Foto: Tor Anders Hagstrøm
Emner
Tekst
Lars Holm
Publisert
03.11.2021

Bruinspeksjoner: Ny teknologi forenkler og effektiviserer for bedre trafikksikkerhet

Statens vegvesen kjører jevnlige inspeksjoner på over 5600 bruer og konstruksjoner rundt om i landet. Inspeksjonene avdekker trafikksikkerhetsfarer og vedlikeholdsbehov. Ved å ta i bruk ny teknologi og digitale modeller kan jobben i fremtiden gjøres raskere og gi økt sikkerhet.

Vær og vind, temperaturforandringer og sjøsprøyt er elementer som gir slitasjeskader på konstruksjoner. Slitasjeskadene oppstår på betong, rekkverk, fundament, stag og brutårn. Et inspeksjons- og vedlikeholdsregime som medfører regelmessighet er viktige virkemidler for å øke konstruksjonens levetid. I 2021 gjennomfører Statens Vegvesen hovedinspeksjon på over 1200 bruer rundt om i landet, som er en grundig gjennomgang av hver enkelt konstruksjon for å avdekke mulige svakheter.

Foto: Tor Anders Hagstrøm

– Under hovedinspeksjon er det viktigste man skal se etter skader som kan påvirke konstruksjonens bæreevne og trafikksikkerhet, sier Stein Inge Rasmussen, Seksjonsleder divisjon drift og vedlikehold i Statens Vegvesen.

– Typiske tegn på negativ påvirkning av konstruksjonen kan være setningsskader, sprekker, brudd, erosjon, avskalling, betongskader, malingsskade på stål, rust, deformering og slitasje. Vårt inspeksjonsregime sørger for at vi til enhver tid har oversikt over hva som behøves av vedlikehold på kort og lang sikt.

Bærekraft og miljø viktig

Klima, miljø og bærekraft har blitt stadig viktigere for Statens Vegvesens arbeider både når det gjelder utbygging og drift og vedlikehold.

– Ei bru som prosjekteres i dag dimensjoneres for en levetid på 100 år, men med et godt inspeksjons- og vedlikeholdsregime der vi tar tak i eventuelle problemer så raskt som mulig, kan denne levetiden økes betraktelig, sier Rasmussen.

– Når vi ikke bruker store ressurser på rivning, transport og nybygging så reduserer vi også de totale utslippene i forbindelse med landets veginfrastruktur. Ikke minst har dette også en økonomisk side i og med at vegvesenet har som et av sine toppmål at vi skal ha mest mulig veg for pengene. Sånn sett gir et godt regime gevinst. I tillegg til denne dimensjonen setter vi også krav til at utførende ledd i størst mulig grad bruker elbil og motorer i henhold til Euro 6 for normale biler og Euro 5 for storbiler.

Oversikt er alfa og omega

Vegvesenet har et bruoppfølgingssystem som heter BRUTUS der alle vedlikeholdsrelaterte oppdrag blir lagt inn og klassifisert i henhold til funn som blir gjort, og konsekvensen av funnene.

– Konsekvenser går på bæresystem på plassen, hva det betyr for trafikksikkerheten, miljøkonsekvenser og hva som trigger vedlikeholdskonsekvenser og -kostnader, sier Rasmussen.

– Med over 5600 bruer og konstruksjoner er det viktig at vi har god oversikt over hvilke behov for vedlikehold som kreves på kort og lang sikt.

Stadig utvikling av bedre verktøy

Deler av inspeksjonsjobben gjøres i egenregi, og noe settes ut på anbud. Bruinspektørene kan bruke utstyr som lift, stige, klatreutstyr, drone og for undersjøiske elementer båt, undervannsfarkoster og dykkere.

Illustrasjon: Statens vegvesen

– Vi søker å modernisere dette så godt som mulig, ikke bare for å redusere kostnader, men også for å få en bedre kvalitet på inspeksjonsrapportene, sier Rasmussen.

– Vi har selv 7 dronepiloter i seksjonen vår. Foreløpig blir droner brukt som verktøy til å få tatt gode bilder der vi ellers ikke har sluppet så godt til. Vi har et FOU - prosjekt i teknologiavdelingen der vi tar i bruk bildegjenkjenning, her tas også LIDAR (Laser Image Detection and Scanning) i bruk. Vi tar så stødige bilder som mulig fra flere hold, og bygger en 3D-modell som viser hvor eventuelle problemer ligger. Målet er å utvikle bildematerialer sammen med kunstig intelligens (AI) for å analysere bildene for å avdekke indre skader i konstruksjoner. Vi har kjørt et forsøksprosjekt, der tre bruer i trondheimsområdet var forsøksobjekt, hvor vi tok i bruk komplett inspeksjon med drone, deretter inspeksjon på bildeunderlag og 3D - modeller som vi fikk utviklet. Foreløpig er ikke AI iverksatt, så folk sitter og bruker mye tid på å analysere bildematerialet i etterkant. Inspeksjoner gjennomføres inntil videre som dagfotografi med enkle manuellstyrte droner.

Digitale modeller inn i inspeksjonsarbeidet

Statens vegvesen og BuildingSMART Norge har i forbindelse med E39 Fjordkryssing Bjørnafjorden sett nærmere på hvordan en kan digitalisere informasjon og skape og utvikle digitale brutvillinger, hvor vi gjorde håndbøkene for bruregistrering og bruinspeksjoner maskinlesbare.

– Disse håndbokveilederne stiller krav til hva ting skal hete, hvordan ting skal utføres og hvilke informasjonstyper som skal følge med, sier Elin Dalen-Rasmussen, Rådgiver digitale modeller i Statens Vegvesen Utbygging.

– Vi har i samarbeid med Sopra Steria utviklet piloten BOLC - Bjørnafjorden Open Live Center, tilgjengeliggjort som åpen kildekode. Hvis applikasjoner leverer data på åpne format kan de inngå som verktøy for modellorientert prosjektstyring i sanntid innen både utbygging og FDV gjennom bruk av allerede kjente standarder.

Kommunisere med digitale modeller

– For å få til maskinlæring er det viktig å ha en felles begrepsbruk. Har du en drone som vet hva en sprekk betyr og dette kan defineres i en konstruksjon, så kan også dronen kodes til å ha den samme forståelsen om konsekvenser, som den kan kommunisere mellom den fysiske og den digitale utgaven av den samme konstruksjonen. Semantisk web og lenket datateknologi gjør det mulig for disse å snakke sammen om de aktuelle hendelsene, avslutter Elin Dalen-Rasmussen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur