Drift, vedlikehold og oppgraderinger i Norges jernbanenett genererer store mengder avfall, deriblant miljøgifter som kreosot fra gamle tresviller. Bane Nor jobber imidlertid på nye måter, som reduserer utgifter og gjør toget enda grønnere som transportmiddel.

Bane Nor har de senere årene ryddet veldig i gamle etterlatenskaper. I 2016 ryddet vi 4 325 tonn avfall i område Sør. Så langt i år har vi i samme område avhendet 5 848 tonn, forteller områdedirektør Sør, Stian Wesøy, i Bane Nor.

Den store miljøsynden i jernbanenettet er de mange kreosot-impregnerte tresvillene. Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av tjærestoffer, stoffer som er helse- og miljøskadelige, og stoffer som er kreftfremkallende.

Merker en betydlig holdningsendring

Bane Nor stanset salg av utrangerte tresviller i 2015. Det er et av mange tiltak som indikerer at miljøhensyn veier tyngre enn noengang i det tidligere Jernbaneverket.

Vi har anledning til å gjenbruke tresvillene til jernbanevirksomhet, men i all hovedsak er de ikke i en tilstand hvor vi kan bruke dem igjen når vi oppgraderer eller vedlikeholder. Da har vi en rammeavtale med Stena Recycling, som kjører dem bort til forbrenning.

Arild Bjelland er filialsjef på Stena Recycling i Kristiansand:

Det blir vanvittig mye avfall fra drift, vedlikehold og oppgraderinger i jernbanenettet. Per i dag håndterer vi kreosot-svillene for Bane Nor som farlig avfall, i henhold til lovverket. Det gjelder både håndtering når det kommer fra jernbanen, og det gjelder på oppsamlingsstedene, via lasting, til materialgjennvinning. Det er mye jernbeslag, blant annet, som kan gjenbrukes.

Bane Nor arbeider med alternativer til kreosot-impregnerte tresviller. Det vanligste er betongsviller, men jernbanesviller finnes også i et komposittmateriale som består av gjenbrukt materiale. Utfordringen er kostnadene, sier Wesøy i Bane Nor. Tresviller koster i gjennomsnitt 700 kroner, mens tilsvarende komposittsviller koster rundt tre tusen.