Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Det må komme ett nytt avgiftssystem

Emner
Veg


Tekst
Jørn Wad

Publisert
28.October.2019

Det må komme ett nytt avgiftssystem

– Når andelen elbiler øker er det ganske opplagt at det må komme et nytt avgiftssystem for å erstatte dagens drivstoffavgifter. Alle innser det. Men politisk kan det sikkert være en utfordring i disse tider, så det er mulig at det kan komme til å ta en stund enda.

Informasjonssjef Harald Aas i Transportøkonomisk Institutt er krystallklar når Samferdsel og Infrastruktur forelegger ham problemstillingen. Et nytt system er nødt til å komme.

Bompenger

Men mer bompenger synes det ikke å være muligheter for?

Foto: TØI

– La oss først rydde litt i begrepene her: Bompenger brukes for å finansiere forskjellige former for vegprosjekter, og er hjemlet i vegloven. I tillegg kommer køprising som er hjemlet i vegtrafikkloven, og brukes til å regulere eller påvirke trafikken.

Kan du komme med et eksempel på det?

– Ja, køprising brukes flere steder og i Oslo har man en blanding av disse systemene som kan bli litt uoversiktlig. Men skal vi forenkle dette litt, så kan vi si at det er snakk om to forhold. Det ene er en finansieringsform, det andre er en avgift for å påvirke trafikken og trafikkflyten, slår han fast.

Taper inntekt

Økt bompenger er ikke en farbar vei, kan det synes som. Dermed kan man vel tenke seg andre finansieringsformer i fremtiden. Men hva med avgiftene?

– Det har allerede vært en diskusjon om dette, og et forslag om å utrede vegprising har allerede vært oppe til behandling i Stortinget. Det ble imidlertid nedstemt, og fra enkelte – blant annet Fremskrittspartiet – ble det gitt uttrykk for bekymring i forhold til at man så for seg at dette kunne gi grunnlag for en fordyring for bileierne.

Men stemmer ikke dette da?

– Ikke nødvendigvis. Et nytt avgiftssystem med veiprising kan gjøres mer rettferdig enn dagens system. Bilistene kan da for eksempel belastes etter hvor mye de bruker veien, hvor de kjører og når de kjører. Hvor mye penger som skal kreves inn vil fortsatt være et politisk spørsmål som ikke har noe med selve utformingen av avgiftssystemet å gjøre.

– Et nytt avgiftssystem til erstatning for dagens drivstoffavgifter vil tvinge seg fram etter hvert som elbilene tar over markedet – og det vil jo skyte fart i 2025, når det ikke lenger blir tillatt å selge fossilbiler. Inntektene til staten fra drivstoffavgiftene vil falle betydelig. Disse må på en eller annen måte erstattes, og man kan neppe se for seg at man øker elavgiften. Dermed ligger det snublende nær å vurdere en avgiftsbelegging av selve bilkjøringen.

Slik blir det imidlertid ikke?

– Ikke foreløpig i alle fall, siden Stortinget i mars stemte ned forslaget om å utrede dette. Men det jobbes iherdig politisk med saken ganske enkelt av den grunn jeg var inne på: Statens inntekter faller. Og siden man vet dette i godt tid på forhånd, er det klokt å begynne å se på dette allerede nå.

Elbiler

Dermed er det duket for at det ikke blir så billig å kjøre elbil i fremtiden som det har vært til nå?

– Det ligger i kortene at avgiftsfritakene som elbilene nyter godt av nå vil forsvinne etter hvert. Og det er ingen tvil om at staten vil måtte legge om sitt avgiftssystem på en eller annen måte, slik at man sikrer statens inntekter på dette feltet. Hvilket system som skal velges, må man altså komme tilbake til. For å knytte avgiften til bruken av veier etc, er det rimelig å tenke seg en form for vegprising når fossilbilene fases ut.

Da burde man kanskje startet med dette så raskt som mulig?

– Vel, man ser jo allerede nå at elbilene begynner å bli så mange at inntektene faller betydelig. Så rent personlig har jeg vanskeligheter med å se for meg andre løsninger enn en ren vegprising for å ta inn igjen de tapte inntektene. I alle fall bør man sette seg ned så raskt som mulig for å vurdere den situasjonen man faktisk vet vil komme, og hvordan man eventuelt skal kunne møte denne. Så jeg tror jo at selv om Stortinget altså valgte å stemme dette ned i første runde, vil det være mange som mener at man bør komme i gang med å utrede dette raskest mulig, slår han fast.

Les Også

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

Les Også

Feiret åpningen av ny gang- og sykkelvei i Oslo

Sykkelveien mellom Veitvet og Grorud er åpnet. Prosjektet var gjennomført som totalentreprise og ble gjennomført på rekordtid.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.