Oversiktbilde som viser anleggsområdet ved den nye holdeplassen på Mindemyren. På bildet vises den nye overvannskanalen som støpes for å binde Solheims vannet til kanalsystemet. Øverst på bildet er betongplaten ferdig støpt klar for å kunne legge skinner. Til høyre i bildet kanalen som følger bybanesporet videre over Mindemyren. Helt til høyre deler av sykkelstamveien som allerede er tatt i bruk. Foto: Bybanen Utbygging
Thor Lynneberg
Publisert: 19.07.2021 

Bygger nytt Bergen med Bybanen

Hver krone investert i den nye Bybanen genererer flere kroner i transformasjon, mener fagansvarlig for landskap i Bybanen Utbygging. I fjerde trinn får også det gamle industriområdet Mindemyren et ansiktsløft.

– Dette er et prosjekt som har høy status i byen. Fremdriften er rask. Først blir området regulert, så planlegger vi og deretter begynner byggingen. Det går i syklus. Det som er så gøy for oss som jobber med Bybanen er at det er stort takhøyde, rom for gode ideer og muligheter for å gå for løsninger med høy kvalitet, forteller Ingrid Haukeland i Bybanen Utbygging.

Foto: Bybanen Utbygging

Som fagansvarlig for landskap ser Haukeland hvordan Bybanen setter i gang endringsprosesser i de ulike bydelene. Trinn 1 til 3 i utbyggingen gav bane fra Bergen sentrum til flyplassen Flesland. Nå er turen kommet til Fyllingsdalen, over Bergens største arbeidsplass Haukeland sykehus og altså Mindemyren.

– Når noen går inn og transformerer, svarer markedet veldig fort. Mange av de store bedriftene i området har allerede snudd seg rundt og satt sine tomter under endring. Bybanen har ringvirkninger, langt utover prosjektet i seg selv. Jeg er overbevist at for hver krone vi investerer i Bybanen, får vi ganske mange transformasjonskroner i tillegg. Det er ellers ikke bare private aktører som ser muligheter. Det gjør også kommunen og Bymiljøetaten. Nå kommer det for eksempel flere sykkelveier, og noen av dem bygger vi. Det er også flere offentlige etater som nå har planer om byggeprosjekter.

Bybanen til Fyllingsdalen omfatter en ny linje på omtrent 9 kilometer. Den starter i sentrum, der den kobler seg på den eksisterende linjen bak Bystasjonen. Kjøretiden blir på cirka 18 minutter, fra Sentrum til Oasen. Det er 7 nye holdeplasser, og banen åpner etter planen i løpet av 2022/23.

– Nå ligger det an til flere boliger på Mindemyren enn det som var planen i utgangspunktet. Det vi og kommunen gjør på miljø-, grønt-, og kollektivsektoren blir enda viktigere i et langt perspektiv. Et viktig plangrep i denne dalen er å åpne et vassdrag som de siste sytti årene har vært lagt i rør. Det etableres et åpent vannspeil i en seks meter bred kanal, langs store deler av banetraseen. Kanalen skal håndtere overflatevann fra området, i tillegg til å gi strøket en rekreativ og estetisk merverdi.

– I kanalen etableres det vegetasjon, tråkksteiner og det inviteres til bruk av vann. Kanalen er bygget for fremtidig innvanding av anadrom fisk. Dette er en ny og stor blå-grønn satsing for Bergen. Rundt banen ligger det asfaltvei og sykkelfelt i hver retning. I tillegg kommer det et filtreringssystem, som skal ta alt overflatevann på vei til kanalen. Så vidt vi vet er dette det største filtreringssystemet av sitt slag i Norge.

– Vi i Bybanen Utbygging vet at vi har vært svært heldige som har fått velge kvalitet, i alt fra kanter i granitt til flott belysning. Plantingen av trær og avslutningen mot naboer. Kvaliteten i dette byggetrinnet er noe helt annet enn tidligere. Det er så deilig å forlate en byggeplass når det ser skikkelig ut, sier Haukeland.

Hentet inspirasjon utenlands

– Da hele dette prosjektet startet for drøyt 15 år siden, kunne vi dra på studieturer til byer i Tyskland, Frankrike og i Skandinavia. Det var veldig verdifullt, for på det tidspunktet visste vi ennå ikke helt hva vi skulle bygge. Vi kunne lære av andres feil, og vi fikk se eksempler på gode valg innen design og materiell for blant annet holdeplasser. Det er for eksempel årsaken til at vi har den hvite markørlinjen vi kaller ”Den hvite linje”, som følger sporet. Det er en idé vi snappet opp i Moulousse. Det er et designgrep som markerer grensen mellom Bybanen og den øvrige byen.

– Vi har også nøye kartlagt og analysert hvordan vi best mulig sørger for å sette brukeren av Bybanen i sentrum, og ikke produktet i seg selv. Det skal gå klart frem at Bybanen er lett tilgjengelig for deg. Du kan som bruker nyte interiør av høy kvalitet. Banen er lett gjenkjennelig for deg. Det skal være lett for deg å la bilen stå hjemme, og heller velge Bybanen. Kjærligheten til våre brukere viser vi gjennom godt design, god belysning, og trygghet til tilbudet. Alle er invitert, også blinde og svaksynte, turister og tilreisende, pendlere og skoleelever. Reisen skal være så lett og enkel som mulig.

Handler om mer enn en bybane

Den største utfordringen for entreprenør NCC Norge har vært det omfattende arbeidet nettopp i Mindemyren, med vannkanal og strenge miljøkrav.

Foto: Bybanen Utbygging

– Vannhåndtering kan være vanskelig nok i en by der det regner av og til. Når det begynner å regne i Bergen, regner det gjerne én måned i strekk. Vi er fornøyde med at vi har greid å bygge i henhold til plan, og fortsatt overholde de strenge miljøkravene som er satt. I tillegg har vi fått til veiomlegging og hensyn til naboer, og ikke minst hensyn til alt som finnes av eksisterende infrastruktur, forteller prosjektleder Ståle Liland i NCC.

– Det er litt kjekt å lage noe som er mer enn bare en bybane. Det kommer flotte parkanlegg og vannkanaler. Vi klargjør for videre byutvikling. NCC har vært involvert i totalt 11 kontrakter i forbindelse med Bybane-byggingen. Vi ser jo at dette handler om mye mer enn en ny bane i bybildet. Områdene blir mer attraktive. Folk trekker til områdene, det kommer boliger, kontorer og næringsvirksomhet.

Bruker drone i arbeidet

Stikningsingeniør i NCC Norge Trond Ivar Nordal har også benyttet nye verktøy i arbeidet med Bybanen. Han har blant annet produsert maskinstyringsdata, og de har brukt ortofoto, målestokkriktige bilder tatt fra lufta ved hjelp av drone.

– Nå sitter vi og lurer på hvordan vi klarte oss uten dronebilder før. Den gang måtte vi lage skisser og kart til formenn, skiftleder og planleggere. Nå har vi anledning til å sette all informasjon inn i et ortofoto, og alt er umiddelbart på plass – for eksempel til møter.

– En annen kjekk ting er VR-data i Trimble SiteVision. Her ser vi modellen også på plass ute i felt. Dokumentasjonskravet øker mellom hvert nye anlegg, sier Nordal.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur