Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Enova støtter satsing på landstrøm Foto: Enova

Emner
Landstrøm


Tekst
Jørn Wad

Publisert
28.October.2019

Enova støtter satsing på landstrøm

– Bruken av landstrøm bidrar til å redusere klimagassutslipp når skip ligger til kai. Enova har nå i syv runder gitt støtte til landstrømanlegg. Totalt er det gitt tilsagn til rundt 90 prosjekter for over en halv milliard kroner.

Det er rådgiver maritim transport i Enova, Harald Helgesen, som sier dette til Samferdsel og Infrastruktur. Han kan fortelle at hele 580 millioner kroner er gitt i tilsagn til de rundt 90 prosjektene som til nå har fått beskjed om at de får støtte.

Forskjellige

Hva er det Enova har gitt støtte til?

– Vi har gitt støtte til å etablere landstrømanlegg i en rekke forskjellige norske havner. Dette gjør vi fordi bruk av landstrøm bidrar til økt energieffektivitet og som en følge av dette også reduserte klimagassutslipp når skip ligger ved kai. En økt tilgjengelighet til landstrøm i norske havner vil bidra til at fartøy bygges eller tilpasses slik at de er tilrettelagt for tilkobling.

Foto: Enova

Og det er akkurat det dere er ute etter?

– Ja, for å oppnå dette, har vi tilbudt investeringsstøtte til etablering av landstrømanlegg i flere norske havner, forteller Helgesen.

Hvem er det som kan få ta del i disse støtteordningene?

– Vi har ønsket kontakt med havneeiere og andre aktører som ønsker å etablere landstrømanlegg i havnene rundt om i landet. Imidlertid har vi også stilt en del krav: Anleggene må bygges i henhold til gjeldende landstrømstandarder, og de må driftes i et minimum av tid, som vi har satt til 3 år. Støtten gis til den som skal investere i anlegget, og det er en forutsetning at søkeren må være registrert i norsk foretaksregister.

Brukspotensial

Hvor mye støtte har man kunnet oppnå?

– I de senere konkurransene har vi kunnet gi opptil 75 % av prosjektkostnaden. Men dette har vært snakk om konkurranser. Da rangerer vi de kvalifiserte søknadene ut fra anleggenes brukspotensial, slik det er definert i programkriteriene, målt opp mot hvor mye støtte de har søkt om. Slik får vi prioritert de mest kostnadseffektive prosjektene.

Hva vil skje fremover?

– Tildelingene i juni i år tilhørte den sjuende og foreløpig siste konkurransen fra Enova hva angår støtte til utbygging av landstrøm i norske havner. Enova har nå bidratt til at det er bygget en grunnleggende infrastruktur i mange sentrale havner, noe som etter vårt syn gir et godt utgangspunkt, men også har et betydelig potensial.

Utslippsfri sjøtransport

Hvorfor er det viktig å få på plass slik landstrøm?

– Infrastruktur på land er en viktig del av våre planer for å bygge morgendagens utslippsfrie sjøtransport. Akkurat nå vurderer vi flere forskjellige alternativer for en videre satsing, forklarer Helgesen. Han forteller videre at Enova bruker både interne og eksterne krefter til dette arbeidet, og nevner blant annet Kystverket og NVE som viktige samarbeidspartnere. En utredning i samarbeid med disse to partnerne er under utarbeidelse for å se på det langsiktige behovet for infrastruktur i havner, samt hvilke markedsmessige forhold som må på plass.

Hva kommer til å skje videre?

– Vi tar sikte på å lansere et nytt støttetilbud for etablering av land- og ladestrøm neste år, men det er ikke klare noen detaljer om dette ennå. I mellomtiden fokuserer vi på å bygge opp etterspørselen etter landstrøm gjennom at vi bidrar til at stadig flere skip bygges og ombygges til å ta imot strøm fra land, forteller han.

Blant de største som fikk tildeling ved forrige runde, var Plug AS, som fikk velvoksne 26 millioner kroner for å bygge landstrøm ved Cruisekaiene Prestebrygga og Storneskaia i Ålesund, samt Eranet Norway AS, som fikk om lag halvparten så mye, 13.339.500 til lignende anlegg i Porsgrunn, Sauda, Kvinesdal og Tyssedal.

Les Også

Åpnet landstrømanlegg i Oslo

Nå får danskebåtene landstrøm til kai i Oslo. Det gir lavere klimautslipp. Byrådsleder Raymond Johansen klippet snoren til det nye landstrømanlegget til utenlandsfergene på Vippetangen 8. januar. – Gratulerer til Oslo Havn KF for dette flotte landstrøm…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.