Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
19.01.2021

De bygger Norges største T-baneprosjekt

Vi har snakket med menneskene som de neste 7 årene skal realisere den største T-baneutbyggingen i Oslo-området siden 1960-og 70-tallet. COWI, Multiconsult og Skanska skal bygge Fornebubanen mellom Majorstua og Fornebu.

– Det er et krevende prosjekt, der vi må ta hensyn til inntilliggende kritisk infrastruktur. Dessuten skal vi koble oss på et eksisterende T-banenett i et bynært område. Men det er også stedvis krevende grunnforhold langs banen, som sammen med trange forhold og begrensede arealer virkelig har utfordret våre ingeniører. Prosjektets teknologi- og miljøambisjoner har «pushet oss» til å tenke nytt. Vi utvikler flere nye arbeidsmetodikker som også kommer hele bransjen til gode. Det er veldig spennende å få ta del i, og legge til rette for den byutviklingen Fornebubanen vil medvirke til langs hele traseen, sier oppdragsleder for Prosjekteringsgruppen Fornebubanen (PGF), Kjell Arne Vedvik fra COWI.

BIM, Gamification og AR skal brukes

Fornebubanen-prosjekteringen har omfattende og innovativ bruk av ny teknologi: Teknologi for å utføre arbeidet i bygg og infrastrukturprosjekt finnes, men verdiskapningen kommer når prosessene tilpasses og standardiseres, forteller COWIs Cecilie Irgens, som leder gruppen digital samhandling i PGF.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Her er tett samarbeid mellom verktøyspesialister, fag og ledelse essensielt for å få utløst potensialet. Teknologi som finnes per i dag, og som vi ser stort potensiale for i fasene som kommer, er blant annet AR, gamification, robotisering og inSAR-målinger for setningsskader. Vi ser frem til å nærme oss disse temaene sammen med Fornebubanen og entreprenører, sier hun.

Nå i planleggingsfasen har rådgivende ingeniører tatt i bruk skytjenesten BIM360, som gir mulighet for å jobbe på synkroniserte modellfiler – helt uavhengig av lokasjon. I BIM360 er alle modellfiler og grunnlagsdata som benyttes i prosjekteringen lagret.

– Covid-19-pandemien har i år selvfølgelig påvirket måten vi har samhandlet på. Prosjekteringsgruppen, COWI og Multiconsult, har heldigvis vært langt fremme på utvikling og digitale måter å arbeide på. Firmaene har lagt godt til rette for at alle skal kunne holde produktiviteten oppe selv i den krevende tiden vi har vært inne i. Prosjektet ble tidlig rigget til digital samhandling, og har stort sett vært upåvirket slik at alle har kunnet jobbe effektivt fra sine hjemmekontorer, sier Kjell Arne Vedvik.

Offensiv BIM-strategi vil kunne inspirere bransjen

De identifiserer og automatiserer prosesser for repetitive oppgaver, jobber aktivt med parametrisk design og visualiserer prosjektmodenheten med Power BI.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Tunneldriving er et av eksemplene, hvor tunnelen modelleres ved hjelp av parametrisk design basert på senterlinje. Dette sparer oss for veldig mye tid, tilføyer

Vedvik og Irgens kollega, prosjekteringsansvarlig i PGF, Lasse Vilhelmshaugen fra Multiconsult, sier BIM-strategien er offensiv. Fornebubanen som bestiller ønsker å bidra til at bransjen digitaliseres enda mer.

– Antall tegninger skal reduseres til et minimum. Fremover vil større deler av prosjektet flytte seg fra det digitale «tegnebrettet» og over i faktisk bygging. Dette er en veldig inspirerende fase for oss rådgivere, våre tanker og ideer blir til konkrete anlegg, tunneler, bygg og til slutt en komplett T- bane, sier Lasse Vilhelmshaugen.

Utviklet metode for kostnadsstyrt prosjektering

Den 8 kilometer lange linja blir et krevende, langvarig og kostbart T-baneprosjekt (rundt 16,2 milliarder kroner i 2018-kroner opplyser Fornebubanen). Derfor har PGF utviklet en egen metode for kostnadsstyrt prosjektering etter «Design to cost»-prinsippet.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

–Basert på funksjon og kompleksitet, har vi definert en målverdi for hvert enkelt delprosjekt. Med utgangspunkt i dette prinsippet er det etablert en grunnkalkyle for hele Fornebubanen basert på delprosjektenes spesifikasjoner. Kostestimeringen gjøres med faste intervaller hvor også uspesifisert vurderes. Dette utgjør basisestimater som underlag for usikkerhetsanalyser hvor det gjøres vurderinger rundt estimatusikkerheter og hendelsesusikkerheter. Det er etablert flere kutt- og optimaliseringslister som følges tett opp gjennom prosjektets levetid. Dette er et svært viktig koststyringsprinsipp som sikrer at prosjektet styres innenfor den fastsatte prosjektrammen, sier Vilhelmshaugen.

Etatsdirektør for Fornebubanen, Irene Måsøval, sier at før et forprosjekt er gjennomført, vil det være vanskelig å si noe sikkert om kostnader. Kostnadseffektiviteten er derimot noe som jobbes med hele tiden.

– Fornebubanen skal leveres innen vedtatte økonomiske styringsramme. Det blir viktig å gjøre de riktige valgene i planlegging, prosjektering og gjennomføring for å klare dette, sier hun.

Å bygge store konstruksjoner under bakken, med vanskelige grunnforhold, vil kunne gi kostnadsøkende overraskelser i byggefasen. Prosjektet har krevende grunnforhold, anleggsgjennomføring med store byggegroper i trange byområder og nærhet til annen infrastruktur.

– Samtidig er fremdrift viktig for å holde kostnadene nede. Derfor har vi gjort noen endringer som krever at vi også gjør noe om på opprinnelig planlagt rekkefølge på oppgavene. Det øker også kompleksiteten at vi jobber i bystrøk som ikke er uberørt fra før og der det er mange motstridende interesser. Fornebubanen fikk tildelt midler til bygging gjennom politisk behandling av et kvalitetssikret forprosjekt og styringsdokument. Kvalitetssikrer anbefalte en styringsramme til prosjektet på 16, 2 milliarder kroner (2018-kroner), og finansieringsrammen ble vedtatt av Bystyret i Oslo og Fylkestinget i Akershus, nå Viken. Noe er grunneierbidrag fra private aktører på Fornebu, staten er med på en andel av finansieringen, resterende er midler fra Oslopakke 3, sier Måsøval.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Hun understreker at Fornebubanen bygges for å ta fremtidig trafikkøkning fra befolkningsvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen og for å legge til rette for byutvikling langs traseen.

– Fornebubanen blir en miljøvennlig, moderne og effektiv kollektivløsning med direkteforbindelse mellom Fornebu og Oslo. Bærum kommune vil som konsekvens kunne øke byggingen av boliger på Fornebu, sier Irene Måsøval.

Krevende grunnarbeider nær boliger og næringsbygg

Prosjektsjef Oddmund Hansen i Skanska, forteller det lenge var stor usikkerhet om når prosjektet ble igangsatt. Skanska har kontrakten på grunnarbeid for Fornebu stasjon som skal ferdigstilles i 2022.

– Vi har satt sammen en svært dyktig prosjektorganisasjon og får utnyttet spisskompetansen i flere av våre spesialist-selskaper. Både Marthinsen & Duvholt og Entreprenørservice får en sentral rolle. I tillegg har vi knyttet til oss solide underentreprenører som vi skal jobbe sammen med for å sikre en god gjennomføring, sier han.

Grunnarbeidene er utfordrende først og fremst som følge av trafikk og nærhet til boliger og næringsbygg, som gjør at Skanska må ta spesielle hensyn for å minimere ulemper knyttet til støy og støv. I tillegg er det alltid utfordrende med massehåndtering i store prosjekter i Oslo.

– Det er behov for flere og bedre offentlige masse-mottak, og foredling av massene som genereres på slike prosjekter. Behovet burde komme mer frem i lyset. På Fornebubanen-prosjektet er det mye gammel bygningsmasse som skal rives, sorteres og fjernes på en forsvarlig måte. Hele 600 000 kubikk med løsmasse og fjell skal tas ut i byggegropen og fraktes bort på lastebiler. Internveier på Fornebu og E18 er jo fra før sterkt trafikkbelastet, så logistikken blir spesielt viktig, sier Hansen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur