Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Mesta AS skal drifte og vedlikeholde elektro i alle tunnelene på riksveinettet i Innlandet og Øvre Romerike. I tillegg skal de sørge for drift og vedlikehold av signalanlegg, vindvarslingsanlegg og andre elektriske anlegg langs veiene.
Kontrakten har en verdi på 72 millioner kroner. Den gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Mesta skal også drifte og vedlikeholde alt av veielektro langs riksveinettet i Buskerud for Statens vegvesen i samme periode.
Mesta AS vant elektrokontrakten i Innlandet og Øvre Rmerike på bakgrunn av laveste pris, som var tildelingskriteriet i denne konkurransen.
– Mesta hadde denne elektrokontrakten for Oppland tidligere, frem til 2020. Siden den gangen har kontrakten økt betydelig i antall tunneler og omfang. Vi ser frem til et godt samarbeid med Mesta igjen, sier prosjektleder for elektro, Lars Magnar Allergodt, i Statens vegvesen.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europaveier i Innlandet og Øvre Romerike, som utgjør totalt cirka 1 730 kilometer vei.
Kontraktsområdet går gjennom 51 kommuner og gjelder disse strekningene:
Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg:
Forrige uke gjennomførte Skatteetaten sammen med Statens Vegvesen og politiet felles kontroll av transportbransjen. I løpet av to kontrolldøgn ble om lag 400 kjøretøy kontrollert. Både tunge og lette kjøretøy ble stoppet ved trafikkstasjoner og langs veien på Jessheim og i Drammensområdet.
– Transport er en bransje med risiko for arbeidslivskriminalitet, der også skatte- og avgiftskriminalitet gjerne er en del av bildet, slik vi tidligere har erfart i varebilsegmentet. Vi ønsket å utvide vår eksisterende kunnskap med å gjennomføre kontroller gjennom hele døgnet for å se på etterlevelsen, sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten.
Skatteetatens Skattepatrulje er mobile kontroll-team over hele landet. Deres oppdrag er å kontrollere, veilede og bygge kunnskap om ulike bransjer med mål om å redusere handlingsrom for useriøse aktører og avdekke brudd på skatte- og avgiftsregelverket.
Under transportkontrollene kontrollerte Skatteetaten til sammen 140 virksomheter og avdekket flere grove regelverksbrudd, deriblant flere virksomheter som ikke var registrert inn i merverdiavgiftsregisteret. Kontrollen avdekket også en rekke personer i arbeid, som det ikke er sendt inn fullstendige opplysninger på via a-melding. I tillegg påtraff etaten flere i arbeid, som ikke var registrert med et ansettelsesforhold, der flere av disse mottok ulike ytelser fra Nav.
– Det er alvorlig at vi avdekker slike grove og bevisste brudd på regelverket, der enkeltaktører forsøker å unndra seg skatter og avgifter på bekostning av fellesskapet. Vi har flere aktører vi vil følge opp i ettertid – også sammen med Nav. Vi finner både sjåfører og «hjelpemenn» på ytelser som ikke er registrert i noe arbeidsforhold, her kan det være risiko for at de melker systemet i begge ender, sier Nilsen.
Skatteetaten sikret innbetaling av utestående skatte- og avgiftskrav på i overkant av 1,3 millioner. Vi har også kontaktet flere oppdragsgivere, der transportøren har utestående skatt eller avgiftskrav, for å sikre dekning av forfalte krav. Skatteetaten har også anledning til å gjøre løyvegarantier gjeldene og få utbetalt garantibeløpet, i tilfeller der transportøren skylder penger. I etterkant av kontrollene har enkelte fått varsel om dette.
Det ble også gjort kontroller rundt bruken av utenlandsregistrerte kjøretøy og kontroll av «farget diesel» som er avgiftsfri, her ble ikke avdekket regelbrudd.
Statens vegvesen jobber for å bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter, og har en nullvisjon for hardt skadde eller drepte i trafikken. Under kontrollene gjennomførte Vegvesenet kontroll av kjøre- og hviletid, beltebruk, overlast, og kabotasje. Dette medførte en rekke reaksjoner for både lette og tunge kjøretøy.
– To kjøretøy fikk 60 000 i gebyr under kontrollen, en for brudd på kabotasjeregelverket og en for manglende godstransportløyve. For å sikre like konkurransevilkår i bransjen, er det viktig for oss at vi avdekker slike forhold, sier Bjørn Uno Rogneby i Statens vegvesen.
Lokalt politi fra Sør Øst, og Øst politidistrikt bidro med å stanse kjøretøy, som kunne være av interesse for Skatteetaten.
– Det er stor gevinst i at etatene kan samarbeide på denne måten, da skaper vi gode relasjoner. Det å lære av hverandre både hvordan vi tilnærmer oss de som kontrolleres og i ettertid dele erfaringer gir verdi og bidrar til økt forståelse og kompetanse på tvers, sier Jan Dystland, seksjonsleder for patruljeseksjonen ved Drammen politistasjon.
Utrykningspolitiet kontrollerte 333 lette kjøretøy og 45 tunge kjøretøy. Det resulterte blant annet i tre førerkortbeslag, 10 forenklede forelegg for fart og en anmeldelse.
– Denne type samarbeidskontroller, som går på tvers av flere etater, gjør at vi får gjennomført en mye mer effektiv kontroll. Da får vi mulighet til å sjekke flere forhold på kort tid, siden vi er ute på veien med mange ressurser og mye kompetanse, sier assisterende distriktsleder i UP-distrikt D1 Øst, Geir Morten Bjerkvold.
Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet jobbet med å finne tiltak som kan bedre trafikkflyten i vest etter stengingen av Ring 1 – uten at trafikken inn mot Oslo sentrum og i Operatunnelen blir uforsvarlig stor. Det er blant annet gjort en omfattende vurdering av muligheten for å etablere et tungtrafikkfelt på E18 for buss og lastebil over 7,5 tonn.
– Basert på vurderingen som er gjort foreslår Vegvesenet å etablere tungtrafikkfelt på den 3 kilometer lange strekningen påE18 mellom Asker–Holmen, noe som vil gi en betydelig fremkommelighetsforbedring for tungtrafikken på denne strekningen. Hensynet til trafikksikkerhet må veie tyngst, og vegvesenet anbefaler ikke et tilsvarende tungtrafikkfelt mellom Holmen og Slependen, da eksisterende kollektivfelt der er for smalt. I stedet foreslås det å teste ut samkjøring for elbil med minst to passasjerer på den 3,4 kilometer lange strekningen fra Holmen inn mot Sandvika, sier Nygård.
I tungtrafikkfeltet mellom Asker og Holmen vil hastigheten bli skiltet ned fra 90 til 60 kilometer per time i morgenrushet (06–10 på hverdager) og til 80 kilometer per time ellers på døgnet. Frem til variable fartsgrenseskilt kan settes opp, vil Vegvesenet midlertidig sette opp faste fartsgrenseskilt.
Forslagene til tungtrafikkfelt Asker–Holmen og samkjøringsfelt Holmen–Sandvika vil bli sendt på høring så snart som mulig etter påske. De nye kjørefeltene vil åpnes for trafikk i løpet av sommeren 2025.
Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel og Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS signerte kontrakten 8. april på Mestas anlegg på Kløfta.
– Vi gleder oss til et godt samarbeid med Mesta AS for at trafikantene på våre fylkesveier skal komme raskere frem og tryggere hjem, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Oppdraget omfatter drifts- og vedlikehold på fylkesveier og gang- og sykkelveier på fylkesvei med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner. Det er i Jevnaker, Lunner, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og deler av Nittedal, Eidsvoll, Ullensaker, Lillestrøm og Nes kommuner.
– Vi er veldig glade for å jobbe med Akershus fylkeskommune, og bidra til god drift og godt vedlikehold på viktige veinett i Akershus, sier Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. August 2030. Kontraktssummer er på 518 883 824 kroner.
Kontrakten omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, mindre vedlikeholdsoppgaver og utbedringer på veinettet. Oppdraget omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet.
Her finner du oversikt over veiene som Mesta AS skal drifte og vedlikeholde.
Norconsult skal prosjektere utskiftning av eksisterende kontaktledningsanlegg på strekningene Aker–Lillestrøm og Jessheim–Eidsvoll. Oppdraget inkluderer utarbeidelse av tilbudsgrunnlag og arbeidsgrunnlag for utførelsesentreprise.
– Vi er svært fornøyde med å ha tildelt Norconsult dette oppdraget. Med sine solide erfaringer innen fagfeltet og god kjennskap til Banestrekningen er vi trygge på ett godt samarbeid og resultat for den kommende fornyelsen, sier Anna Liisa Upsal, prosjektleder i Bane NOR.
Det skal prosjekteres nær 36 kilometer med nytt KL-anlegg som skal bygges på strekninger som er i full drift med høy togtrafikk.
Strekningen Aker–Lillestrøm er en strekning med dobbeltspor på cirka 12 kilometer i tettbebygde strøk med tette grensesnitt, overgangsbruer, høyspentkrysninger og annen infrastruktur. Jessheim–Eidsvoll er en enkeltsporet strekning på 23,5 kilometer gjennom landbruksområder, der det er antatt utfordringer med grunnforholdene. Tett koordinering mellom kontaktledningsfaget, fundamentberegninger og geoteknikk er blant suksesskriteriene i oppdraget.
Norconsult skal leverer alle prosjekteringsfagene i oppdraget, inkludert laserskanning og innmålinger. Sikker Bane AS leverer hovedsikkerhetsvakter til innmålinger og befaringer.
Kristian Aunaas, divisjonsdirektør Samferdsel i Norconsult. Foto: Norconsult
– Vi har allerede satt oss godt inn i problemstillingen og oppdraget gir oss mulighet til å utvikle Norges beste kontaktledningsmiljø. Vi har som mål å utvikle prosjekteringen i dette oppdraget og ta et nytt steg for at Bane NOR lykkes med sitt mål om å utvikle ny teknologi for å få mer bane for pengene, sier Kristian Aunaas, divisjonsdirektør Samferdsel i Norconsult.
Oppdraget Norconsult er tildelt er en viktig del av en planlagt oppgradering av Hovedbanen, en oppgradering som skal bidra til færre feil og forsinkelser på viktige strekninger. I tillegg står gjenbruks- og bærekraftsvurderinger sentralt innledningsvis i oppdraget.
Norconsult er langt fremme på digitalisering for å gjennomføre kontaktledningsprosjekteringen på en effektiv og sikker måte. Prosjekteringsoppdraget startet i februar 2025 og vil pågå til 2026, med opsjon på oppfølging i byggetid.
Arbeidet med å sikre E6 i det svært krevende og skredutsatte området i Rosten etter steinskredet som gikk over vegen 31. mars, er ferdig.
E6 forbi skredstedet var først helt stengt i fire dager. Siden 4. april har veien vært åpen i ett felt mens sikringsarbeidet i fjellskjæringen og i terrenget over skjæringa, har pågått.
Over fjellskjæringen er en 800 tonn tung steinblokk blitt boltet fast med 20 seks til ni meter lange bolter. I tillegg er selve fjellskjæringen sikret med bolter.
På grunn av det bratte og vanskelig tilgjengelige terrenget i Rosten, er det meste av arbeidet gjort med håndholdt utstyr.
– Jeg vil berømme vår entreprenør og våre egne folk på stedet for god planlegging og effektivt gjennomført arbeid. Det gjør at vi nå kan åpne veien for full trafikk igjen snaue to uker etter det store skredet, og før påske, sier seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth.
Det er Stian Brenden Maskinservice AS og deres underentreprenør RG Fjellsikring som har utført arbeidet for Statens vegvesen.
Siste finpuss før E6 i Rosten åpner for normal toveistrafikk fredag formiddag, er å legge ny asfalt der steinblokkene traff og skadet veibanen.
Mandag denne uken var en ekspertgruppe på befaring i Rosten.
Ekspertgruppen skal se etter årsakssammenhenger til skredet og foreslå tiltak som reduserer risikoen for tilsvarende skred. De skal levere sin rapport innen 31. august.
Ekspertgruppen ledes av professor emeritus i ingeniørgeologi, dr. ing. Bjørn Nilsen. Han er tilknyttet institutt for geovitenskap ved NTNU.
Arbeidet omfattar reinsking og sikring av fjellskjeringar og montering av fleire steinspranggjerder ved dei framtidige anleggsområda for ny veg og bane mellom Arna og Stanghelle.
Prosjektdirektør i Statens vegvesen, Kjartan Johan Hove og prosjektdirektør i Bane NOR, Eirik Harding Hansen, signerte kontrakten på vegne av Fellesprosjektet.
Skredsikringa er avgjerande for tryggleiken i områda der det seinare skal utførast sprengingsarbeid for nye tunnelar til veg og jernbane.
– Dette er startskotet for arbeidet med dei framtidige anleggsområda for ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle, og vi ser fram til at arbeidet kjem i gang, seier Hove
Harding Hansen gler seg òg over at arbeidet med å skredsikre anleggsområda no startar.
– Med denne kontrakten sikrar vi tryggleiken i anleggsfasen når vi seinare skal i gang med å byggje tunnelane.
Arbeidet er berekna å ta om lag eitt år, og skal etter planen starte om ein månads tid, i byrjinga av mai. Områda det skal arbeidast i ligg over framtidige tunnelar for veg og bane på fire stader i Vaksdal, ein stad på Stanghelle og eit område på Helle.
Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er ferdig regulert, og regjeringa sendte førre veke fram proposisjon for finansiering av prosjektet til Stortinget.
Dersom Stortinget sluttar seg til regjeringas forslag er det venta at den første store entreprisen kan kome i gang i 2026.
– Sen påske gjør kanskje at flere enn vanlig vil velge påskeferie i lavlandet eller ved sjøen, heller enn på fjellet. Men én ting er sikkert, påsketrafikk blir det uansett. Og da er det viktig å smøre seg med tålmodighet, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Hun oppfordrer til å stresse ned og ta transportetappen som en tur:
– Legg inn god tid til pauser med beinstrekk og frisk luft underveis. Det gjør det enklere for sjåføren å holde seg skjerpet, og gjør turen tryggere for alle. Det kan også være lurt å bytte sjåfør underveis, sier Ranes.
– Som sjåfør er det viktig at du holder oppmerksomheten der den skal være, det vil si på veien. Legg mobilen helt bort, og be medpassasjerer om hjelp til å justere lyden på radioen, stille inn GPS-en, eller å sjekke Vegvesen trafikk-appen for oppdateringer langs kjøreruta, inklusive eventuelle fjelloverganger, oppfordrer, oppfordrer Ranes.
Hun minner om Vegvesenets kanskje aller viktigste råd, som gjelder hele året, ikke bare i påsketrafikken:
– Å kjøre er det eneste du skal gjøre!
At påsken kommer sent, betyr også flere «sesongtrafikanter» langs veiene:
– MC-sesongen er allerede godt i gang flere steder i landet, og førerne er gjerne litt «smårustne» etter en lang vinter. Det betyr at både MC-førerne selv og andre trafikanter bør være ekstra oppmerksomme, anbefaler Ranes.
Det er også mange som benytter påsken til årets første tur med bobilen eller campingvogna. I tillegg blir det også flere myke trafikanter som gående og syklister ut på veiene, etter hvert som temperaturene stiger og vårsola får ordentlig tak.
Trafikktall for påsketrafikken de siste årene viser at det er størst forsinkelse på veiene onsdag i påskeuka, med 1. påskedag som en god nummer to. Begge dagene er det størst trafikk midt på dagen, rundt kl. 12-14. På fredag før palmesøndag er trafikkmønsteret derimot veldig likt som på en helt vanlig fredag.
Det kan være lurt å ta noen forbehold:
– Vurder om du kan kjøre tidlig eller sent på dagen, eller unngå dagene med størst forsinkelser hvis du kan, oppfordrer Ranes. Men hun minner samtidig om at vær- og føreforhold og andre hendelser kan påvirke trafikksituasjonen lokalt.
Forsinkelsene oppstår rundt de største byene og på de mest populære strekningene i Sør-Norge, mens tallene viser at det ikke er forsinkelser i Nord-Norge i forbindelse med påsketrafikken.
I Nord-Norge er det fortsatt vinterlige forhold, ikke bare på fjellet, men også i lavlandet. Veier kan bli stengt eller kolonnekjørt på kort varsel på grunn av krevende værforhold. Sørg for å være godt forberedt, med full tank eller fullt batteri og med ekstra klær, mat og drikke i bilen.
– Start med å planlegge turen på www.vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk. I appen kan du også få varsel direkte på telefonen, hvis det skjer noe viktig på din kjørerute eller i ditt område. Da er du alltid oppdatert, men overlat til passasjerene å følge med på disse meldingene, tipser Ranes.
Statens vegvesen har også flere sanntidstjenester for trafikkinformasjon som kan være nyttige i påsken, for eksempel:
– Følg Vegvesenets trafikkvettregler, så ligger alt til rette for både en trafikksikker og forutsigbar påsketur, oppsummerer Ranes, og ønsker samtidig alle en riktig god påske!
– Vi gjorde en feil, og det tar vi konsekvensen av. I forbindelse med at vi utbedret sideterrenget til E75 i Nesseby, fjernet vi det som viste seg å være en samisk offerstein, sier seksjonsleder Knut Øvervoll i Statens vegvesen.
Det var Sametinget som anmeldte Statens vegvesen etter at det kom frem at offersteinen Noaidek var blitt knust og fjernet da Vegvesenet skulle øke sikten og hindre snøfokk ved Veašenjárga – Hammernes i Nesseby kommune.
– Under planleggingen sjekket vi med kulturminnesøk og kulturminnedatabasen Askeladden, så vi var i god tro. Vi har ikke vært presise nok i vår beskrivelse av tiltaket da vi søkte om godkjenning fra kommunen, Finnmarkseiendommen og grunneier. Noen kulturminner er heller ikke registrert i de offentlige registrene, så vi burde i tillegg ha tatt kontakt med Sametinget og fylkeskommunen, før vi startet arbeidet, erkjenner Øvervoll.
– Det er vår feil som byggherre at offersteinen ble fjernet. Entreprenøren som utførte arbeidet, har ingen skyld i dette.
I Nord-Norge, og særlig i Finnmark, er det svært mange fredede kulturminner. Seksjonslederen innrømmer at det kan være krevende å holde oversikt over sideterrenget når man skal drifte 1300 kilometer riksvei, bare i Finnmark.
At offersteinen ved Hammernes bru ble fjernet, viser at Vegvesenet ikke har hatt gode nok rutiner.
– Vi har tatt initiativ til en kartlegging og kvalitetssikring av kulturminner langs hele riksveinettet i Nord-Norge. Eksisterende registreringer og restriksjoner for tiltak nær kulturminner er lagt inn i vårt kartsystem som brukes av de som planlegger og utfører arbeid på og langs veinettet, sier seksjonslederen.
Statens vegvesen har samarbeidet tett med kulturminnemyndighetene i landsdelen i dette arbeidet.
I samme periode gjorde Statens vegvesen også en annen feil knyttet til kulturminner i Finnmark. For å bedre trafikksikkerheten på E69 ved Fástanjárga – Molvikneset i Porsanger, ble det sommeren 2023 tatt ut stein og fylt på nedsiden av veien. Her ble steinen lagt over en fredet steinalderboplass. Til sommeren vil Vegvesenet gjøre sitt beste for å fjerne steinfyllingen på stedet.
– Rutinene våre har vært for dårlige, men vi har tro på at vi ikke har gjort varig skade på kulturminnet på Molvikneset. Vi vil sammen med fylkeskommunen finne ut hvordan vi skal utføre arbeidet med å fjerne fyllingen. Vi kan ikke bare kjøre på med gravemaskin og dumper og fjerne steinen, dette er verdifulle og sårbare kulturminner, sier Øvervoll.
– Men offersteinen i Nesseby er borte for alltid. Kan Statens vegvesen love at dette ikke skal skje igjen?
– Å ødelegge eller skade kulturminner er alvorlig. Den omfattende kartleggingen og endringen av rutinene vi nå har gjort, er nettopp fordi vi sterkt ønsker å unngå slike hendelser i fremtiden, sier Knut Øvervoll.
Så snart telen er ute av bakken kan årets asfaltsesong starte. I år planlegger Statens vegvesen å legge asfalt til en verdi av om lag 1400 millioner kroner på våre riks- og europaveier. Arbeidet gjennomføres gjennom 24 kontrakter inngått med fem ulike entreprenører.
Starten på asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men starter som regel rett etter påske når telen er ute av bakken.
Kart med oversikt over strekningene Statens vegvesen skal asfaltere i 2025 ser du her.
– Et sikkert vårtegn i transportsektoren er nylagt asfalt. Dette er et viktig tiltak vi gjør hvert år for å blant annet reparere slitasje og skader på veiene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
– Å prioritere drift og vedlikehold betyr bedre trafikksikkerhet, sikrer trygg fremkommelighet på veiene våre, og forlenger levetiden på veinettet. I år skal Statens vegvesen asfaltere 700 kilometer med riksvei. Dette er vedlikehold satt i system, og helt i tråd med regjeringens ønske om å ta vare på det vi har, legger han til.
Nå som asfaltsesongen straks er i gang flere steder i landet, er det flere menn og kvinner som skal ha veien som sin arbeidsplass. Statens vegvesen kommer med en klar oppfordring til trafikanter til å tenke på sikkerheten til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene som nå skal på jobb langs veiene.
– Hvert år oppstår det dessverre trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet. Vi ber alle trafikanter om å ta det med ro og vise hensyn til de som jobber langs veiene. De er på jobb for oss alle, oppfordrer Lunaas.
Det meste av asfaltarbeidet foregår på natten når det er minst trafikk langs veiene.
De siste årene har Statens vegvesen stilt klima- og miljøkrav i sine asfaltkontrakter, og CO2-utslipp har blitt vektlagt ved tildeling av kontraktene. Asfaltentreprenørene i Norge har fulgt opp, og resultatet er at Norge nå er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesens har halvert CO2-utslippene siden 2020, og har som videre mål å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030.
Men ønsker du asfaltkontrakt med Statens vegvesen i årene som kommer, må du også dokumentere at asfalten har lang levetid.
– Vi har i flere pilotkontrakter lagt vekt på asfaltens egenskaper og kvalitet. Når vi får asfalt som varer lengre, er dette positivt både for klima og miljø og kostnadene, sier Lunaas.
Entreprenørene kan selv velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.
– Sammen med bransjen jobber vi for å forlenge asfaltens levetid. I disse kontraktene får vi god nytte av entreprenørenes kunnskap og erfaring, og resultatet er et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas.
Statens vegvesen har utarbeida forslag til statleg reguleringsplan for E39 Ådland-Svegatjørn, også kjent som Stord-Os eller Hordfast. Reguleringsplanforslaget er truleg Statens vegvesen sin mest omfattande reguleringsplan nokon gang, med over 7000 sider.
Strekningen E39 Ådland-Svegatjørn er i gjeldande Nasjonal transportplan omtalt i utviklingsporteføljen, som det ikkje er rom for å realisere innanfor NTP-perioden 2025-2036. Samstundes vart Statens vegvesen bedt om å ferdigstilla reguleringsplanen for prosjektet. Dette vil gje det beste grunnlaget for å vurdere prosjektet ved en seinare rullering av porteføljen når handlingsrommet tillet det.
Forslaget til reguleringsplan gjeld ny 55 km ny veg. Vegen er planlagd som ein ferjefri, firefelts veg med fartsgrense på 100 km/t. Ny veg skal erstatta fleire ferjesamband, mellom anna Halhjem-Sandvikvåg. Planen inneheld det som kan bli den lengste brua i Noreg, og verdas lengste flytebru.
Til saman vert det foreslått å byggje fem toplanskryss, fem store bruer, fem til sju tunnelar og 30–32 kilometer med veg i dagen.
Tolaupstunnellar:
Bruer over 300 meter:
– Ny veg vil vere eit viktig bidrag for å binde regionen Stavanger-Bergen tettare saman til ein bu- og arbeidsregion. Reguleringsplanen bygger på kommunedelplan som var vedtatt i 2019, der korridor for ny E39 vart avklart, forklarar Kjartan Hove, prosjektdirektør i Statens vegvesen sin utbyggingsdivisjon.
Som ein del av arbeidet har Statens vegvesen utarbeid ein rapport for å sjå på mogleg redusert vegstandard. Både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, smalare 4-feltsvegveg og 2/3-feltsveg er belyst for å få fram konsekvensar for mellom anna kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerheit og andre miljøtema.
– Statens vegvesen har utarbeidd reguleringsplanen i samsvar med konklusjonen i denne rapporten og lagt vegstandard H3 med fartsgrense 100 km/t til grunn, forklarar Hove. I vedtatt kommunedelplan var det forutsett vegstandard H3 og 110 km/t i samsvar med den vegstandarden som var gjeldande på det tidspunktet. Reguleringsplanen har eigen rapport med ei samla vurdering av konsekvensar for naturmangfald.
Vegdirektoratet har godkjent nytt styringsmål for prosjektet på 53 720 millionar kroner (2023-kroner). Opprinneleg styringsmål omrekna til 2023-kroner var 46 294 millionar. Det er fleire årsaker til kostnadsauken. Mellom anna planskilt kryss ved Kolskogen mangla i KDP-anslag, underestimerte kostnader for grunnerverv og støytiltak, endra krav på vegbreidde frå 20 til 21,5 meter, einingsprisane er gått vesentleg opp samanlikna med førre planfase og at reguleringsplanen synleggjer nødvendige løysningar på eit detaljnivå for å gjennomføre prosjektet, noko som gjer at omfanget av kryssløysingar, sekundærveger med meir har auka.
Det er gjennomført ei rekke kostnadsreduserande tiltak i arbeidet med reguleringsplanforslaget. Blant anna er omfanget av spesielt tunnelar, men også bruer i linja redusert.
Desse er erstatta med veg i dagen som har lågare løpemeterpris. Ut frå kost-/nyttevurdering og fordi det gav reduksjon i arealbeslag, godkjende Vegdirektøren å omarbeide reguleringsplanen til firefelts motorveg med fartsgrense 100 km/t.
– Dei kostnadsreduserande tiltaka som er gjennomførte har ei samla innsparing på 1,5 mrd. kr. Utan desse tiltaka ville anslått kostnad på prosjektet auka enda meir frå førre plan, forklarar Kjartan Hove.
For å få ut nytteverdien av prosjektet må heile strekninga frå Svegatjørn til Agdesteinkrysset byggast samla. Den høge nytteverdien av prosjektet er blant anna eit resultat av at fleire ferjestrekningar bli lagt ned og reisetida blir vesentleg redusert frå rundt 90 til rundt 30 minuttar.
– Vi tilrår Samferdselsdepartementet å sende reguleringsplanforslaget til Kommunal- og distriktsdepartementet for vedtak om høyring og offentleg ettersyn. I så fall legg vi deretter opp til å halde folkemøte og opne kontordagar i dei tre kommunane i samband med høyringa, fortel Kjartan Hove i Statens vegvesen.
Relevante dokument til reguleringsplanen kan ein finne på Statens vegvesen sine nettsider.
Dette er en kronikk av Guro Ranes avdelingsdirektør for trafikksikkerhet, Statens vegvesen. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Ironisk nok stresser vi for å rekke roen på fjellet eller ved sjøen – og noen har kanskje jobbet hardt og fort for å rekke avreise. Men husk at du også skal hjem igjen!
Hvert år går det liv tapt i utfartshelger og vi har for mange hardt skadd i trafikken når flere samtidig skal ferdes til fjell og sjø. I årets påsketrafikk vil vi ha null!
Vi går for null i årets påsketrafikk.
God påske!
SE BLADARKIV