Statens vegvesen har igangsatt et omfattende veiprosjekt på Rv. 70 ved Elverhøy i Sunndal kommune. En ny 600 meter lang bro over Driva elv vil bli konstruert, sammen med 1000 meter tilhørende vei for å forbedre trafikk- sikkerheten og fremkommeligheten i regionen.

Prosjektet som startet i mars 2023 og forventes åpnet for trafikk i desember samme år, representerer en investering på 202 millioner kroner. Bruen med ståldekk fra Prodtex Industri AS og byggearbeid utført av Consto Anlegg Midt AS markerer en ny æra for infrastruktur i Møre og Romsdal fylke.

Hovedelementer i prosjektet omfatter:

Bygging av den nye broen og omlagte veier med mål om fullføring innen utgangen av 2023. Når den nye broen står klar vil riving og fjerning av de gamle brostrukturene finne sted i 2024.

Denne oppgraderingen, som inkluderer et nytt firearmet kryss og tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk er utformet for å møte fremtidens krav og sikre en trygg passasje over Driva elv.

Statens vegvesen er stolt over å kunne levere et prosjekt som ikke bare forbedrer dagens standarder, men også tjener som et fundament for fremtidig utvikling i området.

Tekst: Ole Peter Galaasen

Oppgraderer to kilometer vei med ny sykkelvei i Harstad

Kanebogen–M. Jørgensens vei er det største prosjektet i Harstadpakken med en kostnadsramme på 520 millioner kroner. Utbyggingen startet mars 2022 og parsellen skal stå ferdig i 2025. Hensikten med prosjektet er å gjøre strekningen på over to kilometer til en attraktiv ferdselsåre for myke trafikanter adskilt fra veitrafikken.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2023.

– Prosjektet har sitt utspring i en konseptvalgutredning som ble laget rundt 2010. Utredningen så på behovet for nye trafikale løsninger i Harstad og ble etter hvert til Harstadpakken. I tillegg til forbedring av bilveger har pakken også tiltak for gående og syklende, både på riksvei, men også på kommunal og fylkeskommunal vei. Gående og syklende er prioritert i flere av prosjektene, sier Geir Hartz Jørgensen, prosjektleder i Statens vegvesen

Vektlegger kollektivtilbudet og myke trafikanter

Han forteller at det gjennomgående er lite kollektivfelt i Nord-Norge, inkludert Harstad.

– Siden vi forbedrer fremkommelighet og regularitet for biltrafikken, gir det også fordeler for kollektivtrafikken. Pakken satser derfor på flere kollektivtiltak, deriblant nye universelt utformet kollektivstopp, leskur med sanntidssystemer og ny kollektivterminal i byen. Vi lager også et nytt rutemønster for hele kollektivtrafikken.

– Et annet stort tiltak er byggingen av en sentrumstangent, en tunnel, som leder gjennomgangstrafikken fra riksvegen utenom sentrum av Harstad. Som en del av prosjektet bygger vi nå en bedre forbindelse fra sør og inn til sentrum. I prosjektet knytter vi deler av byen sammen ved hjelp av sykkelvei med fortau, og får et sammenhengen nett for gående og syklende inn til byen. Vi bygger infrastrukturen som skal til for å få opp sykkelbruken og gjøre Harstad til et bedre sted å bo, sier Hartz Jørgensen.

Anbud med forhandlinger

Han forteller at det var nesten ingen ferdige reguleringsplaner og lite grunnlag til å kalkulere priser i begynnelsen.

– Når man får et positivt vedtak for en bypakke begynner arbeidet med å regulere, prosjektere og gjennomføre prosjektet. Først da ser man kostnadene. Det er bakgrunnen for at Harstadpakke 1 ikke hadde nok penger, og måtte realiseres med en tilleggsfinansiering i Harstadpakke 2.

Foto: Harstadpakken

– I dette prosjektet har vi valgt norsk standard NS8405 med forhandlinger. Dette er en enhetspriskontrakt som i tillegg har forhandlinger med entreprenørene. Det er mange årsaker til det, men først og fremst fordi det er viktig å avklare forhold under forhandlingsprosessen slik at alle får større trygghet og kjennskap til hva som skal leveres. Dette har fungert veldig godt.

Han peker på at anbudet og tilbudene handlet om mye mer enn pris.

– Vi gikk gjennom tilbudene og evaluerte de basert på ulike kritiske faktorene for gjennomføring. Så fikk entreprenørene tilbakemelding på besvarelsen på utvalgskriteriene for kontrakten. Etter runde to kunne vi velge en av to entreprenører.

Han forteller at en hovedutfordring i prosjektet har vært at strekning ligger tett inn mot bykjernen og har en døgntrafikk på omtrent 17 000 biler.

– Trafikkavvikling under byggingen er en sentral utfordring i slike prosjekter. En ting er avvikling av kjøretøytrafikken, men vi må ta hensyn til gående, syklende og kollektivtrafikken. I perioder med kødannelser vil bussen stå i samme kø som bilene. Vi er allikevel fornøyde med planleggingen og gjennomføringen av trafikkavviklingen, sier Hartz Jørgensen.

Må håndtere store mengder avfall

Han forteller at en annen stor utfordring er at deler av strekningen ligger på byens gamle søppelfylling fra 50-tallet.

– Siden vi graver på store områder med gammelt søppel er det en utfordring med tanke på hva man finner og hvordan man håndterer det. Vi har derfor utarbeidet en grundig ytre miljøplan og tiltaksplan for forurenset grunn som beskriver hvordan vi skal håndtere avfallet.

Avfallsmassene har ulike gradering basert på kartlegging gjennomført av Multiconsult.

– Basert på graderingen kan vi sortere massene som skal til et deponi på Sortland. Noe kan resirkuleres og noe kan håndteres tilbake i grunnen. Dette er uansett arbeid med mye usikkerhet. Om man eksempelvis borrer pæler som en del av konstruksjoner kan man i verste fall treffe en gassflaske eller utløse oljesøl. Vi har naturligvis utstyr og prosedyrer for håndtering av farlige utslipp. Vi har heldigvis sluppet slike situasjoner, sier han.

Godt samarbeid og forståelse fra reisende

Han forteller at Anlegg Øst ligger omtrent et år foran fremdriftsplanen, mye takket være tett samarbeid.

– Dette er en kontrakt hvor vi har vært opptatt av samhandling med entreprenøren og i dette prosjektet har det fungert veldig godt. Det krever innsats og er noe begge har et selvstendig ansvar for. Så langt i prosessen er det riktig å si at Anlegg Øst har opparbeidet et godt rennommé blant innbyggerne i byen.

– Det er godt å registrere, for det er helt umulig å bygge et så stort anlegg uten at det påvirker trafikanter. Til tross for utfordringene får både vi og entreprenøren god omtale, sier Hartz Jørgensen.

Krevde avansert prosjektering

Asplan Viak har prosjektert vegen og mindre konstruksjoner, mens HC Jacobsen har prosjektert de store konstruksjonene.

Foto: Harstadpakken

– Vi har vært flere konsulenter som har jobbet sammen om dette prosjektet i flere år. Prosjektet prioriterer myke trafikanter og består av en sykkelveg med fortau langs hele strekningen. I tillegg har vi flyttet og rehabilitert riksvegen inn til byen, sier Geir Peder Pedersen, vegplanlegger i Asplan Viak.

Han forteller at de tok utgangspunkt i reguleringsplanen og grove skisser fra Statens vegvesen.

– I skissen var det en undergang som vi måtte bruke mye ressurser på å planlegge. Det var planlagt en stor undergang, men den ville ligge under grunnvannsstanden. Etter hvert ble man redd for at hele konstruksjonen kunne løftes av grunnvannet. Man skulle ikke tro betong flyter, men her er det store mengder vann som kunne ha løftet hele konstruksjonen. Da måtte vi begynne på nytt med ny reguleringsplan for å bygge en overgang i stedet. Det har vært mye kompleksitet underveis, sier han.

Mange overraskelser under bakken

Pedersen forteller at de i byggefasen fungerer som en støttespiller for byggherre og at det kan dukke opp mange spørsmål.

– All dialog i prosjektet går gjennom byggherre, men om entreprenør har komplekse spørsmål går de videre til oss. Det kan være alle mulige spørsmål, men ofte spørsmål knyttet til VA-anlegg og rørnett som sjeldent stemmer med kartgrunnlaget. Når rørene ligger feil i forhold til datagrunnlaget må vi omprosjektere. Vi har gode målingsdata på alt over bakken, men under bakken kan vi finne ut at kartdata ikke stemmer.

– Under kartleggingen av fyllingen ble det gjennomført grunnundersøkelser for å gi en indikasjon på hvor fjellet ligger. Vi brukte denne kartleggingen i modellen., men når man graver i nærheten av VA-ledninger kan fjellet oppføre seg annerledes. Da måtte vi feste konstruksjonene både til jord og fjell. Det kan oppstå mange overraskelser under bakken, sier han.

Lagrer modellen for fremtiden

Han forteller at modellene går inn i Nasjonal vegdatabank når prosjektet er ferdigstilt.

– Alt av data og modeller om konstruksjoner, elektroinstallasjoner og VA blir lagret. I fremtiden vil man få mye bedre data om hva som ligger under bakken. Det vi gjør i dette prosjektet har vi ikke hatt mulighet til å gjøre tidligere. Det ene er at vi lager avansert modeller, men vi ser vi at entreprenøren gjennomfører som prosjektert.

– Det krever blant annet tilrettelegging av digital tverrfaglig kontroll ute på byggeplassen. Byggeleder kan eksempelvis kontrollere og verifisere på byggeplassen mot modellen på et nettbrett. Slike løsninger er blitt veldig mye bedre de siste årene, sier Pedersen.

Trafikkavvikling som største utfordring

Roy Løkken, prosjektleder i Anlegg Øst, har positive erfaringer i det krevende prosjektet.

– Det er i utgangspunktet spennende å jobbe med store prosjekter som dette. Her bygger vi store betongkonstruksjoner og VA-anlegg med fundamenteringer, inkludert spunt, pæl, jordnagling og fjellsprengning. Vi jobber med tunge konstruksjoner tett inntil riksveg 83 med en årsdøgnstrafikk på 17 000, i tillegg til myke trafikanter i store deler av prosjektet. Det er også få omkjøringsveier hvor vi må håndtere trafikken. Trafikkavviklingen, det å få trafikken til å flyte på en god måte, er en av de største utfordringene i prosjektet.

– Vi ligger godt an i fremdriftsplanen og med tanke på ferdigstillingsdato i 2025. Som entreprenør har vi hatt et godt forhold til både byggherre og befolkningen i Harstad, noe som har gjort at prosjektet går bra, avslutter Løkken.

(mer…)

Går i front med utslippsfrie anleggsmaskiner på riksvei 509

Statens Vegvesen, Bjelland og COWI har inngått et samarbeid om bruk av utslippsfrie elmaskiner på rv. 509 Sør Tjora-Kontinentalvegen. To elmaskiner på over 25 tonn jobber på spreng med både masseflytting og veibygging i det fremtidsrettede prosjektet.

Bygge- og anleggsplasser i Norge slipper årlig ut cirka 854 000 tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det tilsvarer over to millioner fat med olje brukt, eller nesten tilsvarende det årlige forbruksbaserte avtrykket til innbyggerne i Tromsø kommune.

På veien mot mindre forbruk står bruk av elmaskiner på anleggsplasser som en mulig løsning, om enn en løsning som kommer med ulike utfordringer, ifølge Erik Handal Nilsen, avdelingssjef for areal og samferdsel i COWI.

– Maskinene er fortsatt dyre fordi de store produsentene enda ikke har serieproduksjonsløsninger. Norge ligger likevel langt fremme i bruken av elmaskiner, men vi venter enda på krav som kan gjøre etterspørselen høy og dermed prisene lavere, forklarer han.

Tøffe tak

På riksvei 509, investerte Bjelland AS i to Cat 320 Z-line-gravemaskiner med hurtiglader. Maskinene veier over 25 tonn og kan dermed håndtere de tøffe takene som kreves på anleggsplass i samferdselsprosjekter. Elmaskiner er brukt på flere prosjekter i Norge tidligere, men spesielt for dette prosjektet er at de brukes til masseflytting og fullverdig veibygging på jomfruelig mark.

– Satsing på klimareduserende tiltak er et viktig satsingsområde for Statens vegvesen de kommende årene og vi ønsker å være pådriver i en omstilling til utslippsfrie anlegg. I en overgangsfase frem mot utslippsfrie anleggsplasser så er det viktig å få prøvd ut dette i praksis slik som her på dette prosjektet. Det gir oss verdifull erfaring i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i anleggsektoren, sier Geir Strømstad, prosjektleder i Statens Vegvesen.

Bruken av elmaskinene er fremdeles mindre lønnsom enn ved bruk av dieselmaskiner, selv med støtte fra Enova. Takket være en ambisiøs byggherre som har akseptert en høyere pris har man likevel valgt å gjennomføre.

– I tillegg til noe lengre byggetid er det også behov for bruk av flere ressurser, for eksempel en «cable guy» (en referanse til Jim Carrey-filmen fra 1996) som trekker en bil med en stor henger og bruker cirka tre timer om dagen til å forsyne maskinene med strøm. I tillegg trenger man en del ekstrautstyr i form av kabler, strømskap, ladehengere, osv., forklarer Joakim Hetland, daglig leder i Bjelland entreprenører.

Veien mot verdiskaping

Prosjektet hvor maskinene brukes omfatter utvidelse av cirka 2,5 kilometer av dagens vei fra to til fire kjørefelt og sykkelvei/fortau fra Sør-Tjora til Kontinentalvegen på riksvei 509. I tillegg kommer en arm ned mot havn og næringsområder i Risavika i Tananger. Anleggsperioden strekker seg fra oktober 2022 til august 2024.

Basert på erfaringene fra riksvei 509 har Statens Vegvesen, Bjelland og COWI også flere ideer til hvordan man best kan lykkes med utslippsfrie anlegg.

– Byggherre må i en overgangsfase akseptere høyere pris og redusert kapasitet, og lengre byggetid og behov for flere ressurser. Vi ønsker selvfølgelig å bevege oss videre fra dette og gjøre det både rimelig og effektivt, men per i dag er det også utfordringer knyttet til lading og drift. Når maskinen holder en halv dag og 40–50 minutter går med til lading, blir dette et innhugg i produktiviteten, sier Hetland i Bjelland.

Hetland lister også opp flere faktorer som skal til for å lykkes:

Prosjektet stiller også krav til at elektrisk drevne maskiner ikke skal lades med aggregat som går på biodrivstoff eller fossile drivstoff.

Verdifulle erfaringer

En ny rapport fra rådgivningsselskapet Capgemini peker også på at det er viktig med økt samarbeid mellom ulike aktører og å tenke utover de eksisterende kravene og utforske nye muligheter. Digitalisering og kunstig intelligens for optimalisering av prosesser og energistyring, nevnes som eksempler på innovative tiltak.

– Når du betaler millioner av kroner for elmaskiner, må det være verdt det på et eller annet vis. Det kan være verdi i form av at man bygger et erfaringsgrunnlag til bruk i senere prosjekter, ved at man sparer miljøet og klimaet, eller verdi i kroner og øre. Sistnevnte er ofte det viktigste om man driver forretning, og derfor trenger vi både reguleringer og insentiver for å kunne drive lønnsomt, sier Hetland.

Erik Handal Nilsen i COWI forteller at de tar med seg erfaringene fra dette prosjektet i sin rådgivning på nye prosjekter for både Statens vegvesen og andre kunder.

– Det er svært få prosjekter av denne typen som er utført, så erfaringsoverføringen gir stor merverdi for våre kunder på prosjekter som får samme krav, men som er under planlegging. Da kan man prosjektere løsninger og legge til rette for optimal drift med utslippsfritt utstyr allerede i prosjekteringsfasen. Jo før vi tenker på dette, jo bedre og mer bærekrafts- og kostnadseffektive blir løsningene.

AS Birkeland Entreprenørforretning er i sluttfasen av arbeidet med å oppgradere tunnelene for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Arbeidet forventes ferdig i slutten av februar, ferdigstillelsesfristen er
26 februar 2024.
Det er 2 tunneler i prosjektet. Jernfjell som er 2391 m lang og Skrikeberg som er 1508 m lang.
Alt sikkerhetsutstyr er skiftet ut i begge tunnelene.
Det er bygget 4 nye tekniske bygg. 1 bygg i tunnel og 3 i dagen. Nytt overvannsystem er etablert. Det er utført vann- og frostsikring av tunnelene. Helt ny og mer effektiv ventilasjon i tunnelene er etablert. Det er montert sammenhengende rømningslys i tunnelene.
Det er også montert nytt sikkerhetssystem som inkluderer stengebommer, flere nødtelefoner og brann- slukkere. Stengepunktene er også kameraovervåket.
I Jernfjelltunnelen skal det etableres automatisk kameraovervåking (AID).

Strekningen Fjerdingen-Grøndalselv er en del av det store utbedringsprosjektet E6 Grong-Nordland grense. Prosjektet omfatter bygging av om lag 12 km med ny E6. Det legges opp til en standard som kan skiltes for 90km/t med vegbredde 9 meter. Dette vil gi en veg med mye bedre linjeføring. Altså en veg som har slakere svinger og mindre stigninger enn det dagens E6 har.

Første delstrekning på om lag 1 km ble åpnet allerede i 2021. Denne strekningen omfatter ny bru over Fjerding- elva med tilstøtende vei. Arbeidet med øvrige deler er delt inn i to kontrakter.

Letnes Entreprenør fått kontrakten på planlegging, prosjektering og bygging fra Fjerdingen til Grøndalselv, mens Peab har kontrakten med bygging av ny bru over Grøndalselv med noe tilstøtende veg. Prosjektet av- sluttes ved Heimly, ca 500 meter nord for Grøndalselv, hvor ny E6 koples på eksisterende veg. Målet er å kunne åpne hele delstrekningen før sommerferien 2024.

Den nye vegen blir ca. 500 meter kortere enn dagens E6. Sammen med høyere fartsgrense blir reisetida på strekningen redusert med om lag 20 prosent. Trafikk- sikkerheten blir også vesentlig bedre.

Eksisterende E39 mellom Lønset og Hjelset har dårlig standard, både i forhold til trafikkmengden på nesten 6000 i ÅDT og fordi det er forventet om lag 2000 biler
i økt trafikk fra 2025 når det nye felles akuttsjukehuset på Hjelset åpner. Det er 95 direkteavkjørsler på vegen, som går gjennom Hjelset sentrum og har fartsgrensene 50,60 og 70 km/t.

Den nye vegen blir 9,0 km lang og er en 2/3-feltsveg, dvs. forbikjøringsfelt i alle stigninger. Det blir 90 km/t fartsgrense, fysisk midtdeler og ingen avkjørsler. Viltgjerder i 2,5 m høgde på store deler av strekningen vil hindre viltpåkjørsler og være med på å minimalisere ulykkesrisikoen.

Prosjektet er delvis bompengefinansiert, med 55,4 % bompengeandel og en styringsramme på 1,64 mill. 2023 kr.

Statens vegvesen inngikk avtale med totalentreprenøren Bertelsen & Garpestad AS i juni 2021, med en kontraktsum på 647 mill. kr. eks. mva.

Det planlegges satt trafikk på vegen mot slutten av 2023, mens noen arbeider sluttføres fram til sommeren 2024.»

Målet er å sikre tryggare ferdsel for mjuke trafikantar langs riksveg 36 mellom Gvarv og Bø. Det manglar 4 km gang- og sykkelveg for å få kontinuerlig gang- og sykkelveg i frå Gvarv til Bø. Rv. 36 er ein trafikkert veg som gjer det utfordrande å ferdast for mjuke trafikantar. Bygging av den nye gang- og sykkelvegen starta i oktober 2021, og med gode samarbeidspartnerar på laget er arbeidet forventa ferdig hausten 2023.

Prosjektet er en del av Prosjekt Vestoppland, Roa - Lygna etappe 2.Det etableres ny 4-felts motorvei for å oppgrad- ere fra Rv. 4 med lav standard. På gammel vei har man mange avkjørsler, dårlig kurvatur og svak sikring til sidearealer. Det har vært en strekning med alvorlige ulykker. Det er heller ikke en lokalvei i området.

Med ny vei vil det bli bedre linjeføring, færre avkjørsler og bedre sikkerhet for trafikantene. I tillegg til å bedre for flomutsatte områder for gammel vei. Prosjektet omfatter 4.2km 4-felts motorvei, ca. 2 km sideveier og 7 konstruksjoner.

Kontrakten med AFHI ble signert i august 2021 etter ca. 8 mnd. med prekvalifisering og forhandling. Prosjektering og oppstart av arbeider startet umiddelbart etter kontraktsinngåelse. Sluttfrist er 01.12.23. Styringsrammen for Roa – Lygna etappe 2 er 2 000 mill (2021 kr) som Roa- Gran grense er en del av med kontraktssum på 804 millioner NOK eks mva for parsellen.

 

Sykkelstamvegen er en høystandard sykkelveg som skal gå mellom Stavanger og Sandnes sentrum via næringsområdet Forus. Den er til sammen ca 13 kilometer og blir bygd ut etappevis.

Etappen E05: Sørmarka – Asser Jåttens vei er på vel 1700 meter. Anleggsarbeidet startet høsten 2021 og står ferdig 2023. Målet er først og fremst å flytte arbeidsreiser fra bil til sykkel.

Sykkelstamvegen skal være attraktiv og trafikksikker. For at det skal blir det, er den gitt følgende standard:
• 4 meter bredde, pluss 0,25 meter (skulder)
• Slake stigninger (maks 7 %) og kurver (min R= 40 m)
• Dimensjonert for sykling i 30 km/t
• Planskilt fra andre trafikanter
• Strenge krav til fri sikt
• Kanaliserte kryss

E05 har en ramme på ca 150 mill inkl byggherrekostnader.

To mindre anlegg er tatt med i kontrakten med Kruse Smith Anlegg AS (tidligere Kruse Smith Entreprenør AS) for å koordinere anleggsarbeidet: Gangbru Sørmarka og kollektivfelt Hinna – Asser Jåttens vei.

Prosjektet er en del av Miljøpakken i Trondheim og inngår som en del av utbyggingen av den viktige stamvegen rundt byen. Den nye brua med tilstøtende vegnett vil avlaste bysentrum for gjennomgangstrafikk, og dermed bidra til å redusere kø og utslipp i bymiljøet. I tillegg vil prosjektet bidra til å øke fremkommelighet og trafikksikkerhet, spesielt for gående og syklende.

Prosjektet omfatter bygging av ny Sluppen bru (Nydalsbrua) og tilstøtende vegnett. I tillegg bygges det ca. 1,7 km gang- og sykkelveg med høy standard. Prosjektet klargjør også for fremtidig bygging av en tunnel til Byåsen. Brua vil bli godt synlig for mange, og det er i prosjektet lagt stor vekt på god estetisk utforming som sammenfaller med omgivelsene.

Forberedende arbeider startet i 2019 med omlegging av høyspent og rivning av hus. Hovedarbeidet startet med offisiell anleggsstart den 16.oktober i 2020. Offisiell åpning av Nydalsbrua er planlagt 16. oktober i 2023, nøyaktig tre år etter anleggsstart. Dette er 8 måneder før hovedentreprenørens sluttfrist. Styringsrammen for prosjektet er 1,73 milliarder kr (2023-kr)

Med dyktige samarbeidspartnere på laget ser vi frem til å levere et prosjekt som vil forbedre den trafikale situasjonen i Trondheim, og som vi alle er stolte av!

 

 

«E39 Gartnerløkka – Kolsdalen – Omlegging av infrastruktur, entreprise 2» er én av 10 delentrepriser i prosjekt «E39 Gartnerløkka-Kolsdalen». Formålet med entreprisen er å rydde grunnen før hovedentreprisen, som er én av de 10 delentreprisene, i prosjektet starter sommeren 2023.
Oppdraget har bestått i å legge om fjernvarme, overvann, spillvann, drikkevann, regional høyspent, distribusjons høyspent og fiber. Hoveddelen av dette arbeidet har innebåret bygging av en 170meter lang teknisk kulvert for de nevnte rør og ledninger (med unntak av regional høyspent). I hver ende av kulverten er rørene ført videre under jernbane og rundkjøring ved mikrotunnelering og rørpressing/pilotrørsboring.
Formell overtagelse skjer i overgangen februar/mars. Entreprisen er utført som enhetspriskontrakt av TT anlegg AS: Kontraktssum 138 millioner

E69 bygges om for å fjerne et rasfarlig parti på vegen til Nordkapp og få en ny tunnel som tilfredsstiller dagens krav.

Prosjektet omfatter en strekning på 6800 meter, hvorav den nye Skarvbergtunnelen blir 3470 meter.

Arbeidet med strømforsyning startet sommeren 2017, mens byggingen av ny veg og tunnel startet vinteren 2019.

E69 Skarvbergtunnelen er et av de prioriterte prosjektene i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029. Sluttkostnaden for prosjektet ser ut til å bli om lag 1420 mill.kr. (2021 kr) Dette er drøyt 500 millioner kroner mer enn opprinnelig forutsatt. Årsaken er store utfordringer med dårlig og arbeidskrevende fjell.

Med dyktige samarbeidspartnere på laget ser vi frem til å levere et prosjekt alle kan være stolte av.

Foto: Skanska Norge AS