Foto: Statens vegvesen
Emner
Tekst
Lars Holm
Publisert
01.12.2020

E69 Skarvbergtunnelen: Utfordrende rassikringsprosjekt

Statens Vegvesen og Skanska Norge AS bygger for tiden ut en ny Skarvbergtunnel i vest-finnmark. Tunnelen med tilhørende veg i dagen er et rassikringsprosjekt som skal gjøre adkomst til nordkapplatået sikrere. På grunn av geologiske utfordringer har prosjektet blitt forsinket.

Når en skal kjøre ut mot nordkapp-platået så går vegen utover langs Porsangerfjorden. Her kjører man på E69 gjennom Skarvbergtunnelen som tydelig er dimensjonert i en annen tid, mørk smal og svingete som den er. Etterpå kommer man ut i et svært skredutsatt område som man kjører noen kilometer gjennom. I disse dager pågår utbygging av alternativ for fullt, om enn noe forsinket.

– Den gamle tunnelen er utslitt og oppfyller ikke dagens standarder og krav til fremkommelighet, sier Tor Gildestad, Prosjektleder for utbyggingen i Skanska Norge AS.

– Dette er et rassikringsprosjekt, der vi bygger en ny tunnel på cirka 3,5 kilometer, samt ny veg i dagen, slik at den nye vegstrekningen totalt utgjør 6800 meter. Tunnelen får et bredt omfang, t10,5, og tunnelen omfatter to kjørefelt. I tillegg til disse bygger vi gang- og sykkelsti, slik at alle trafikantgrupper kan komme seg til nordkapp-platået. I tillegg til tunnelen bygger vi lik lengde i dagsone inklusive to portaler, kulvert og to store rasvoller.

Ekstra sikringstiltak nødvendig

Underveis i arbeidet har entreprenøren støtt borti relativt store ingeniørgeologiske utfordringer som er hovedårsaken til forsinkelsene i prosjektet.

– Her har vi kommet borti mye ustabile bergarter som har gjort at vi har måttet sikre mye mer enn planlagt, sier Gildestad.

Foto: Statens vegvesen

– En slik kontrakt oppgir jo i utgangspunktet hvor mange meter som går i de forskjellige sikringsklassene, men av og til stemmer dessverre ikke terrenget med kartet, og det har vi opplevd til gangs her i Skarvberget. Området inneholder mye skiferrikt flatt fjell som krever mye ekstra sikring. For eksempel var opprinnelig kontrakt stipulert med 3000 speilingsbolter, til nå har vi montert 14 000. Det samme med sikringsbuer av sprøytebetong, kontrakten var satt opp med 60, nå har vi passert 500 stykker. Det er klart at dette koster prosjektet signifikante mengder mertid, og ikke minst er det ganske kostnadsdrivende.

Langvarig og omfattende prosjekt

Prosjektet har en total kostnadsramme på 918 millioner kroner, dette inkluderer forberedende arbeider og etterarbeider.

– Arbeider med strømforsyning startet allerede i 2017, Sier Gildestad.

– Arbeidet med selve tunnelen og veger startet vinteren 2019. Opprinnelig var planen at den nye vegen med tunnel skulle åpne for trafikk før vinteren 2021 - 22, men nå går det mot åpning sommeren 2022.

Når det er sagt så har vi en stor jobb etter åpning av ny veg og tunnel med å sanere den gamle tunnelen, som skal saneres og tettes. De gamle portalene skal bort, og vi kommer til å fjerne alt som kan forårsake forurensning i fremtiden. Videre skal vi bygge en tipp topp moderne rasteplass langs ny den nye vegen på nordsiden av tunnelen. Dermed er nok ikke vi ferdig med hele prosjektet før en gang i 2023.

Brann ødela viktig utstyr

I midten av mars ble all aktivitet i anlegget stoppet på grunn av et koronautbrudd. 14 april var arbeiderne på plass igjen, men de fikk bare jobbet et par dager før det oppsto en brann på rigganlegget, der et verkstedtelt brant ned til grunnen.

– Blant utstyret som gikk tapt i brannen var en tunnelborerigg og en injeksjonsrigg, som er ganske virksomhetskritisk i et slikt prosjekt, sier Gildestad.

– Det var litt dramatisk en stund, for teltet inneholdt også flere gassbeholdere som potensielt kunne eksplodere. Det ble til slutt løst ved at politiet stilte med en skarpskytter som skøyt hull i gassbeholderne. Heldigvis brukte vi ikke lang tid på å få tak i erstatning for det tapte utstyret, så vi kom relativt kjapt i gang igjen med prosjektarbeidet. Det viktigste er imidlertid at heldigvis ble ingen skadet i forbindelse med brannulykken.

Langt unna urbane strøk

Prosjektet foregår langt ute i rurale strøk, med nærmeste by relativt langt unna. Skanska bruker personell som ikke er fastboende.

– Med 90 personer som bor her på området så blir vi større enn nærmeste bygd, forteller Gildestad.

– Vi bruker den lokale entreprenøren Jan Opgård AS for å gjennomføre dagsonearbeidet. Betongverket bemannes av Hitra Bygg og Betong AS. De og vi i Skanska hentes sørfra, og bor i boligbrakker. Med kantine og alt blir det en del folk som holder til her i området.

– Per nå har vi 1150 meter igjen å drive tunnelen før vi har gjennomslag. Dette håper vi skal gå relativt raskt og smertefritt, uten de helt store forsinkelsene. Vi jobber i hvert fall hardt og optimistisk for å få til en åpning her som planlagt til sommeren i 2022, avslutter Gildestad.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur