Dagens E39 langs kysten mellom Bokn og Bømlafjorden har over 50 prosent flere drepte og hardt skadde enn landsgjennomsnittet for riksveier. Veien er smal og svingete, med over 250 avkjørsler og kryss. Prosjektet er viktig del av det langsiktige arbeidet med å redusere reisetiden mellom Bergen og Stavanger vesentlig.
E39 er Vestlandets hovedvei, og trafikkmodeller viser at trafikken vil overstige behovet for firefelts vei. Ny E39 vil øke trafikksikkerheten betydelig, redusere reisetiden med 30 minutter på seks mil og gi langt bedre transportårer mellom industri- og næringsrike områder som Stavanger, Haugesund, Karmøy, Stord og Bergen.
Ny vei er planlagt der verdens lengste undersjøiske tunnel, Rogfast, kommer opp på Haugalandet. Rogfast er under bygging, med planlagt åpning i 2033. Ny E39 er planlagt nordover retning Stord og Bergen gjennom de tre kommunene Bokn, Tysvær og Sveio. Vegvesenet har tidligere silt ned over 100 mulige kombinasjoner av traséer for ulike delstrekninger til to hovedalternativ.
Alternativ 1 rimeligst
Nå er anbefalingen klar. Statens vegvesen anbefaler alternativ 1.
– Begge alternativene er gode løsninger, men alternativ 1 er rundt tre milliarder kroner rimeligere enn alternativ 2. Alternativ 1 har samfunnsnytte på +0,11 (NNB), noe som gjør at veien er samfunnsøkonomisk lønnsom, forklarer Henry Damman, prosjektleder i Statens vegvesen. Alternativ 1 er kostnadsberegnet til cirka 20,9 milliarder kroner, mens alternativ to er beregnet til cirka 24 milliarder krone. Alternativ 2 har samfunnsnytte beregnet til –0,23 (NNB). Begge alternativ vil føre til omtrent like store naturinngrep.
Planleggerne har hatt stort oppmerksomhet på kostnader. For å holde fremtidige kostnader nede har man blant annet unngått lange tunneler og bruer. Veien er foreslått med fem toplanskryss. Krysset på Våg vil koble ny E39 på E134 som er én av hovedvegene øst-vest. Dersom politikerne ønsker å bygge veien, kan den bygges i etapper om ønskelig.
Stort faglig arbeid
Mandag 9. februar legges forslaget til kommunedelplan ut på høring. 35 fagområder har gjort sine vurderinger. Dette er oppsummert i over 50 rapporter og notater, i tillegg til over 1 000 kart. Alt i alt er kommunedelplan med rapporter og konsekvensutredning på over flere tusen sider.
– Området har aldri vært bedre undersøkt og dokumentert. Når vi planlegger veg langs en seks mil lang strekning, vil vi ramme både sårbar natur, nabolag og landbruksområder. Noe annet er dessverre uunngåelig, forklarer Henry Damman i Statens vegvesen. Underveis har fagfolkene fått hundrevis av innspill fra lokalbefolkning og myndigheter.
Over tusen grunneiere mottar brev de neste dagene. Alle med eiendom innenfor 100 meters omkrets av veien langs begge traséene mottar informasjon om planen.
– Når vi nå foreslår alternativ 1 som trasé for fremtidig E39, vet vi mange blir lettet. Samtidig vet vi at omtrent like mange blir fortvilet, frustrert og forbannet at vi foreslår en trasé som kan ramme deres eiendom, hus, hytte eller nabolag. Vi har stor respekt for at vårt arbeid skaper sterke følelser hos de som blir berørt, sier Damman videre.
Ikke prioritert i NTP
I 2019 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen utarbeide forslag til kommunedelplan for strekningen. Kommunedelplan handler om å avklare i hvilken trasé en fremtidig vei kan komme. Det er mange år før eventuelt en ny vei kan åpne.
– Strekningen er ikke omtalt i Nasjonal transportplan. Det er først naturlig å vurdere strekningen for NTP etter man har en vedtatt kommunedelplan. Om veien skal bygges i fremtiden er noe regjering og Stortinget må vurdere på et senere tidspunkt, for eksempel i forbindelse med en senere rullering av NTP, sier prosjektdirektør Kjartan J. Hove i Statens vegvesen. Nå skal kommunedelplanen legges ut på høring i seks uker, før lokalpolitikerne i de tre kommunene etter planen skal vedta kommuneplan sent 2026.
SE BLADARKIV
