Foto: Presis Vegdrift AS
Emner
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
07.01.2022

Effektiv vinterdrift og -vedlikehold

Vi snakket med Eivind Iden, daglig leder hos Presis Vegdrift AS, om vinterdrift og -vedlikehold på norske veier, utfordringer med vinterdrift og grønne løsninger.

Presis Vegdrift AS er et selskap i Presis Infra med hovedkontor i Bergen og kontrakter over hele landet. Hovedkunder er Statens vegvesen og fylkeskommunene.

Hva er typiske utfordringer innen vinterdrift og -vedlikehold i Norge?

– Å sørge for sikkerheten til egne medarbeidere og trafikantene vil alltid være den største utfordringen vi har. Her må man ha kontinuerlig fokus og være i forkant av uønskede hendelser, understreker Iden.

Faglig er den største utfordringen å gjøre riktige vurderinger og tiltak i skiftende vær. Her må fortløpende beslutninger foretas av personell med høy kompetanse og god erfaring basert på best mulig tilgjengelig faktagrunnlag.

Hva karakteriserer god vinterdrift og -vedlikehold?

Ifølge Iden trengs det eierskap, erfaring og kompetanse både hos de som utfører arbeidet og de som styrer aktivitetene, kombinert med god logistikk, riktig utstyr og maskiner pluss tilstrekkelig kapasitet. I tillegg må organisering, strukturer, systemer og måleutstyr støtte opp om å fremskaffe best mulig faktagrunnlag for løpende beslutninger.

– Dog er det alltid rom for forbedringer. Her tror vi kanskje at den viktigste parameteren er samarbeidet mellom byggherren og det å gi rom for utvikling i kontrakten under kontraktsperioden.

Gode kontrakter

– Etter vårt syn er dagens kontraktsmal fra Statens vegvesen en meget bra begynnelse på en god kontraktsmal. Den stiller strenge kvalitetskrav samtidig som den økonomiske risikoen er fornuftig fordelt mellom byggherre og entreprenør. Kontrakten er hovedsakelig basert på fastpris og genererer derigjennom et sterkt insentiv for effektivisering og innovasjon, noe som er positivt for skattebetalerne og byggherren, mener Iden.

Foto: Hans Jørgen Brun

Én mulig forbedring kunne være å tilpasse eller utelate enkelte aktiviteter så lenge brukere og sikkerhet ikke påvirkes.

Hvordan gjør man vinterdrift grønnere?

– På mindre biler og utstyr er elektrifiseringen av biler og utstyr kommet langt, påpeker Iden, men ikke langt nok for større og tyngre utstyr.

Foreløpig er biogass eller biodrivstoff mest aktuelt for brøytebiler, men på sikt håper han at batterier og hydrogen vil erstatte dagens teknologi. For anleggsmaskiner finnes det elektriske utgaver.

– De er imidlertid en del dyrere enn gammel teknologi, slik at her er vi avhengig av krav i utlysninger for å kunne tilby dette.

Salt et nødvendig onde

Noen salt-alternativer kan ha bedre effekt under visse forhold og virke mindre korroderende, men det er utfordringer med lagring og høyere kostnader. Foreløpig mener Iden at vanlig salt er et nødvendig onde.

– I et miljøperspektiv er det rett dosering og rett metode som er nøkkelen til en mer miljøvennlig drift. Det har blitt brukt for mye salt på norske veier, noe som har gitt trygge og gode veier, men samtidig medfører dette en miljøbelastning, erkjenner han.

– Slik kontraktene er utformet og med et økt fokus på riktig bruk, vil det bidra til å redusere forbruket samtidig som sikkerheten opprettholdes. Sand er ikke noe godt alternativ. Blant annet er virkningen mye kortere, noe som betyr flere tiltak og mer CO2.

Foto: Presis Vegdrift AS

Hva med GPS-styring av saltspredning?

– Dette er sannsynligvis fremtiden og er positivt i forhold sikkerheten for sjåførene. Samtidig oppleves fortsatt en del «farlige» feil, påpeker Iden, pluss mindre fleksibilitet i utførelsen.

Hva med brøyteprofiler som reduserer fokksnø?

– Ved vinterdrift er det vesentlig å utnytte og forme «terrenget» slik at fokksnø legger seg utenfor vegbanen. Dette gjøres ved blant annet fresing, og på for eksempel Vest Finnmark-kontrakten benytter vi også tråkkemaskin for å forme terrenget. Gevinsten ved dette er at frekvensen på vinteraktiviteten går ned.

Hva kan byggherre gjøre?

– Byggherren må stille enda strengere miljøkrav og utfordre på faktisk resultat, så kan bransjen benytte sin ekspertise på drift og maskiner til å levere på dette.

– Vi i Presis Vegdrift mener at det i løpet av et par år er mulig å redusere CO2-avtrykket med 70 – 90 % innenfor drift og vedlikehold av vei, hevder Iden, noe Hallingdal/Valdres-kontrakten indikerer.

Positiv utvikling

Ifølge Iden har vinterdrift utviklet seg i svært positiv retning, og moderne vinterdrift kjennetegnes av et sterkt fokus på HMS; strukturert og kostnadseffektiv styring og drift; kompetente, erfarne og seriøse aktører; gode beslutningsstøttesystemer og kompetente vurderinger; pluss lærende og samarbeidsorienterte organisasjoner som er innovative og ønsker å bidra til nye klimavennlige metoder.

– Bransjen er profesjonell, moden og har et sterkt ønske om å bidra til å løse fremtidens utfordringer, slår han fast.

– Vi tror Norge er blant de ledende innen vinterdrift. Men vi følger med på endel pilotprosjekter som for eksempel utvinning av salt fra avfallsforbrenningsanlegg, digitalisering og selvkjørende maskiner, nyutvikling av beslutningsstøttesystemer, etc. Dette er en spennende utvikling som vi følger med på og vil ta i bruk når teknologien er tilstrekkelig moden.

– Det som blir viktig nå er å ta med oss alt det positive som har skjedd innenfor drift og vedlikehold de siste tiårene. Jeg mener at man i de siste årene har sett en sterk profesjonalisering og effektivisering av driften av norske veier. Per i dag er vi en bransje i stadig forbedring og all den kompetansen er et fantastisk fundament for å utvikle oss videre inn i fremtiden.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur