Trønderbanen skal gis økt kapasitet. Det betyr blant annet to tog i timen mellom Melhus og Stjørdal. Da trengs nye krysningsspor. Det er tre av 20 prosjekter Bane NOR har startet på banen mellom Støren og Steinkjer.

De nye krysningssporene bygges av Infrakraft ved Alstad i Stjørdal kommune og Nesvatnet og Østborg i Levanger kommune. Der kan tog på opp til 600 meter passere hverandre.

Dårlig grunnforhold

Grunnforholdene ved Alstad, Nesvatnet og Østborg er dårlige. For å sikre stabil grunn skal området forbedres med kalksementpeler før de nye sporene bygges.

– Bane NOR har satt krav til overvåking av grunnarbeidene som vi utfører før vi bygger de nye krysningssporene. Samtidig er vi avhengig av kunnskap om det som skjer nede i bakken. Det gir oss økt trygghet, sier Aune.

Automatisk varsling

Cautus Geo har satt ned flere titalls poretrykksmålere på områdene hvor de nye krysningssporene kommer.

– Det betyr at grunnen overvåkes kontinuerlig og automatisk. Det er etablert grenseverdier som utløser automatisk varsling (alarm) om forholdene i grunnen endrer seg, sier geolog Sigmund Brekke Langelid som leder feltavdelingen i Cautus Geo.

– Kunnskap om forholdene underveis i prosjektet gir trygghet, sier Aune.

Overvåkingen av grunnen startet før grunnarbeidene og skal fortsette til arbeidet er ferdigstilt.

Ferdig i 2029

Effektiviseringsarbeidene på Trønderbanen skal avsluttes i 2029. Da er alle prosjektene ferdig. Krysningssporene blir ferdig tidligere.

– Vi skal overlevere vårt prosjekt 1. november 2027, sier Aune.

Arbeidene er startet. Grunnstabilisering pågår.

– Nå jobber vi på to testfelt, sier Aune.

Sprengstein har truffet biler som befant seg i innkjøringsfeltet mot billettbodene til ferjene.

– Arbeidet ble umiddelbart stanset i tråd med etablerte rutiner, og det er satt i gang undersøkelser for å kartlegge årsaken.

– Vi jobber nå med å gjennomgå hendelsesforløpet og har iverksatt nødvendige tiltak, melder Statens vegvesen.

Statens vegvesen er i gang med å rive Bjørumdammen, som i over 150 år har vært til hinder for oppvandring av laks og sjøørret i Sandvikselva. Når dammen er fjernet åpnes ni nye kilometer med elv, og gir tilgang til omtrent 24 kilometer med laks – og sjøørettførende elvestrekning.

Den øvre delen av elven, som nå blir tilgjengelig, ligger innenfor Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat. Her er naturen nærmest urørt, med intakt kantvegetasjon og naturlige gyte- og oppvekstområder for fisk. Dette gjør området ideelt til å styrke den naturlige rekrutteringen av laks og sjøørret i Sandvikselva, som allerede er en av de viktigste laks- og sjøørretselvene i Indre Oslofjord. Gjenåpningen av elven markerer en viktig og historisk milepæl for både vassdraget og fisken i elven.

Et viktig tiltak for laks og sjøørret

– Å tilrettelegge for fiskens vandring er et av de viktigste tiltakene for å nå de nasjonale målene om å restaurere 15 prosent av de forringede vassdragene i Norge innen 2030, forteller Ole Jørgen Sæves som er Ytre Miljø-koordinator i Statens vegvesen.

– Nå kan laks og sjøørret igjen vandre fritt oppover elven til gyteplasser som tidligere har vært utilgjengelige. Dette vil styrke den naturlige rekrutteringen av bestanden og det biologiske mangfoldet i området. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på atlanterhavslaksen, men til tross for dette har tilbakegangen vært så stor at den nå står som "nært truet" på den norske rødlistet. I tillegg sliter bestandene av sjøørret i store deler av landet, og som følge av dette er det blitt innført strenge begrensninger på fisket de senere årene. Mange mener at sjøørreten er en av de viktigste indikatorartene for tilstanden i Oslofjorden. Gjenåpningen av den øvre delen av Sandvikselva vil trolig føre til at vi får styrket den naturlige rekrutteringen av laks og sjøørret på sikt. Dette er gode nyheter, både for fisken og for de som ønsker å fiske i Sandviksvassdraget i fremtiden, poengterer Sæves.

Fisken får nesten dobbelt så lang elv

Bjørumdammen ble i sin tid bygget for å holde tilbake trestokker i elva og sørge for jevn tilgang på tømmer for Bjørum sag. Samtidig blokkerte dammen for laks og sjøørret, som dermed ikke kom seg videre oppover i vassdraget. Sagbruket har vært nedlagt i mange år, men dammen har stått igjen. Det finnes fortsatt folk i området som husker både driften av saga og aktiviteten ved dammen.

Gjennom mange år har dammen fylt seg opp med naturlige sedimenter, som elven har ført med seg. Store mengder av disse sedimentene er nå tatt ut. Det var knyttet stor spenning til om det var et naturlig vandringshinder under disse sedimentene. Det var derfor gledelig da det ble oppdaget at det ikke fantes noe vandringshinder under sedimentene. I dag kan fisken vandre omtrent 15 kilometer opp fra Sandvikselvas utløp i fjorden og opp til Bjørumdammen. Når dammen nå fjernes, åpnes ytterligere ni kilometer av Sandvikselva, slik at elva blir «hel» og til sammen vil gi rundt 24 kilometer med elvestrekning som laks og sjøørret kan boltre seg i.

Restaurering av natur stadig mer viktig

Rivingen av Bjørumdammen er et av miljøtiltakene i forbindelse med utbyggingsprosjektet E16 Bjørum–Skaret, og et viktig grep for å føre naturen tilbake til det opprinnelige elvelandskapet.

– Når vi jobber i og ved vassdrag er vi underlagt strenge føringer både etter naturmangfoldloven og vannforskriften. For å få lov til å rive dammen måtte vi blant annet ha konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt tillatelse fra Statsforvalteren til å ta ut massene og arbeide inne i naturreservatet, forklarer Sæves.

Dammen tilfredsstiller ikke dagens krav til stabilitet etter damsikkerhetsforskriften, så rivingen øker også sikkerheten for turgåere i det populære friluftsområdet. Observante turgåere har allerede sett skilting om at Vegvesenet er i gang med å rive Bjørumdammen.

Statens vegvesen har som et definert bærekraftsmål å ta vare på naturen og ha null nettotap av biologisk mangfold. Fjerningen av Bjørumdammen er et viktig bidrag for å nå disse målene, samt for å oppfylle målet om å restaurere 15 prosent av landets vassdrag innen 2030, slik det står i Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030.

Det er sjelden at dammer i Norge fjernes for å bedre fiskens vandringsmuligheter, og derfor har Statens vegvesen hatt tett samarbeid med Bærum kommune, NVE og Statsforvalteren i denne saken.

– De ni nye kilometerne som nå åpnes for fiskevandring ligger inne i et landskapsvernområde og er derfor minimalt påvirket av menneskelige aktivitet, noe som står i sterk kontrast til de nedre delene av Sandvikselva. Her oppe får elva flyte fritt og forme seg på sin egen naturlige måte. Naturen rundt, med naturlige elvebredder og frodig kantvegetasjon, gir perfekte leveområder for laks og ørret i ulike størrelser. Det er en ekte perle og et fantastisk område som fisken nå får tilgang til, sier Sæves.

Tiltak for å beskytte vannkvaliteten

På grunn av manglende vedlikehold av tappelukene i dammen har det bygget seg opp sedimenter foran damkrona. Nå som dammen skal rives, må en del av disse massene fjernes for at arbeidet skal kunne gjennomføres trygt. Arbeidene gjøres hovedsakelig med gravemaskin. Prøvetaking viser at sedimentene ikke er forurenset, noe som betyr at massene kan gjenbrukes og gi en mer positiv miljøgevinst.

De øverste 1–2 meterne av massene i dammen består hovedsakelig av lettoppløselig, organisk materiale. Under dette laget finnes fin sand og småstein som er avsatt fra elva over tid. For å hindre at store mengder partikler spres nedover vassdraget og tetter gyteområder eller andre viktige habitat for fisk, er det etablert flere fangdammer for sedimenter nedstrøms dammen. Fangdammene tømmes jevnlig ved behov.

Det er også installert måleutstyr som kontinuerlig overvåker sedimenttransporten. Dersom nivåene overstiger fastsatte grenseverdier, varsles maskinføreren umiddelbart, og arbeidet i dammen stanses. Aktiviteten kan da først starte opp igjen når sedimentnivået i elva igjen er innenfor akseptable verdier. Disse tiltakene skal beskytte vannkvaliteten mens arbeidet pågår.

Vegvesenet har også, i forbindelse med den nye vegutbyggingen, jevnlig kartlagt den økologiske tilstanden i elva nedenfor dammen. Denne kartleggingen vil fortsette også etter at tiltaket med Bjørumdammen er ferdigstilt for å sikre god informasjon om hvordan elva påvirkes.

– Vi har som mål å levere et prosjekt som ivaretar både sikkerhet, miljøhensyn og lokal verdiskaping. Fjerningen av dammen vil naturlig nok føre til økt sedimenttransport nedover elva. Det er foreløpig for tidlig å si nøyaktig hvordan vassdraget vil tilpasse seg endringene etter at dammen er fjernet, og vi vil derfor følge utviklingen nøye i tiden som kommer. Det vi vet, er at sedimenttransporten vil være noe høyere enn normalt en periode. Dette kan føre til noe mindre gunstige forhold i elva nedstrøms på kort sikt, men på lengre sikt vil fisk og annet liv få en mer naturlig elv tilbake, og samtidig nyte godt av at nye gyte- og oppvekstområder umiddelbart blir tilgjengelige ovenfor dammen, forklarer Sæves.

– Når Bjørumdammen er borte, åpnes nye muligheter for friluftsliv og naturopplevelser langs øvre del av Sandvikselva. Turgåere, fiskere og naturentusiaster kan allerede i løpet av høsten få muligheten til å observere gytende laks og sjøørret i naturreservatet, og få oppleve elva slik den en gang var, sier han.

Et viktig bidrag til restaurering av Oslofjorden

Rivingen av Bjørumdammen vil legge til rette for økt naturlig rekruttering av både laks og sjøørret, noe som vil gi en mer robust bestand, og på sikt øke mengden av laks og sjøørret i Oslofjorden. Styrking av fiskebestanden i Sandvikselva anses som et svært positivt bidrag til både det marine økosystemet og næringskjeden i fjorden.

– Etter at selve Bjørumdammen er revet, vil fangdammene og området der arbeidene har foregått bli istandsatt. Restaurering av elveløpet og sideområdene vil gi bedre leveområder for insekter, fugler og små dyr, noe som bidrar til økt biologisk mangfold, både lokalt og for økosystemet i Oslofjorden. Mens laksen vanligvis forlater Oslofjorden for å vokse seg stor ute i havet, trives sjøørreten bedre inne i fjordområdene, og regnes derfor også som en viktig indikatorart for tilstanden på fjorden. På sikt kan tiltaket dermed gi positive ringvirkninger for Oslofjorden og bidra til å styrke bestandene av sjøørret, avslutter Sæves.

Arbeidet med rivingen av Bjørumdammen skal etter planen være ferdig til høsten, før gyteperioden for laks og sjøørret i Sandvikselva starter.

I april 2024 inngikk Avinor og Luftfartstilsynet et samarbeid om å etablere Norge som en internasjonal testarena for null- og lavutslipps luftfart. Avinors rolle i dette arbeidet er å legge til rette for infrastrukturen på flyplassene og i luftrommet, herunder ladeinfrastruktur for elfly.

Mye kompetanse innen utvikling av ladeinfrastruktur i Norge

I tillegg til de grunnleggende målene om å gjøre seg viktige erfaringer med null- og lavutslipps luftfartøy under operative forhold, er det også en ambisjon i testarena å åpne muligheter for nærings- og teknologiutvikling i leverandørkjeden.

Etter en anbudskonkurranse med både nasjonale og internasjonale tilbydere, ble det norske selskapet DRiiv Solutions AS fra Grimstad valgt til å utvikle og produsere laderløsningen som nå er ferdig installert på Sola. I Bergen skal det settes opp en mobil ladeløsning, som skal leies ut av Porsgrunn-selskapet Skagerak Mobil Energi AS, og stå klar til de første flygningene mellom Stavanger og Bergen er på vingene tidlig i september.

– Skal vi nå klimamålene våre, må alle sektorer kutte i utslippene sine, også luftfarten. Da trenger vi fremoverlente aktører som Avinor og Driiv Solution AS som i godt samspill legger til rette for å skape en internasjonal testarena for null- og lavutslipps luftfart i Norge. Jeg synes det er veldig imponerende at den første elflyladeren nå er på plass, og at den er produsert her i Norge. Arbeiderparti-regjeringen er tydelige på at grønn teknologiutvikling skal bidra til både utslippskutt og nye grønne jobber. Her viser luftfarten vei. sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Det er et uttalt mål for oss å involvere den norske leverandørindustrien gjennom testarena, og vi er glade for at det var to norske leverandører som nådde til topps. Det finnes mye kompetanse og erfaring innenfor ladeinfrastruktur i Norge, ikke minst fra elbilbransjen, som luftfarten nå kan nyte godt av, sier Karianne Helland-Strand, konserndirektør for bærekraft, konsept- og infrastrukturutvikling i Avinor.

Ladeløsningen er spesialdesignet for prosjektet

Laderen på Sola kan levere 300 kW og er den første av sitt slag som blir levert fra den finske produsenten Kempower. Ladesystemet består av en stor inverter og en liten ladeboks, som er plassert i en underjordisk luke på flyplassen. Når flyet skal lade, åpnes luken og ladekabelen trekkes ut. Luken er spesialdesignet for prosjektet av den irske leverandøren Kent Stainless.

På flyplasser er det strenge regler for avstand mellom fly og objekter på flyplassen. Siden laderen er plassert i en luke, kan fly av ulik størrelse og utforming bruke laderen, og området kan brukes som normalt både under og etter testperioden.

– Vi er utrolig stolt over, som et ungt norsk selskap, å få levere hurtigladeren til Norges første elflyprosjekt på Sola lufthavn. Dette er et viktig steg både for luftfarten og for oss i DRiiV Solutions – hvor vi tar med oss verdifull erfaring fra leveranser av ladeløsninger til personbil, taxi og tungtransport, og nå bringer den inn i luften. Det er inspirerende å få bidra til det grønne skiftet i en ny sektor, sammen med en ambisiøs og fremtidsrettet aktør som Avinor, sier Kristoffer Hurv, daglig leder i DRiiV Solutions.

Avtalen har en varighet på fire år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to
år (1+1). Den gir Mantena og samarbeidspartnerne langsiktighet og
forutsigbarhet i et marked med høy aktivitet og sterk konkurranse.

– At vi er tildelt så mange kontrakter i en så omfattende og profesjonell
anskaffelse, er et solid bevis på at vår kompetanse, kvalitet og evne til
samarbeid virkelig treffer. Vi har levert et sterkt og bærekraftig tilbud sammen
med våre partnere, sier Kari Broberg, styreleder i Mantena.

Resultat av lagarbeid og spesialistkompetanse

Mantena valgte strategisk å ikke by på alle delkontrakter, men ble likevel tildelt
hele 43 av 56 delkontrakter. Mantena ble innstilt som nummer 1 i hele 14 av
dem, og nummer 2 i ytterligere 18. Totalt 34 selskaper meldte interesse for
konkurransen, 33 ble kvalifisert og 31 leverte tilbud.

Delkontraktene knyttet til rådgivningstjenester ble evaluert etter pris (40 prosent),
kompetanse og erfaring (50 prosent) og metodikk (10 prosent), mens kontraktene knyttet til
modifikasjon, reparasjon og overhaling ble evaluert etter tildelingskriteriene
pris (30 prosent), kompetanse og erfaring (40 prosent) og metodikk og fasiliteter (30 prosent).

– Dette er en ekte lagseier. Et stort antall medarbeidere i Mantena, Prose og
Railsupport har bidratt med spesialistkompetanse, prosjektforståelse og
tilbudsarbeid av høy klasse, sier Arne Roland, administrerende direktør i
Mantena.

Et styrket utgangspunkt for videre vekst

Rammeavtalen styrker Mantenas posisjon som en ledende totalleverandør av
tekniske tjenester i jernbanesektoren, og gir et solid utgangspunkt for både
videre vekst og utvikling – faglig og kommersielt.

– Nå ser vi frem til spennende prosjekter for Norske tog som vil bidra til å øke
driftsstabiliteten og bygge fremtidens jernbane, sier Roland.

Disse arbeidene starter ved rundkjøringen for E6/E14, og det skal asfalteres cirka 1,5 kilometer til rundkjøringen ved Ligaardskrysset.

Arbeidene vil pågå hver natt i tidsrommet klokken 22:00-06:00 fra 10. august til 14. august.

Omkjøringsmuligheter vil være skiltet mens arbeidene pågår.

Vær oppmerksom

Statens vegvesen ber om at trafikantene er oppmerksomme på skiltingen. Sikkerheten til trafikantene og arbeiderne er det aller viktigste.

Statens vegvesen legger asfalteringsarbeider til kveld og natt slik at det blir minst mulig til hinder for de som trafikkerer strekningen, men det er ikke til å unngå at det påvirker framkommeligheten når vi gjennomfører slike arbeider og at det kan bli noe støy.

Vi beklager ulempene, men dette er viktige og nødvendige arbeider for både fremkommelighet og trafikksikkerhet, melder Vegvesenet.

Statens vegvesen arrangerer tre egne arrangementer i Samferdselsteltet.

Flere av arrangementer Vegvesenet deltar i blir streamet

Det er mange av arrangementene under uka som blir streamet. Informasjon om dette vil ligge i arrangementslenkene til aktivitetene. Våre 3 hovedarrangement blir streamet fra Samferdselsteltet.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

 

Statens vegvesen skal igjen ha stand på hotellkaia. Der blir det informasjon om de nasjonale turistveiene, droner og bruk av droner i vårt arbeid, ny teknologi og IT, resirkulering av arbeidsklærne våre og selvsagt: Kumlokk vafler! Det blir særlig fokus på MC og trafikksikkerhet på standen i år.

Tidleg tysdag er det venta svært kraftige vindkast frå sørvest, seinare frå vest, på 30-35 meter per sekund. På kysten er det venta liten til full storm. Vinden er venta å vera sterkast tysdag morgon.

Stengde vegar, innstilte ferjer

Vind og bølgjer kan få konsekvensar for trafikken på vegane. Vegar og bruer kan bli stengde på grunn av vindkast, trefall eller andre gjenstandar i vegbana. Ferjer kan bli innstilt. Rekne ekstra tid til transport og køyring, mange reiser vil kunne få lengre reisetid.

Den sterke vinden kan gje høge bølger i fjordstroka, som kan skade infrastruktur i strandsona. Det er også sendt ut gult farevarslel for store nedbørsmengder for det meste av Vestlandet.

Vis aktsemd, vurder om du må reise

– Vi ber trafikantane i dei utsette områda om å vise aktsemd når dei er ute på vegane. Unngå ferdsel på utsette stader, og om naudsynt bør ein vurdera om reisa er naudsynt, seier Stian Rosnes, fungerande leiar på Vegtrafikksentralen Vest.

I år er alle etappene i Arctic Race lagt til Troms fylke.

E6 og riksvei 83, samt en rekke fylkesveier og kommunale veier blir berørt, og vil i perioder på flere timer være helt stengt for trafikk.

Etapper og stengte veier

Rittet går over fire etapper:

Se kart som viser veistengninger for hver etappe (lenke til arctic-race-of-norway.com)

Se kart som viser hele ruten (lenke til arctic-race-of-norway.com)

Merk at enkelte veier blir stengt flere ganger, på ulike etapper.

Alle stengetider er oppgitt av arrangøren. Det er politiet som styrer trafikkavviklingen under rittet. Fremkommelighet for nødetatene er ivaretatt.

Råd til trafikantene: Sjekk trafikkmeldinger og aktiver varsler i Vegvesen trafikk-appen

Mange vil bli berørt av stengningene, både fastboende og turister.

–  Vi oppfordrer de som bor og ferdes i området til å sette seg inn i datoer og stengetidspunkter for aktuelle strekninger, og å tilpasse reiser hvis mulig. Det kan lønne seg å reise før eller etter stengninger, sier Anita Lillevik, kontorsjef på Vegtrafikksentralen nord i Statens vegvesen.

Oppdaterte trafikkmeldinger for Troms får du på vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk.

Som vanlig kan det også skje andre uhell eller hendelser som gjør at veier må stenges utenom de tidspunkter og strekninger som er varslet på forhånd.

– Mitt beste tips er å bruke Vegvesen trafikk-appen og aktivere varsler for ditt område. Da får du de viktigste trafikkmeldingene rett på telefonen – og er alltid oppdatert, sier Lillevik.

Trafikantar må rekne med opptil 30 minutt ventetid mellom kolonnane. Arbeidet på Stanghelle er venta å vere ferdig i løpet av september, og då vil kolonnekøyringa på strekninga verte avslutta.

Årsaka er arbeidet med berg- og skredsikring som Fellesprosjektet Arna–Stanghelle starta opp i mai. No skal ein stor fjellskjering  på Stanghelle reinskast og sikrast. Skjeringa ligg tett  på E16 og det er difor naudsynt å stenge vegen i periodar på inntil 30 minutt. Naboar må rekne med noko støy frå maskinar, helikopter og boring.

Kolonnetider

Sjå vedlegg under for kolonnetider. Vi gjer merksam på at oppgitt forseinking på bussrutene i tabellen kun er berekna med kolonnetider. Andre tilhøve kan påverke om bussen kjem i tide. Reisande bes halde seg oppdatert på busselskapets heimesider eller app.

Kolonnekøyringa vil skje med ledebil. Trafikantar som kjem frå, eller skal til Stanghelle sentrum verte sleppt inn/ut av kolonne.

Arbeid på Vaksdal

Det går og føre seg tilsvarande arbeid på Vaksdal. Områda som skal sikrast her vil ikkje påverke trafikken på E16, men naboar må og her rekne med noko støy frå maskinar, helikopter og boring. Arbeidet på Vaksdal vil etter planen gå føre seg ut året.

– Trikkeskinnene i Pilestredet er så gamle og slitt at de tåler ikke en vinter til. Sporveien er derfor avhengig av å få på plass et midlertidig spor til trikken i Josefines gate som kan brukes frem til oppgraderingen i Pilestredet er ferdig, sier Sporveiens konserndirektør for eiendom og utbygging Margrete Hansen.

Byggingen av det midlertidige trikkesporet i Josefines gate starter med å legge nødvendige kabler og føringsveier fra Josefines gate og noen meter inn i Gustavs gate. Forberedende arbeider skjer denne uken, og i august starter gravearbeidet. Det er planlagt at det midlertidige trikkesporet er ferdig og klar til bruk for trikken på nyåret. Det midlertidige trikkesporet blir fjernet så snart oppgraderingen i Pilestredet er ferdig – etter planen i 2028.

– Det er viktig å få på plass et midlertidig spor for trikken i Josefines gate, slik at kollektivtilbudet til de reisende opprettholdes frem til Pilestredet er ferdig oppgradert. Oppgraderingen i Pilestredet er kritisk viktig og helt avgjørende for å sikre en pålitelig og fremtidsrettet trikketrasé som kan håndtere flere reisende. Mange bruker trikkelinjen via Pilestredet til utdanningsinstitusjoner og Bislett stadion, og trikkelinjen er byens eneste universelt utformede kollektivtilbud til Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Nå ser vi frem til å få det midlertidige trikkesporet på plass i Josefines gate, og går i gang med oppgraderingen i Pilestredet så snart vi får klarsignal for dette, sier Margrete Hansen i Sporveien.

Omfattende oppgradering i Pilestredet

Oppstarten av anleggsarbeidet i Pilestredet er avhengig av trafikkbildet og at Ring 1 er gjenåpnet for trafikk, noe som etter planen skjer i 2027. Samtidig med Sporveiens oppgradering av trikkeinfrastrukturen i Pilestredet, skal Vann- og avløpsetaten skifte ut og rehabilitere nærmere 150 år gamle vannledninger. Det er en stor fordel å samarbeide og utføre flere tiltak samtidig, for å unngå gravearbeider i mange omganger.

I den siste fasen av prosjektet blir det midlertidige trikkesporet i Josefines gate fjernet. Dette vil skje når Pilestredet er ferdig oppgradert i 2028.

Endring av holdeplasser

Når arbeidet starter for fullt i Josefines gate, vil dagens Homansbyen bussholdeplass i Josefines gate flyttes over på andre siden av Hegdehaugsveien. Denne midlertidige bussholdeplassen vil være i bruk inntil oppgraderingen i Pilestredet er ferdig. Mer informasjon om reisetilbudet i byggeperioden fås på Ruter.no eller i Ruter-appen.

Fakta: 10 punkter om hva som skal gjøres

Fakta: De 3 fasene i prosjektet

Fakta: Resultatet når alt er ferdig

Fakta: Hvorfor trikk på midlertidig spor i Josefines gate?

Statens vegvesen har redusert klimautslippene fra asfalt med 55 prosent siden 2020, og fortsetter arbeidet for å gjøre asfalten mer klimavennlig – blant annet ved å sikre kvalitet som gir lengre levetid.

Nye typer bindemiddel

Statens vegvesen vekter CO2-utslipp i tillegg til pris ved tildeling av asfaltkontrakter. Det har ført til at mange leverandører har byttet ut deler av det tradisjonelle bitumenet (råolje) med biogene bindemidler.

– Vi har behov for å utvikle metoder vi kan bruke for å teste egenskaper som kvalitet, levetid, helseeffekt og resirkulerbarhet. Våre testmetoder er tilpasset tradisjonelt bitumen. Nå som det dukker opp nye typer av biogene materialer, er det viktig å ha god kontroll på de nye produktene. Derfor har vi nå behov for å finne riktige metoder for å se nærmere på egenskapene til disse. Det er dette arbeidet Sintef nå skal bistå oss med, sier fagkoordinator for asfalt i Statens vegvesen, Thor Asbjørn Lunaas.

Kartlegger kvalitet   

– SINTEF skal blant annet gjennomføre en kartlegging av hvilke egenskaper som oppnås ved bruk av ulike typer biogene bindemidler i asfalt. Det er også viktig for oss å få mer kunnskap om hvor høy andel biogene bindemidler som kan tilsettes uten at det går på bekostning av asfaltens egenskaper og de kravene vi stiller, sier Lunaas, og legger til:

– Vi vil oppdatere kravene til bindemiddel i asfaltkontraktene for neste år og da må vi vurdere om det skal settes en grense på hvor mye biogent bindemiddel som kan blandes inn.

Anskaffelsens anslåtte verdi er på 1,3 millioner kroner, eksklusive mva.

Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslipp fra asfaltkontrakter med 70 prosent innen 2030. Arbeidet med CO2-kutt i asfalt har også gjort skipsfarten grønnere.

Årlig legges om lag 600.000 tonn asfalt på riksvegnettet. Se oversikten over hvilke strekninger som asfalteres i år.