Foto: Nye Veier
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
19.05.2021

Bygger bedre uten ”svarteper”

”Alle” er enige om at konfliktnivået er for høyt i anleggsnæringen. Kontraktsformen IPL kan være en god løsning, mener partene bak nye E6 Kvål – Melhus.

– Det er bare én kontrakt. Vi vinner og taper sammen. Gevinsten ligger i besparelsene. Alle parter får bedre fortjeneste jo bedre og mer kostnadseffektivt vi får dette til. Klarer vi ikke være så gode som vi tror vi kan, spiser vi av fortjenesten. Det er den enkle tilnæringen til dette. Dette er en kontraktsform som bør prøves ut oftere. Det er vi alle enige om, forteller prosjektleder i COWI, Arve Krogseth.

Dagens E6 er i relativt dårlig forfatning i Trøndelag, sier prosjektsjef i Nye Veier, Lars Bjørgård. Det er mange ulykkespunkter, også på den syv kilometerlange strekningen mellom Kvål og Melhus. Nye Veier har fått en portefølje på totalt 107 kilometer motorvei i Trøndelag. Målet er å være ferdig med alt sammen innen 2028. Da gjelder det å ha gode samarbeidspartnere, og så få tvister som mulig underveis.

– Nye Veier prøver ut en ny kontraktsform på dette prosjektet, som heter IPL – integrert prosjektleveranse på norsk. Kontraktsformen er blitt brukt i andre land som IPD, Intergrated project delivery. IPD har vært brukt i USA, Finland og Storbritannia, blant andre. I Norge har vi brukt IPL i ett byggeprosjekt, men dette er første gang vi bruker det i et infrastrukturprosjekt.

Har spart 25 millioner

Det nye i IPL er at den kommer med incitamenter som skal sørge for at alle parter trekker i samme retning i et prosjekt. Det skal gjøre det enklere å unngå konflikter mellom byggherre og samarbeidspartnerne. Det oppstår tvister jevnlig i næringen, og mange av dem havner i rettsapparatet, fortsetter Bjørgård.

Foto: Peab

– Tradisjonelle kontraktsformer har ofte endt i konflikt. Når det oppstår endringer underveis, vil partene ofte posisjonere seg for å få mest mulig penger ut av kontrakten. Svært ofte handler tvister i samferdselsprosjekter om endingskrav, relatert til grunnforhold. I IPL ligger det incitamenter som i stor grad skal unngå slik posisjonering.

– Piloten på Kvål – Melhus bygger på en trepartsavtale, mellom Nye Veier som byggherre, PEAB som entreprenør og COWI som rådgiver. Nå er vi ferdige med fase 1, optimalisering, planlegging og prosjektering. Vi er halvveis i selve byggefasen. Allerede har vi sett en økonomisk effekt av denne måten å samarbeide på. Vi sparte blant annet omtrent 25 millioner kroner på gjenbruk av en kun 15 år gammel bru, som vi først antok vi ikke kunne bruke videre.

Ingen dagmulkt

Prosjektleder Petter Angelsen i Nye Veier forteller at i en IPL-kontrakt er byggherre, rådgiver og entreprenør likeverdige parter.

– Alle tre har forpliktet seg til å jobbe for prosjektets beste. Det er utfordringer i dette, slik det er i alle infrastrukturprosjekter av denne typen. Samtidig var dette et veldig modent prosjekt da selve byggingen startet, fordi vi allerede hadde jobbet et år sammen. Det gjør at vi støter på langt færre av de typiske utfordringene oss imellom.

– Nå er det slik at dersom det er et problem, snur alle parter seg rundt for å finne en løsning. Terskelen for tvist er altså langt lavere, når også PEAB og COWI har vært med på å utforme kontrakten. Alle parter har vært med på forundersøkelser og prosjektering.

I IPL-kontrakten finnes det ingen klausul om dagmulkt, understeker Angelsen.

– Vi streber heller etter den optimale fremdriften. Går det etter planen, er vi ferdige sommeren 2022. Erfaringen fra prosjektet Kvål – Melhus blir svært viktig for kommende prosjekter. Jeg har opplevd at både rådgiver og entreprenør har vært svært motiverte. De har hatt lyst til å prøve dette ut, med samlokalisering og beslutninger i plenum. Dette har gjort at vi i mye større grad har vært ett team.

Ble inspirert og motivert

Hos entreprenør PEAB kjenner prosjektleder Alexander Mosbakk seg igjen i beskrivelsen av samarbeidet:

– Vi ble tidlig både inspirert og motivert. PEAB ble umiddelbart interessert da vi fikk høre hva Nye Veier ønsket å gjøre. Vi så at de ville senke det tidvis høye konfliktnivået vi har hatt i næringen. Dette er en gjennomføringsmodell som legger til rette for at vi kan gjøre det vi egentlig synes er gøy, og det som er samfunnsnyttig: Det er å bygge vei, og å gjennomføre gode prosjekter. Vi ønsker å være ingeniører, mer enn noe annet.

Arve Krogseth hos COWI mener behovet for bedre kontrakter i næringen er stort, og IPL er i så måte et veldig lovende virkemiddel.

– Det skjer alt for ofte at det dukker opp uforutsette hendelser, som kunne vært unngått med bedre forarbeid. Konflikter kan oppstå som følge av ren kontraktstolkning. Det kan være uenighet om det som står i kontrakten. Det oppstår gjerne fordi det legges til noen spesielle bestemmelser i kontrakten, som åpner for tolkning – og dermed tvil.

– En annen het potet er det vi kan kalle ”plunder & heft”, avledede konsekvenser av ulike endringsforhold. Kanskje er det der vi har hatt de virkelig store uenighetene i de senere årene. Det kan handle om grunnerverv, som ikke har vært i orden. Kanskje mangler en offentlig tillatelse. Da får kanskje ikke entreprenør gjort det som er planlagt. Det kan altså forekomme ytre påvirkninger som gjør at jobben må gjøres på en annen måte, eller i en annen rekkefølge enn først avtalt. Dette har aldri vært noen enkel sak, men det er i hvert fall ikke blitt noe enklere i de senere år å skape forståelse for slike krav.

Økt trivsel

Alexander Mosbakk mener et problem med utførelseskontrakten er at partene alt for ofte ender opp med å lete etter hverandres feil, heller enn å samarbeide om hva som kan gjøres bedre.

– Slik fungerer det ikke i dette prosjektet, her lykkes du ikke alene. Du er avhengig av at alle partene lykkes. Vi løser utfordringene sammen og til prosjektets beste. Ansvaret er fordelt på en helt annen måte. Vi har dratt nytte av kompetansen fra alle tre parter fra start, på et helt annet nivå. Det gjør at vi unngår en del avvik, feil og uoverensstemmelser som normalt gir grobunn for konflikt.

– I denne kontrakten ligger det felles incentiver til grunn, for at alle skal kunne bruke energien på å bygge billig og riktig for å oppnå prosjektmålene. Dette er rett og slett en helt annen måte å gjennomføre et veianleggsprosjekt på. Partene deler risiko og belønning, på samme måte som vi deler kontorlokaler og lunsjrom. Samtidig har vi en økonomisk gevinst som er avhengig av prosjektutfallet, i stedet for at vi sitter hver for oss og utnytter eventuelle feil i kontrakt.

– I PEAB har vi gjort en medarbeiderundersøkelse i forbindelse med dette prosjektet. Resultatene er knallgode. Det er mer gøy, når du har vært med fra starten, og vi som entreprenør på en helt annen måte vet hva vi skal lage, og hvordan vi skal gjøre det. Samhandlingen og transparensen gjør at vi stortrives i prosjektet, nettopp fordi vi har denne friheten og påvirkningskraften, eierskapet til prosjektet.

– Vi har kunnet være med å påvirke hver eneste løsning, og vi får gjennomslag for gode ideer. Dette skaper motivasjon. Arbeidsmoralen i Kvål – Melhus er derfor ekstremt høy.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur