– Reguleringsplanen for prosjektet ble utarbeidet av Statens vegvesen region sør og ble godkjent i 2016. Reguleringsplanen bygger på en gammel plan fra 2008, med kun noen mindre endringer. Det er ikke vurdert kontraktsform i reguleringsplanen, så den er relativt låst, Anne Refsdal, prosjektleder vegutbygging i Telemark fylkeskommune.

Kontrakten er en totalentreprise med tildeling på pris, kvalitet og gjennomføring av oppdraget.

– Prosjektet ble lyst ut som en åpen anbudskonkurranse i januar 2022. Ved tilbudsfristen kom det kun et tilbud, og det var vesentlig høyrere enn budsjettet. Konkurransen ble derfor avlyst, og vi gjennomførte dialog med de entreprenørene som deltok på tilbudskonferansen. De samme entreprenørene ble deretter invitert inn i en ny lukket konkurranse med prekvalifisering. To av entreprenørene ble med videre, og etter forhandlinger med begge skrev vi kontrakt med Hovden Hytteservice i mars 2023.

– Vi har utfordringer med grunnforhold, det er blant annet kvikkleire i området, men totalentreprenøren gjør en god jobb. Det er også utfordringer knytte til en stor bestand av elvemusling der vi skal krysse telemarkskanalen med ny bru, vi overvåker derfor vannkvaliteten nøye og har tiltak for å unngå tilslamming. Samarbeidet med entreprenøren har vært godt og vi er veldig fornøyde med jobben som blir gjort, avslutter Refsdal.

Krevende prosjektering med korte tidsfrister

Thomas Reed, prosjektleder hos totalrådgiver COWI, forteller om flere utfordringer og korte tidsfrister.

Foto: Telemark fylkeskommune

– Vi har levert full modellbasert prosjektering, noe som blir mer og mer vanlig. Her har vi levert modellbasert arbeidsgrunnlag som også skal brukes videre i forvaltningen. På prosjektet har vi et fåtall tegninger, og det er modellen som gir informasjon om form, armering og alt annet. Dette krever godt samarbeid med entreprenørene, og her har vi hatt gode entreprenører som forstår og bruker modellene. Det handler om å lage modeller som er enkle i bruk. Modeller benyttes ulikt, og det er derfor viktig at entreprenørene kan hente ut akkurat den informasjonen de behøver, sier han.

Supplerende grunnundersøkelser

COWI har også jobbet med supplerende grunnundersøkelser i innledende fase i prosjektet.

– En av utfordringene i prosjektet er de krevende grunnforholdene. Vi har derfor utredet områdestabilitet som måtte inngangsettes basert på det som er gjort fra tidligere faser. På grunn av sensitive masser og leire måtte vi se på hvordan disse arbeidene kan påvirke et større område. Kravene til områdestabilitet er blitt strengere, så dette er viktig arbeid i prosjektet.

– Resultatet av undersøkelse ble at vi måtte se på byggemetoder og faseplaner for å avlaste områder før man starter arbeidene. Man må tenke gjennom fasene slik at man ikke har laster på et område hvor det kan skape problemer med hensyn til stabilitet. Vi har også en NVE-veileder som krever at man dokumenterer at sikkerheten er ivaretatt. Grunnforholdene og geoteknikken har vært det mest krevende i prosjektet, sier han.

Bruprosjektering med høye miljøkrav

Reed forteller om stramme tidsfrister for prosjektering og godkjenning av bruen.

– Alle bruer må gjennom Vegdirektoratet for teknisk godkjenning. Vi sender inn prosjekteringsmaterialet til kontroll, og får tilbakemelding på materialet gjennom kontrollrapporter. Når alle kommentarer i kontrollrapportene er lukket mottas et godkjenningsbrev fra Vegdirektoratet. Det kan ta sin tid på en såpass stor og krevende bru.

Han forteller at prosjektet har en betongbru med tre spenn på totalt 260 meter. Bruen er bygd etter «fritt frembygg»-metoden, hvor man begynner med søyler og bygger overbygningen balansert ut til hver side. Til slutt kobler man endene og midtspennet.

– Dette er en type brukonstruksjon vi både har prosjektert og kontrollert tidligere. Dette er en veldig norsk måte og bygge bru på, og fordelen er at man slipper mye arbeid ute i elven. Det har vært viktig for alle parter, blant annet på grunn av bestanden av elvemusling under der bruen passerer elven. Dette er en løsning som også er skånsom mot elvebunnen siden man slipper mye arbeid ute i elven. Dette har vært en forutsetning for hele prosjektet, sier han.

Automatisert prosjektering

Han peker på bruen som det største elementet både tidsmessig og visuelt i prosjektet.

– I dette prosjektet har vi tatt et steg videre med BIM-modellene, blant annet med automatisering, for å gjøre det enklere å bruke modellene for entreprenørene. Vi automatiserer mest mulig for å begrense manuelle operasjoner i modellering og beregninger. BIM-modellen er eksempelvis bygd opp med skripting og koding som luker ut feilkilder og effektiviserer flyten ut til modellene som går til kontroll.

– Alt handler om effektivisering av bruken av modellene. Vi ønsker at entreprenøren skal forstå modellene og bruke de på en god måte. Da må vi presentere modellen og gjøre det enkelt å bygge etter den.

Han trekker frem det gode samarbeidet med entreprenør og underentreprenør som avgjørende for at prosjektet har gått så bra.

– Dette er et flott prosjekt som vi er veldig fornøyde med. Vi er også fornøyd med kontrollprosessen hos Vegdirektoratet og samarbeidet med entreprenørene. For å skryte litt av oss selv tror jeg mye av forklaringen på det ligger i det gode grunnlaget vi har levert. Det er ofte en utfordringer med tidsbruken med kontroll av brukonstruksjoner, men her har vi løst det på en god måte. Det handler om å ha god dialog og forstå hverandres forventninger og tidsplaner, avslutter Reed.

Måtte gjøre nye geotekniske undersøkelser

Yngve Breivegen, prosjektleder i Hovden Hytteservice, forteller at de som totalentreprenør deltok i prosjekteringen og har levert alt av vegbygging, landmåling, oppfylling og flytting av masser. Alt av bru og betongarbeid er utført av Strøm Gundersen.

– Siden vi satt sammen med COWI i prosjekteringen kunne vi være med på å utforme hvordan vi skulle bygge veien med tanke på geoteknikk og geologi. Det handler om å få løst det på en måte som gjør at vi kan bygge veien på en god måte. Vi var derfor sammen med COWI både ute i felt, men ikke minst inne i forbindelse med utforming av skråninger og annen detaljering. Vi setter ikke bort prosjekteringen uten å følge det nøye selv.

Han peker på flere utfordringer som oppstod underveis i prosjektet.

– Geoteknikken har vært veldig utfordrende i dette prosjektet og førte til mye arbeid for oss på kort tid. For å tilfredsstille regelverkets krav til dokumentasjon av områdestabilitet ble vi nødt til å gjøre nye grunnundersøkelsene på store deler strekningen. Vi brukte mye tid på å finne gode geotekniske løsninger innenfor reguleringsplanens begrensninger, sier Breivegen

Flomutsatt område med leire og kvikkleire

Den nye strekningen følger Telemarkskanalen og krysser den med en stor bru.

– Det har vært flere flommer under arbeidene, men vi har tatt forholdsregler for å minimere utslipp og har håndtert dette godt. Den forrige strekningen har fått flomskader flere ganger, men nå legges veien etter en trase uten fare for flomskader.

– Det er også en løsmasse-tunnel i prosjektet hvor vi måtte flytte 55 000 kubikkmeter med leire frem og tilbake. Det er en stor utfordring siden leiere ikke kan flyttes mange ganger. Vi har også hatt utfordringer med å få godkjenninger på bruen innenfor tidsfristene våre. Vi er stolte av å ha prosjektert og fått godkjent så komplekse konstruksjoner på så kort tid. Der har COWI gjort en veldig bra jobb.

– Prosjektet har gått bra i forhold til at vi har gjort mye arbeid med korte frister. Vi har blant annet jobbet på forskudd i forhold til godkjenninger i grunnarbeidene for å få det til. Alt av forarbeid er gjort mens det blir prosjektert for å rekke tidsfrister i et prosjekt med svært kort byggetid. Vi har tatt litt risiko for å holde tidsplanen, men dette har gått veldig bra. Nå er vi litt over halvveis i prosjektet og er i rute.

– Takket være veldig bra samarbeid med fylkeskommunen, COWI, Strøm Gundersen og gode kontraktsmedhjelpere er dette blitt et bra prosjekt, avslutter Breivegen.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, oktober 2024.