I høringssvaret løfter Havila Kystruten særlig frem tre forhold som bør vektlegges når kystruten innrettes etter 2030: beredskap og samfunnssikkerhet, klima- og miljøkrav, samt lokal verdiskaping, bosetting og kompetansebygging.

– Kystruten er mer enn transport og reiseliv. Den er kritisk infrastruktur og en livsnerve for kystsamfunnene – særlig i nord. Kystruten må bestå uten at det går på bekostning av regularitet, daglige anløp og forsyningssikkerhet, sier Bent Martini, administrerende direktør i Havila Kystruten.

Krever skjerpede klima- og miljøkrav

Havila Kystruten understreker i høringssvaret sitt at kystruten bør videreføres som én helhetlig tjeneste med dagens frekvens og geografiske dekning – samtidig som klima- og miljøkravene skjerpes betydelig. Anbefalingen fra selskapet er at staten stiller krav om minimum klimanøytralitet fra oppstart i neste avtale, definert som minimum 90 prosent reduksjon i CO₂-utslipp, samt eliminering av lokale utslipp (NOx og SOx).

– Begge dagens aktører viste høsten 2025 at de kan seile kystruten klimanøytralt, og derfor er det realistisk at dette kan innføres fra dag én i ny kontrakt fra 2030. Vi anbefaler også teknologinøytrale krav slik at operatørene som ønsker å drifte kystruten selv kan velge løsningene som best oppfyller kravene som stilles, sier Martini.

– Staten kan og bør aktivt bruke sitt tjenestekjøp for å drive utvikling av teknologi og infrastruktur. Skipene på kystruten seiler 365 dager i året i krevende farvann, og er særlig godt egnet til å demonstrere at store utslippskutt er praktisk gjennomførbare, uten at det går på bekostning av sikkerheten.

For Havila Kystrutens del vil bruken av biogass være en mulig, og allerede dokumentert, løsning.

– Biogass, som vi allerede har bevist at fungerer, vil være et viktig spor for oss i første omgang. Det er et betydelig uutnyttet potensial for biogassproduksjon i Norge og langs kysten, som vi skape ringvirkninger og verdiskaping som også vil gi økte inntekter for staten. Samtidig er den reneste formen for biogass på et nivå som i praksis vil gi nullutslipp fra dag én, sier Martini.

– Samtidig skal vi utvikle skipene våre, også eventuelt fremtidige nybygg, og jobbe for energieffektivisering i daglig drift, som også vil ha betydning for utslippene våre.

I tillegg foreslår Havila Kystruten et tydelig regime for oppfølging, insentiver og sanksjoner, med miljøbonus ved prestasjon utover krav og miljøbot/malus ved manglende oppfyllelse, uten generelle dispensasjoner.

– Skal miljøkrav ha effekt, må de være målbare, etterprøvbare og følges opp konsekvent i kontraktsperioden. Vi ber om tydelige mekanismer som både belønner dem som leverer bedre enn minimum, og som gir konsekvenser dersom krav ikke innfris, sier Martini.

Advarer mot oppsplitting og kutt i seilingsfrekvens

Havila Kystruten advarer mot modeller som fragmenterer dagens kystrute, som egen godsrute, redusert seilingsfrekvens eller sesongtilpasning med reduserte anløp. Selskapet mener dette vil redusere samfunnsnytten, svekke beredskapsevnen og gjøre staten mer sårbar, samtidig som kostnader og risiko kan øke.

– Kutt i seilingsfrekvensen er ikke et klimatiltak, da transport vil flyttes til mer utslippsintensive alternativer, samt at beredskapshensynet svekkes, sier Martini.

– En separat godsrute ser vi ikke på som et fullgodt alternativ til dagens kystrute, fordi beredskap, lokal passasjertransport og ringvirkningene av kystruten vil falle bort. Vi mener heller at godstilbudet må omfatte samtlige av dagens 34 havner for å sikre forutsigbarhet, forsyningslinjer og beredskap i lokalsamfunn med begrensede alternativer.

Havila Kystruten har blant annet anbefalt at 40 prosent av godskapasiteten på skipene settes av til kjøle- og frysevarer.

– Langs kysten er det mange som lever av fiskerinæringen. Å flytte frakten av råvarene fra vei og luft til sjø er et klimatiltak i seg selv, og med større kapasitet på kjøl og frys kan vi møte behovene langs kysten vår på en bedre måte. Dette kom også frem i dialogmøtene vi hadde langs kysten i desember, sier Martini.

Betydelige ringvirkninger og lokal verdiskaping

Havila Kystruten understreker også i høringssvaret sitt at kystruten gir helårsaktivitet i havner og lokalsamfunn, med ringvirkninger for leverandører og arbeidsplasser. Som del av den samlede aktiviteten peker selskapet blant annet på et utfluktstilbud på om lag 70 utflukter gjennom året levert av rundt 80 leverandører, samt betydelige lokale innkjøp der om lag 80 prosent av råvarene om bord kommer fra norske produsenter.

– Å kun regne på statens direkte kostnader opp mot operatørene blir ikke et riktig bilde. Ringvirkningene fra driften på kystruten, gjennom kjøp og salg av varere og tjenester, og ikke minst arbeidsplasser også i mindre lokalsamfunn, har en stor verdi og må hensyntas, sier han.

Beredskap, norsk tilstedeværelse og kompetansebygging

Havila Kystruten fremholder kystrutens rolle i nasjonal beredskap og som operativ ressurs ved hendelser til sjøs, samt betydningen av kontinuerlig norsk tilstedeværelse langs kysten.

– Med helårsdrift, også i områder med mindre bosetting og annen sjøtrafikk, har disse skipene en stor verdi for tilstedeværelse i norske farvann – noe som er viktig for vår suverenitetshevdelse. Samtidig mener vi at det er viktig at kystruten i neste avtaleperiode tydelig defineres og dimensjoneres som en integrert del av Norges nasjonale beredskap langs kysten, særlig i områder hvor veinettet er mer utsatt for stengning som følge av uvær, ras og ulykker. Skipene på kystruten kan også raskt omdisponeres til evakuering, transport av nødhjelp og støtte til forsyningskjeder i kriser, forklarer Martini.

Selskapet peker også på Kystruten som en viktig opplærings- og kompetansearena for norske sjøfolk, og viser til at Havila Kystruten til enhver tid har om lag 60 lærlinger og kadetter om bord på sine fire skip.

– Kystruten er en sentral opplærings- og kompetansearena for Norge som maritim nasjon, og er med på å sikre at vi også i fremtiden har kompetente norske sjøfolk som kjenner vår kyst, våre seilingsleder, farvann, værforhold og havner. Dette er ikke bare viktig for kystruten, men også for lostjenester og sjøforsvaret.

– Skal vi sikre både beredskap og grønn omstilling, må vi holde fast ved helheten i kystruten. Det handler om trygg transport, robuste forsyningslinjer, norsk kompetanse – og et tydelig løft for klima og miljø, avslutter Martini.

Høringssvar – Fremtidens Kystrute – Havila Kystruten