Jevnt over er kvaliteten på drikkevannet god i landet vårt. Norge har gode vannkilder og sikre renseprosesser. Stadig flere kommuner bygger ut reservevannforsyning for å være rustet dersom hovedvannkilden faller ut, forteller direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad. Hun peker likevel på noen utfordringer i vann- og avløpsnæringen, blant annet knyttet til rensing av avløpsvann, lekkasjer på et aldrende ledningsnett og håndteringen av overvann.

– I sentrale strøk har vi fortetting og urbanisering som øker kapasitetsbehovet. Og i utkantstrøk, med synkende befolkning, er man stadig færre om å dele gebyrkostnadene. En gjennomgående utfordring er i tillegg å skaffe rett kompetanse, hoder og hender som kan sikre en fremtidsrettet og robust vann- og avløpssektor, sier Aalstad.

Klimautfordring og økt urbanisering utfordrer infrastrukturen og stiller nye krav til investeringer, drift og vedlikehold. Ulike typer ekstremvær påvirker vannkvaliteten på ulike måter og krever økt oppmerksomhet i forvaltning av drikkevannskildene.

– Styrtregn og flom gir mer overvann, som ledningsnettet ikke er dimensjonert for å håndtere. Mer avløpsvann går dermed i overløp og forurenser vannkilder, bade- og drikkevann, sier Aalstad.

Enorme investeringskostnader

Mer asfalt og flere bygg gir også flere tette flater. Dermed reduseres den naturlige infiltrasjonen, og man opplever økt avrenning. Problemet kan reduseres ved å separere overvannet, øke og fornye ledningsnett og pumpestasjoner. Samtidig må det søkes andre løsninger, mener Aalstad.

– Det er vanskelig å «bygge seg ut av» fremtidens klimautfordringer. Man bør i størst mulig grad søke naturbaserte løsninger, som å åpne bekkeløp, benytte regnbed og grønne tak og velge alternativ til asfalt, sier Aalstad.

Norsk Vann har i en fersk rapport estimert det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp for perioden 2025–2045 til å ligge mellom 411 og 535 milliarder kroner. Ledningsfornyelse er den dominerende delen av investeringsbehovet, og utgjør mer enn halvparten av totalen. Aalstad peker på at kommunene spiller en sentral rolle i å ruste opp VA-infrastrukturen. Kommunestyrene må ta innover seg at økt investeringsbehov vil gi høyere gebyrer til abonnentene og ikke la gebyrdiskusjonen overgå behovet før investeringer for å følge strengere myndighetskrav.

– Som eiere av infrastrukturen, og ansvarlige for arealplanleggingen har kommunestyrene en avgjørende rolle. De må ta høyde for klimaendringene og sørge for at nødvendige investeringer blir gjort, selv om det medfører økte gebyrer for innbyggerne. Ofte vil samarbeid og felles løsninger på tvers av kommunegrenser gi mer robuste miljøer, sier Aalstad.

På nasjonalt plan må politikerne ta ansvar for et mer helhetlig regelverk og insentiver som sikrer klimatilpassede løsninger.

– Regjeringen lanserte i 2024 Nasjonale mål for vann og helse, med en rekke gode tiltak. Fristene er korte og finansieringen usikker, men om disse blir gjennomført er vi på god vei. Norsk Vann heier på det! sier Aalstad

Doblet investeringene

Leder for grønn finans i Kommunalbanken, Kia Kriens Haavi, peker på flere tilskudds- og låneordninger som kommunene kan benytte seg av for å ruste opp vann- og avløpsinfrastrukturen. De kan blant annet søke om klimasatsmidler, Enova-støtte og støtte til energieffektivisering og egenproduksjon av energi gjennom Husbanken. I tillegg tilbyr Kommunalbanken grønne lån med renterabatt til investeringer som bidrar til å løse fremtidens klima- og miljøutfordringer. Dersom kommuner investerer i vann- og avløpsprosjekter som enten kutter klimagassutslipp, bruker mindre energi eller bidrar til å tilpasse kommunen til klimaendringer, kan de få grønt lån fra Kommunalbanken, uttaler Haavi.

– Hva slags investeringsprosjekt kan det være?

– Det kan for eksempel være snakk om å skille spillvann fra overvann, bruke mer miljøvennlige materialer i nye rør, bygge anlegg som lager biogass av slam, eller gjennomføreprosjekter der man slipper å grave, sier Haavi.

– Er kommunene bevisste nok på å investere i vann og avløp?

– Kommunenes investeringer innenfor vann og avløp er mer enn doblet de siste ti årene og særlig de siste to-tre årene, så her er det tydelig at bevisstheten er stor. Dette er helt nødvendige satsninger, for etterslepet er betydelig mange steder. Vann og avløp utgjør også den nest største kategorien i vår grønne utlånsportefølje, etter bygg, sier Haavi.