Tirsdag 2. september var det 50 år siden Svalbard lufthavn Longyear ble offisielt åpnet av Kong Olav 2. september 1975. Før åpningen av en permanent lufthavn, var Svalbard kun sporadisk tilgjengelig med fly, islagt fjord, båt eller Forsvarets transportfly. Det var først med rullebane og regulær rutetrafikk at øygruppen fikk en stabil og forutsigbar forbindelse til fastlandet – og videre ut i verden.

Siden 1975 har flyplassen vokst i takt med utviklingen i Longyearbyen. Gruvedriften er nå historie, men antall innbyggere har aldri vært høyere. Samtidig har behovet for logistikk, beredskap og transport til og fra øygruppen blitt stadig større – ikke minst innen forskning og reiseliv.

Helt avgjørende for å opprettholde norsk bosetning

I dag bor det omkring 2500 mennesker i Longyearbyen. Uten flyplassen ville deres eneste vei til fastlandet ha vært en 48 timers båtreise. For de aller, aller fleste ville dette ha vært et alternativ som gjorde det lite attraktivt å bo på Svalbard.

– Lufthavnen er viktig fordi det er helt avgjørende for å opprettholde en robust, norsk bosetning på Svalbard. Samfunnet her oppe er helt avhengig av et regulært flytilbud man kan stole på, sier Lars Fause, sysselmester på Svalbard.

– Avinor er stolt over å forvalte denne arven. Samtidig ser vi fremover. For vi står overfor store spørsmål i årene som kommer. Klimaendringene setter rullebanen på prøve, vi arbeider for å ta i bruk fossilfri energi gjennom etableringen av et biogass-energiverk, og vi ser behovet for å styrke infrastrukturen som helhet - både terminal- og driftsfasiliteter og rullebane. Dette er krevende oppgaver som må løses, for de neste femti årene vil lufthavna være minst like viktig – for bosetting, for beredskap og for å sikre Svalbard en sentral plass på kartet, sier Abraham Foss.