– Det er ikke mangel på kvalitetsstein som begrenser tilgangen på pukk og grus. Det er konflikt med bygninger, landbruksareal, kulturminner eller en befolkning som ikke ønsker masseuttak i nærområdet, sier forsker Annina Margreth fra NGU som har som hovedoppgave å oppdatere NGUs Grus- og pukkdatabase.

Ressursene må inn i arealplanene

For å redusere konflikt, må forekomster av kvalitetsstein eller grus settes av i kommunenes arealplaner. Den kommunale planleggingen må også sørge for at nye boligområder ikke legges tett opptil fremtidige uttaksområder.

– Kommunene har muligheten til å sikre disse områdene som «hensynssoner for råstoffutvinning», sier Margreth.

Forekomsten av natursand og grus, avsatt av breelver etter istiden, utnyttes mange steder. Ifølge Børge Johannes Wigum, senior prosjektleder i Heidelberg Materials, er mange av disse naturlige forekomstene i ferd med å tømmes.

– Det finnes fortsatt store ressurser av natursand og grus, eksempelvis i Finnmark, men avstanden til de større markedene gjør dem lite aktuelle, sier han.

Flere av de verdifulle forekomstene er også utilgjengelige siden de er bygget ned, som på Gardermoen, eller fordi de ville kommet i konflikt med andre arealinteresser.

– Det er ikke bærekraftig eller økonomisk å transportere tilslagsmaterialer særlig langt. Dermed er det ressursene rundt de store byene som begynner å bli begrenset, fortsetter Wigum.

Bedre bruk av eksisterende ressurser

Når mengden tilgjengelig pukk og grus i pressområdene minker, må ressursene man har utnyttes bedre.

– Vi må bruke rett materiale til rett bruk. Stein av høy kvalitet må brukes til høykvalitetsformål, ikke som fyllmasse. Vi må også ta ut de tilgjengelige grusressursene før området bygges ned, sier Margreth.

Ressursutnyttelsen kan også økes ved å produsere maskinsand som kan benyttes som tilslag, i stedet for å deponere dette finstoffet.

– Ved produksjon av pukk har det vært vanlig at inntil 20 prosent av utgangsmaterialet er for finkornet til at det kan benyttes, slik at det må deponeres, sier Wigum.

Med en bedre knuseprosess, der kornformen til de fineste partiklene optimaliseres, og finstoffgraderingen kontrolleres med vindsikting eller vasking, kan man produsere maskinsand til betongtilslag med mer ensartet kvalitet enn natursand.

Man kan også finne alternative bruksområder til finstoff av lavere kvalitet, for eksempel ved å blande det med kloakkslam til jordforbedring.

Øk gjenbruken

Massene fra tunnelsprengninger, og riving av veier og bygg, har et stort gjenbrukspotensiale. Men det krever tidlig kartlegging av kvalitet og sammensetning.

– Det settes av for lite tid og midler til å gjøre gode undersøkelser i tidlige planfaser, sier Margreth.

Kartleggingen danner grunnlaget for videre håndtering og bruk av massene. Denne kunnskapen kan lagres og deles med fremtidige prosjekter.

– Da snakker vi ikke lenger om sirkulær massehåndtering, men også sirkulær bruk av data, sier hun.

Tunnelmasser – en for lite brukt ressurs

Tidligere jobbet Margreth som geolog i Sveits. Da vurderte hun om materiale fra stuffen i tunneler egnet seg som tilslag i betong. Da hun kom til Norge, trodde hun det var mer vanlig å bruke tunnelmasser som råstoff også her.

– Jeg brenner for at overskuddsmasser fra bygg- og anleggsbransjen benyttes i en større grad, og til formål som krever høyere kvalitet enn fyllmasse, sier hun.

Blant annet jobbet hun med en 57 kilometer lang jernbanetunnel som hovedsakelig ble drevet med tunnelboremaskin. Ifølge Margreth er erfaringene fra Sveits at masser tatt ut med tunnelboremaskin kan brukes som tilslag i betong.

– Det er en myte her i Norge at disse typene materialer ikke egner seg som byggeråstoff, sier hun.

Regelverk for gjenbruk

Strenge krav til dokumentasjon kan hindre gjenbruk, men kanskje er kunnskapsmangel den største hindringen.

– Er kravene for strenge, eller vet vi for lite om materialet til å kunne bearbeide dem riktig? spør Margreth.

Wigum poengterer at vi fortsatt er i tidlig fase. Derfor trengs det mer forskning og erfaring slik at man får bedre oversikt over gjenbruksmaterialenes egenskaper.

– Derfor bør man i innledende fase ha såpass strenge krav som man har i dag. Det kan godt være at enkelte av dagens krav er for strenge og bør justeres, men det må bygge på et solid faglig grunnlag, understreker han.