Et stadig mer krevende klima med flom har liten innvirkning på materialbestandigheten til nye betongkonstruksjoner. Da er det verre med gamle konstruksjoner, der salt og fuktighet kan trenge gjennom en for tynn betongoverdekning og angripe armeringen. Dette fører til sprekker og avskallinger, noe som kan føre til at betongbiter faller ned. Det ser heller ikke særlig pent ut.

Problematiske konstruksjoner

Karla Hornbostel i Statens vegvesen har spesialisert seg på bestandighet av betong. Hun sier at betongbruer og andre konstruksjoner av betong har generelt god tilstand i Norge i dag, takket være strenge krav til betongkvalitet og overdekning i nye konstruksjoner.

– Utfordringene finner vi primært i eldre konstruksjoner fra 1960-, 70- og 1980-tallet. I denne perioden var man mindre opptatt av bestandighet, og det manglet et helhetlig bestandighetskonsept for betong, forteller Hornbostel.

– Dette er spesielt utfordrende for brukonstruksjoner med for liten betongoverdekning. Det fører til at salt trenger gjennom betongen helt inn til armeringen, noe som gjør at armeringsjernet ruster. Dette fører til sprekker og avskallinger, noe som ikke ser særlig pent ut. I verste fall kan det nå bærende armering og svekke bruens bæreevne, forklarer Karla Hornbostel.

– Men vi vedlikeholder som regel lenge før det kommer så langt, legger hun til.

Overvåking og kontroll

Statens vegvesen gjennomfører et regime med jevnlige, enkle inspeksjoner og hovedinspeksjoner hvert femte år. Bruene blir sjekket visuelt, og eventuelle skader blir dokumentert på foto. Det blir vurdert hvordan skadeutviklingen skal følges, samtidig som man planlegger og gjennomfører vedlikehold.

– Vi bruker sensorbasert overvåking på forskningsnivå for å følge med på bestandigheten til nye brukonstruksjoner. Det finnes sensorer for å detektere korrosjon, men færre som kan måle korrosjonshastigheten. Vi bruker per i dag ikke slike sensorer daglig for generelle overvåkingsformål, sier Karla Hornbostel.

Hun tror ikke bestandighetssensorer kommer til å erstatte manuell overvåking fullt ut for å få et helhetsbilde av en bru, da sensorene typisk overvåker små, spesifikke områder.

Men samtidig mener hun sensorteknikk er svært verdifull for å overvåke vanskelig tilgjengelige områder på bruer som er spesielt utsatt. Dette er viktig for å kunne følge opp med rehabiliteringstiltak.

– Sensorsystemer brukes allerede mye for å overvåke katodisk beskyttelse på bruer for å sikre at tiltaket fungerer som det skal, sier hun.

Katodisk beskyttelse er en elektrokjemisk metode for å forhindre korrosjon. Den brukes særlig på betongkonstruksjoner med armeringsjern, typisk større betongbruer i kyststrøk, der man har brukt sensorer siden tidlig på 1990-tallet.

Prosjektering og levetid

Betongbruer i Norge prosjekteres i dag for en levetid på minst 100 år, det kreves både av Bane NOR og Statens vegvesen.

– Prosjekteringen følger Vegvesenets svært grundige og konservative regelverk, basert på 150 års erfaring, sier Kjetil Winsnes Rørvik ved Sweco Norge AS. Rørvik er avdelingsleder bru og tyngre konstruksjon.

Nye bruer designes med tanke på enkelt vedlikehold, med færre fuger og godt beskyttede lagre. Det betyr at de mekaniske delene som overfører krefter mellom brodekket og fundamentet er godt sikret mot fukt og annen påvirkning. Deler som lett kan få skader, som for eksempel rekkverk, kan byttes ut uten at det blir nødvendig med store inngrep i selve betongkonstruksjonen.

– Norsk regelverk er designet for å tåle et variert og utfordrende klima; det stiller strenge krav til brudesign, betongkvalitet og armeringsføring. Derfor blir betongbruene svært sterke og motstandsdyktige mot ytre påvirkninger, presiserer Rørvik.

Skreddersøm

Kjetil Rørvik forteller at det de siste ti årene har vært et skifte fra tradisjonelle tegninger til 3D-modeller for prosjektering av bruer drevet av Statens vegvesen.

– Det var helt standard med tegninger for ti år siden, men Vegdirektoratet har kjørt hardt på for at vi skal utvikle modeller. Det har krevd mye av hele bransjen, fra oss og alle som prosjekterer, kontrollerer og bygger. Resultatet er at norsk brubransje er verdensledende på prosjektering og bygging av bruer ved bruk av modeller, forteller han.

– Det blir mindre tilpasninger på stedet fordi alle bruas elementer er modellert opp og kontrollert med 3D-modeller. På den måten vet vi at alt passer nøyaktig, presiserer Kjetil W. Rørvik.