– Bakgrunnen for prosjektet er at hovedkollektivaksen mellom Stavanger og Sandnes er sterkt trafikkert, og at det i tråd med nasjonale og lokale målsetninger skal gjennomføres tiltak som sikrer bussens fremkommelighet. I tillegg skal den forventede trafikkveksten dekkes av miljøvennlige transportmidler i henhold til nullvekstmålet for personbiltrafikk. Bussveien «Nådlandsbråtet–Hans og Grete stien» er i den sammenheng et ledd i utviklingen av Bussvei-systemet i byområdet på Nord-Jæren, og er en del av korridor 1 mellom Stavanger og Sandnes sentrum, sier Dirk Rauch, prosjektleder i samferdselsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

Som prosjektleder jobber han med planlegging og koordinering for å sikre prosjektets fremdrift og riktig kompetanse til rett tid, samt tilrettelegge for åpen kommunikasjon mellom prosjektdeltakere og erfaringsutveksling internt og eksternt i prosjektet.

Del av regionale kollektivstrategi

Han forteller at reguleringsplaner i Stavanger og Sandnes kommune har regulert tilstrekkelig med areal for å gjennomføre prosjektet, og plankart og tilhørende plandokumenter vil være førende for arbeidene. I planbeskrivelsen for prosjektet er de overordnede rammene og føringene, samt gjeldende planer og tilgrensede planer gjengitt.

– Etappen er på 1200 meter og omfatter blant annet opparbeidelse av egne bussfelt hvor bussen skal prioriteres gjennom trafikkryss slik at rutene ikke forsinkes. Bussveien er et tiltak vedtatt på kommunalt og fylkeskommunalt nivå for videreutvikling av kollektivtilbudet langs hovedkollektivaksen.

– Hensikten med prosjektet er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for syklister og gående langs fylkesvei 44 mellom Stavanger og Sandnes. I tillegg skal det legges til rette for gode forhold for næringsområder og utbyggingsområder langs strekningen. Bussveien er det største prosjektet i Bymiljøpakken og blir Europas lengste Bussvei, og er også det største sykkel- og gangveiprosjektet på Nord-Jæren, sier Rauch.

Klare målsetninger

Bussveien er en del av utviklingen av et konkurransedyktig kollektivsystem for overføring av reiseandeler fra bil til kollektiv, gange og sykkel i byområdet Nord-Jæren.

Foto: Grunn-Service AS

– Hovedmålet for prosjektet er å gi bedre kapasitet og fremkommelighet for Bussveien, som samtidig er forenelig med premissene for byutviklingen i Stavanger og Sandnes. I tillegg skal det legges til rette for å oppnå bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende langs Bussveien.

Han forteller at Bussveien skal skape forutsetninger for økt andel kollektivreisende og redusert personbilbruk i tråd med nullvekstmålet.

– Vi skal styrke kollektivtransporten og sikre løsninger som bidrar til god fremkommelighet og komfort for kollektivreisende. Samtidig skal Bussveien være et pålitelig og effektivt transportsystem med høy kapasitet og frekvens, og vi skal sammenligne bussavganger før og etter ferdigstillelse. I tillegg skal vi forbedre trafikksikkerheten på strekningen gjennom etablering av rabattskille mellom kjørefelt, tryggere av- og påkjøringer, samt tryggere krysningsfelt for myke trafikanter. Her skal det også gjennomføres målinger etter ferdigstilling.

– Til slutt skal prosjektet forbedre miljø, bedre støyforhold og minimere negative konsekvenser for nærmiljøet gjennom oppføring av synlige tiltak som støyskjermer, lokale støytiltak, reduksjon av NOX og bruk av elbusser. Til sammen skal dette sikre god byutvikling i tråd med kommunenes målsetninger og kommunedelplan for området, sier han.

Stiller høye krav

Rauch forteller at de jobber etter flere prioriterte resultatmål og at det er mange hensyn å ta.

– Vi er opptatt av at arbeidet som gjennomføres ikke skal gå nevneverdig utover trafikantgrupper, eksempelvis ved midlertidige omlegginger av VA/kabler. Arbeidet skal utføres med trafikksikkerhet som høyeste prioritet og med spesielt fokus på myke trafikanter.

– Samtidig er det viktig at berørte grunneiere og naboer hensyntas for å kunne tilrettelegge for tilfredsstillende adkomster, valg av arbeidsmetoder og arbeidstidsordninger. Eiendomstilpassede løsninger vil bidra til å minimere nærmiljøets påvirkninger fra blant annet støy og støv, og på denne måten bevare og styrke omdømmet til Bussveien og Rogaland fylkeskommune, sier han.

Omfattende planarbeid

Arbeidet med reguleringsplan 2299 i Stavanger kommune har pågått siden 2010. Plan 2299 ble førstgangsbehandlet juni 2015 og vedtatt i bystyret 27.03.2017. Arbeid med reguleringsplan 2009119 i Sandnes kommune har også pågått siden 2010. Plan 2009119 ble førtegangsbehandlet i september 2015 og vedtatt i bystyret november 2021.

– Langs strekningen er det tilstøtende planer for byutvikling der næringer og boliger vil bli etablert. Dette medfører at det er mange interessenter som har meninger og påvirkning i selve planarbeidet, men som også vil ha påvirkninger under detaljprosjekteringen for deler av strekningen.

– Prosjektet må derfor forholde seg til den private utbyggingsavtalen og ha dialog, eventuell egen avtale, med utbygger i forhold til utførelse av rekkefølgekrav og praktisk gjennomføring i forbindelse med byggingen, sier han.

Krevende vurderinger av entrepriseformer

Rauch forteller om en svært omfattende og krevende dialog om valg av entrepriseform.

– Vi begynte med en dialog om valg av entrepriseform i henhold til planvedtakene og så at det måtte tas en beslutning om entreprisestrategi der kompleksiteten langs hele strekningen blir lagt til grunn. Vi konkluderte med at for prosjekteringen og byggingen vil både totalentreprise og utførelsesentreprise være egnet som kontraktsform.

Kontraktsmessig var den største utfordringene håndteringen av tilstøtende reguleringsplaner.

– Vi diskuterte videre hvilken entrepriseform som er best for å håndtere dialog mellom fylket, entreprenør, private utbyggere, Stavanger og Sandnes kommune, samt ivareta tilstøtende planer med rekkefølgekrav.

– En annen faktor som må hensyntas er tiden frem til prosjektet skal være ferdig bygget. Det er bestemt at prosjektet skal stå ferdig i løpet av 2025, men det tar lengre tid å lage en kontrakt for totalentreprise enn en kontrakt for detaljprosjektering. Når detaljprosjekteringen nærmer seg slutten, starter man normalt prosessen med å lage konkurransegrunnlaget for utbygging.

Tidkrevende prosjektering

Han forteller at tiden det tar å lage konkurransegrunnlaget for detaljprosjektering, lyse ut, tildele og starte opp prosjekteringen tar fra 6 til 9 måneder, avhengig av om det er sommerferie i tidsintervallet.

Foto: Grunn-Service AS

– I dette prosjektet er det forventet at detaljprosjekteringen ville ta omtrent et år. Etter prosjekteringen skal oppdraget for bygging lyses ut og tildeles entreprenøren som vinner utlysningskonkurransen. Selve byggingen er forventet å vare i omtrent tre år.

– For totalentreprise med et prosjekt av denne kompleksiteten, vil det ta over et år å lage konkurransegrunnlaget. Det vil bli mange bestemmelser i C2-kapittelt for å styre kontrakten i forhold til tilstøtende planer og detaljert funksjonsbeskrivelse for fange opp alle elementer i utførelsen. Fordelen er at når en totalentreprenør først er valgt, starter entreprenøren stort sett opp tidlig med klargjørende arbeid, mens totalentreprenørens konsulent detaljprosjekterer.

– Med hensyn til tidspunktet til forventet vedtatt plan i Sandnes og tiden for alle prosesser mot ferdig bygget Bussvei langs delstrekningen, vil det bli en stor utfordring å få dette prosjektet ferdig bygget til 2025, uansett hvilken entrepriseform en velger. En mulighet for å kunne komme fortere i gang vil være å detaljprosjekterte mens reguleringsplanarbeidet for Sandnes pågår. Dette medfører noe risiko i forhold til omprosjektering, hvis det blir endringer under behandlingen av reguleringsplanen, sier han.

Fire parallelle prosesser

Rauch peker på fire forskjellige prosesser som pågår samtidig: detaljregulering, kontraktutarbeidelse for totalentreprise eller prosjektering, samt dialog mellom kommunen og utbygger.

– Avklaringer og eventuelle avtaler mellom fylket og privat utbygger kan pågå som parallell prosess under kontraktutarbeidelse for både totalentreprise og utarbeidelse av kontrakt for detaljprosjektering, samt under selve prosjekteringen. Det er for denne prosessen, en må ta stilling til om hvilken entrepriseform som fungerer best og som gjør at man får prosjektet ferdig innen gitt tid.

– Ved å lage entreprise for detaljprosjekteringen og senere utførelsesentreprise, kommer enn raskere i gang med prosjekteringen, enn ved å lage totalentreprise. Tiden for prosjekteringen vil ta lang tid i begge alternativene. Sett at man bruker lengre tid på å lage en totalentreprise for prosjektet, vil man komme raskere i gang ved utførelsesentreprise for både prosjekteringen og byggingen.

– Etter en grundig gjennomgang av disse forholdene ble det besluttet at delstrekningen «Nådlandsbråtet – Hans og grete stien» skal starte opp med detaljprosjektering for plan 2299 i Stavanger Kommune før planen 2009119 i Sandnes kommune er endelig vedtatt. Dette medfører noe risiko i forhold til omprosjektering om det kommer større endringer mellom første- og andregangsbehandlingen av planen. Vi er klar over risiko og mener byggherreorganisasjonen vil håndtere utfordringene i og mellom fasene.

– Selve anbudsprosessen gikk greit og det ble gjennomført markedsmøter i tillegg til 1x1 møter med aktuelle entreprenører før tilbudsinnlevering. Etter tilbudsinnlevering kommer det en klage, som Byggherren svarte ut. Kontrakten blir etter gjennomført evaluering tildelt til Grunnservice AS som hadde best totalscore på tildelingskriteriene, sier Rauch.

Prosjektet ble satt i gang før kravet om å vekte miljø 30 prosent ved tildeling kom. Likevel har prosjektet krav om minst 80 prosent sorteringsgrad av avfallet, undersøkt området for finne og fjerne fremmede planter, lagt til rette for gjenbruk av granittkantstein, samt undersøkt grunnen og fjernet forurensede masser.

Stor tverrfaglig prosjektering

Christian Bollerup, rådgiver i Multiconsult, forteller at det ble bestemt at byggherreorganisasjonen og rådgiver skulle samlokaliseres fra oppstart av prosjektet i desember 2019.

– Vi bestemte tidlig at vi måtte samlokaliseres for å få til rask og effektiv prosjektering med optimalisering underveis, men også fordi deler av strekningen ikke var ferdig regulert, og byggherre var midt i en reguleringsprosess samtidig som prosjektering pågikk.

– Dette er et av de første modellbaserte oppdragene byggherre hadde vært involvert i, og tanken var da også at byggherre kunne delta aktivt i alle beslutninger, da spesielt på omfang i modell, hva som skulle være i modell, og hva som skulle vises detaljert på tegninger.

Multiconsult satte i gang arbeid med å lage et eget Bussveilandskap i sine lokaler, ansatte ble flyttet rundt, og lokalet ble tømt og ommøblert.

– Alt ble gjort klar i en egen fløy med et lite gruppelandskap, møterom og noen cellekontorer. Og da alt endelig var klart inntraff pandemien. Da ble det Teams-møter og en mer tradisjonell prosjektering med skisser frem og tilbake likevel.

For å prosjektere oppdraget samlet Multiconsult en ledergruppe bestående av disiplinledere fra fagene VEG, GEO, VA og RIBko samt oppdragsledelse.

– Gruppen satte i gang prosjekteringen og fikk etter hvert bistand fra medarbeidere fra andre fag. I perioder var det svært hektisk med mange involverte og i enkelte uker var det over 40 personer inne i oppdraget. Totalt har over 100 medarbeidere vært involvert i større eller mindre grad.

I tillegg til de nevnte fag har spesialister innen blant annet byggesøknad, grunnerverv, areal/plan, landskapsarkitektur, BIM/visualisering, SHA-planlegging, elektro, trafikk, signal, tilstandsanalyse, miljøundersøkelser og berg også deltatt i oppdraget.

– Totalt ble det omtrent to år med prosjektering før alt var klart, sier han.

Komplekse konstruksjoner

Bollerup forteller at det som tok lengst til å prosjektere var X-krysset, et stort signalregulert kryss over en stor undergang med fire innganger.

– Under undergangen ligger også en del av Foruskanalen. Foruskanalen er et stort overvannskanalsystem som bidrar til dreneringen av hele Forus og deler av Lura. Den delen av kanalen som går under der X-krysset skulle bygges måtte derfor bygges om for å tåle ovenforliggende konstruksjoner.

– I tillegg måte den gjøres noe lavere for å få plass i høyden til undergangen uten at vegen kom høyere enn reguleringsplanen tillot. Bunn av kanalen kunne ikke senkes da den er avhengig av konstant fall og høyden på utløpet kunne ikke endres. Den eksisterende kanalen fikk derfor en midlertidig terskel, og vannet ble ledet via nødoverløpet til en annen del av Foruskanalen. Eksisterende kanal ble revet og ny bredere og lavere kanalkulvert ble så konstruert oppå felles bunnplate for undergang og kanal, sier han.

Innovativ spuntløsning

Bollerup forteller at området har svært dårlige masser med mye torv, og at geotekniske undersøkelser viste at det var stor fare for betydelige setninger.

– Mektigheten av torvlaget var så stor at masseutskifting aldri var et alternativ, og undergangen og den nye kanalen måtte pelefundamenteres. Vanninntrengning i byggegrop var et annet problem som måtte håndteres, og det ble bestemt å grave ut til et nivå lavere enn den eksisterende kanalen og pumpe grunnvann for å holde byggegropa tørr. Da måtte det også igangsettes grunnvannsmålinger og injisering av vann for å hindre setninger.

For å kunne arbeide på de dårlige massene i byggegropa ble det laget en arbeidsplattform av magerbetong som man kunne stå på når man pelte.

– Under arbeidet måtte alle utgravde masser erstattes med lette masser for å unngå setninger. De dårlige massene førte også til at det ble problemer med rampene til krysset og betongmurer langs rampene ville bli svært kostbart da disse også måtte peles. Vi bestemte da å bruke synlig spunt som vegg i rampene. Bak spunt ble det også brukt lette masser for å redusere belastningen på torven. Spuntene på hver side av vegen er forankret i hverandre med stag under vegen og på topp av spunt er det kantdrager med rekkverk.

– Vi mener spuntløsningen er det mest innovative i prosjektet og er en løsning som ikke brukes mye i Norge. Spuntene har redusert betongmengden, løst problemet med bæreevne for mur, og fått inn et nytt materiale som bidrar med et nytt og spennende uttrykk, sier Bollerup.

Mange underentrepriser

Grunn-Service AS fikk kontrakten med et tilbud på rundt 477 millioner kroner. Tildelingskriteriet var vektet med 60 prosent på pris og 40 prosent på kvalitet. Prosjektet har en stram tidsplan med ferdigstillelse 30. september 2025. Som del av Bussveiens første korridor, skal strekningen bidra til en sammenhengende, moderne kollektivåre på til sammen over 50 km innen 2026.

– Vi startet på prosjektet sommeren 2022 med midlertidig omlegging av FV44. Prosjektet har fra oppstart hatt fokus på fremkommelighet for alle trafikanter; kjørende, syklende og gående. Vi har løst dette sammen med Rogaland Fylkeskommune på en måte som har ført til få ulemper og generelt god fremkommelighet i trafikken, sier Tom Time, leder drift og anlegg i Grunn-Service.

Prosjektet har vært omfattende med mange ulike fagfelt og utfordringer.

– Av utfordringer vil jeg spesielt trekke frem bygging av vei og VA på dårlige grunnforhold. Mye av veien og vann- og avløpsledningene er bygget på torv som har krevd omfattende oppbygning med fiberduk, geonett og lettfylling av glasopor i grøfter og vei.

Prosjektet har hatt en rekke fag involvert, fra tømmerentreprise til entreprise for barrikadedekke.

– Så langt det har latt seg gjøre har vi benyttet lokale og dyktige underentreprenører fra regionen, hvor fundamenteringsarbeid, betongarbeid og asfaltarbeider har vært de aller største underentreprisene, sier Time.

18 prosent lærlinger

For Grunn-Service er det et klart mål å legge til rette for at lærlinger får en trygg, relevant og utviklende arena der de både kan tilegne seg ny kunnskap og få praktisk erfaring.

– På dette prosjektet har hele 18 prosent av arbeidet blitt utført av lærlinger, det vil si nesten én av fem arbeidstimer. Dette er en betydelig andel, og viser hvor sentral rollen til lærlingene faktisk er i gjennomføringen. Vi ønsker at de skal møte utfordringer som bidrar til læring, mestring og vekst, samtidig som de får ansvar som oppleves meningsfullt.

– Lærlingene på prosjektet har vist et imponerende engasjement og stor vilje til å løse de oppgavene de har fått. Med sin nysgjerrighet, arbeidsinnsats og pågangsmot har de vært en viktig ressurs for prosjektet, og samtidig lagt et solid grunnlag for egen faglig utvikling, sier han.

Godt samarbeid

Han forteller at samarbeidet i prosjektet har fungert bra.

– Med felles riggplass er det kort vei mellom entreprenør og byggherre som bidrar til lavt konfliktnivå og mulighet for å løse problemstillinger effektivt. Vi har også hatt jevnlige konstruktive arbeidsmøter, i tillegg til byggemøter med både hovedentreprenør, underentreprenører, byggherre og prosjekterende innenfor relevant fagfelt. Med dette har vi klart å løse tekniske utfordringer fortløpende gjennom hele prosjektet.

– Prosjektet er helt i sluttfasen hvor det meste er ferdig. Det som gjenstår per september er i hovedsak litt overflatearbeid, asfaltering og grøntarbeid på sideveier og eiendommer, samt demontering av brakkerigg og tilbakeføring av riggområdet, avslutter Time.