Ubrukt arbeidstøy har tidligere blitt sendt til forbrenning. 10 tonn arbeidstøy er samlet inn av Michal Wajdeczko og kollegene i Statens vegvesen og blir nå til bordplater. Foto: Even Ekeli
Publisert: 27.01.2026 

Fra lagerstøv til sirkulær suksess

Statens vegvesen med sine to trafikkstasjoner på Risløkka i Oslo og i Drammen ble kåret til Årets grønne driftsteam 2025. Sindre Røstad forteller hvordan de fikk det til.

Da Statens vegvesen begynte å digitalisere byggene sine, dukket det opp noe uventet: store mengder ubrukt arbeidstøy. I stedet for å sende klærne rett til forbrenning, valgte de å gjøre det til starten på et sirkulært prosjekt – som nå har gitt dem prisen som Årets grønne driftsteam 2025.

– Mange syntes klærne var for fine til å kastes, og derfor ble de bare liggende, forteller Sindre Røstad, seniorrådgiver innkjøp og bærekraft i Statens vegvesen.

– Det opplevde vi som et sunnhetstegn. Da måtte vi finne en løsning som faktisk tok vare på ressursene, fortsetter han.

Resultatet? En ordning for ombruk og materialgjenvinning av arbeidstøy – og over 10 tonn tekstiler samlet inn på to år. Per juli 2025 noterte de:

  • Totalt samlet inn: cirka 10 tonn arbeidstøy.
  • Sendt til materialgjenvinning: 6–7 tonn.
  • Gjenbrukt internt: 1,5–2 tonn.
  • Internt mål: 30 prosent gjenbruk.

Gjennom kartleggingen oppdaget de volumene. Neste steg var å spørre: Hva kan vi gjøre med dette?

Vegvesenet inngikk samarbeid med den danske produsenten Kvadrat Really, som lager bordplater der kjernen består av brukte tekstiler. Klær som ikke kan gjenbrukes internt, kan dermed inngå i ny produksjon.

– Vi diskuterte transporten til Danmark, men har bevisst prioritert sirkularitet fremfor energigjenvinning. Samtidig jobber vi for å redusere transportutslippene ved at produksjon på sikt kan skje i Norge eller Sverige, forteller Røstad.

Gjør det enkelt – ellers skjer det ikke

En viktig suksessfaktor for innsatsen og dermed resultatet har vært selve logistikken. Vegvesenet valgte å ha én hub sentralt der alt tøy samles og sorteres.

– De ansatte trenger bare å levere inn klærne. Jo enklere vi gjør det, jo flere blir med, sier Røstad.

Arbeidstøy viste seg å være et tema de ansatte lett engasjerte seg i.

– Klær er nært. Folk har et forhold til det. Når de ser at plaggene faktisk får nytt liv, skaper det stolthet, fortsetter Røstad.

Vegvesenet har brukt flere virkemidler for å bevisstgjøre ansatte:

  • Samarbeid med andre store aktører (Posten, Bring, Vy, Mesta).
  • DOGA-midler til innsiktsarbeid og utvikling.
  • Internkommunikasjon via intranett og skjermer ved kaffemaskiner.
  • Forankring helt opp til vegdirektøren.
  • Intern undersøkelse: 75 prosent av de ansatte er svært positive.

Bruk innkjøpsmakten strategisk

Vegvesenet ser nå på hvordan de kan å gå over til behovstilpasset bestilling, slik at de unngår overinnkjøp og store lagre. I tillegg jobber de også oppstrøms – mot leverandører og markedet.

– Skal vi lykkes bedre med ombruk og gjenvinning, må vi påvirke allerede i designfasen, understreker Røstad.

Fortell historien – det skaper driv

En viktig del av suksessen har vært at de kan dokumentere hvor klærne faktisk havner.

– Når vi kan vise at dette blir til nye produkter, gir det troverdighet og god historiefortelling. Det skaper engasjement både internt og eksternt. Initiativet har gitt stor oppmerksomhet – også helt opp til klima- og miljøministeren – noe som igjen har styrket motivasjonen for videre utvikling, avslutter Røstad.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur