Rundt 1 km av Østensjøbanen mellom Brynseng og Hellerud stasjon fornyes eller blir bygget i ny trase. Strekningen ble opprinnelig bygget som trikket- rase i perioden 1923–1926 og senere oppgradert til T-bane i 60-årene. Den gamle tekniske løsningen bærer preg av at det opprinnelig var en trikketrasé – med krappe kurver og bratt stigning. Dette gir mye slitasje, begrenset kjørehastighet, driftsstøy og mye vedlikehold.
I tillegg består traseen av to eldre stålbruer, en over Alnaelva og jernbane- sporet, og en over Østensjøveien. Begge er oppført i perioden 1923-26 og er i slutten av sin levetid.
Den ene av bruene, over jernbanesporet, blir i pågående prosjekt erstattet av ny bru i noenlunde samme trasé. Den andre blir revet som følge avslakere kurvatur på fremtidig trase med en ny bru og tunnelen på ca 400m mot Hellerud. Den sistnevnte brua vil lande nær vestre tunnelportal (mot Østensjøveien) der ny Hellerudtunnel krysser kun 6 meter over E6 Bryntun- nelen inne i fjellet. Ny tunnel avsluttes vest for Hellerud stasjon, hvor prosjektet avsluttes rett i forkant av plattformene på stasjonen.
Oppgradering av strekningen medfører mindre stigning, og sammen med utretting av banekurvaturen vil dette redusere reisetiden og bedre kapasiteten mellom Brynseng og Hellerud stasjon. I første omgang vil farten økes fra 30 til 50 km/t, men senere, når nytt signalanlegg tas i bruk, vil hastigheten kunne økes ytterligere til 60 km/t. Tiltaket vil redusere dagens driftsstøy ved at traseen rettes ut, delvis legges i tunnel, og som følge av at det blir etablert støyskjermer langs større deler av strekningen.

Sporveien oppgraderer trikkesporene nedenfor Storokrysset. Gamle og slitte trikkeskinner skiftes i Grefsenveien og Sandakerveien, noe som medfører fjerning av asfalt, legging av nye trikkeskinner, mindre grave- arbeider, pigging og reasfaltering. Det legges ny fundamentplate for trikken på deler av strekningen, og som del av prosjektet blir det skiftet kontakt- ledningsmaster og utført nødvendige elektroarbeider. Trikkesporene blir oppgradert i egen, eksisterende trasé.

• Byggeperiode: September 2019 – desember 2021
• Byggherre: Sporveien AS

Del av Trikkeprogrammet

Grefsenveien nedre-prosjektet er en del av Trikkeprogrammet og Oslo kommunes storstilte satsing på trikk i hovedstaden. Sporveien leder Trikkeprogrammet, som omfatter innkjøp av 87 nye, moderne trikker, oppgradering av infrastruktur og trikkeskinner, samt utvikling av trikkebasene på Grefsen og Holtet for parkering og vedlikehold. • Målet med Trikkeprogrammet er å gi hovedstaden et attraktivt, robust og kostnadseffektivt trikketilbud.

• Som del av Trikkeprogrammet ligger det en plan for infrastruktur- oppgraderinger som tar utgangspunkt i at Sporveien, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten koordinerer og samkjører sine respektive oppgraderingsplaner.
• Målet er at alle de 87 nye trikkene skal være på plass i Oslos gater i løpet av 2024.
• Sporveien og Ruter samarbeider om hvordan de nye trikkene skal brukes og inngå i det totale, fremtidige kollektivtrafikk- tilbudet etter levering.
• Gjennom Trikkeprogrammet skapes fremtidens byreise, les mer på Fremtidensbyreise.no

På Majorstuen har det lenge vært et stort vedlikeholdsetterslep på trikkeinfrastrukturen. Arbeidet med oppgradering og fornying har pågått siden 2019, og vil i siste kvartal 2020 resultere i bredere spor, nye holdeplasser, et nytt vendespor og kontaktledningsanlegg. Arbeidene bidrar til økt sikkerhet og kapasitet på trikkenettet, samt leveransen av nye trikker til Oslo som er planlagt levert i årene fra 2021 til og med 2024. Prosjektet samkjøres med utskifting av et mer enn 100 år gammelt vann- og avløpssystem i Bogstadveien og kryssene mot Kirkeveien og Sorgenfrigata som skal sikre fremtidig vanntilførsel til Majorstuen.

Prosjektet på Majorstuen inngår i Oslo kommunes Trikkeprogram som skal utvikle neste generasjons trikketilbud i Oslo gjennom å anskaffe nye, moderne trikker og oppgradere infrastruktur og trikkebaser.

For å sikre stabil drift og tilrettelegge for økt kapasitet skal Fellesstrekningen oppgraderes med nye skinner, nytt strømanlegg, og økt automatisering. Målet er at infrastrukturen ikke skal føre til hastighetsbegrensninger eller tyngre vedlikeholdsarbeid før nytt signal- og sikringssystem med såkalt CBTC-teknologi er på plass. Det nye signalsystemet legger til rette for flere og mer presise avganger, og er planlagt satt i drift innen 2021. Arbeidet omfatter blant annet: tunneloppgraderinger, vekselsbytter, nye sviller, nye skinner, strømanlegg, tilrettelegging for nytt signalsystem (CBTC) og El/Tele/automasjon tiltak.