– Geomatikkfaget har utviklet seg og dekker alt fra tradisjonell landmåling til avanserte teknologier som laserskanning, dronekartlegging, sensornettverk og digitale samhandlingsløsninger, forteller Anniken Iden Bargård, seksjonssjef ved Statens vegvesen, Geomatikk Utbygging.

Omfattende målinger

Kombinasjonen av teknologier gir en kontinuerlig, digital dokumentasjon av alt som bygges. 3D-laserskanning og dronekartlegging gir grunnlag for grunnlagsmodeller og «som-bygget»-dokumentasjon av veianlegg, konstruksjoner og tilhørende infrastruktur. Kombinert med ortofoto, sikres det at anlegget bygges i samsvar med planen.

– Dette er et nyttig verktøy i prosjektoppfølgingen, både for entreprenør og byggherre, sier Bargård.

Automatiserte totalstasjoner og sensorer overvåker setninger og deformasjoner i terrenget og på konstruksjonene. Satellittbasert InSAR-måling avdekker bevegelser i bakken med millimeters nøyaktighet.

– InSAR gir data over et større område enn vi klarer å dekke med metoder som nivellering. Det brukes også til å dokumentere historiske setninger før prosjektet starter, og vurdere sårbare områder, sier hun.

Innmålingsdata underveis i prosjektet kan integreres sammen med prosjekteringsgrunnlaget i tverrfaglige modeller.

– For eksempel: I et tunnelprosjekt kan vi visualisere punktsky fra faktisk sprengt fjell fra tunneldriving sammen med alle andre modeller. Ved å gjøre innmålingsdata tilgjengelig sikres en bedre oppfølging, sier hun.

Effektiviserer byggefasen

Risiko for budsjettsprekk og forsinkelse i byggefasen, reduseres ved å etablere grunnlagsnett i prosjekteringsfasen der alle georefererte data benytter samme koordinat- og høydereferatsystem. Gode overflatemodeller sikrer massebalanse og kostnadskontroll. Grunnlagsmodellene produseres fra grunnlagsdata.

– Ved å få disse premissene på plass, og i tillegg strukturere og standardisere dataflyten, datainnholdet og arbeidsprosessene, senker vi risikoen for byggherre og entreprenør. Det legger også godt til rette for overføring av «som-bygget» data til drift og 3. part etter byggefasen, sier Bargård.

Støtte for prosjektering og inspeksjon

Grunnlagsmodeller og prosjekterte fagmodeller samles i en samordningsmodell som utgjør en komplett samling av alle georefererte data i prosjektet.

– Det betyr at alle objekter er koordinatfestet og kontrollert mot øvrige data i prosjektet. Dette sikrer byggbarheten i prosjekteringen, men gir også et bredt spekter av bruksområder. Eksempler på det er klimaavtrykk og ressursbruk, sier Bargård.

Flere utviklingsprosjekt i Vegvesenet berører geomatikk, blant annet «Digital tvilling DoV» som ser på hvordan 3D-modeller fra utbyggingsprosjekt og eksisterende vei skal ivaretas i drifts- og vedlikeholdsfasen. En fullstendig og oppdatert 3D-modell av vei og sideareal antas å redusere behovet for fysiske befaringer. Skanning med automatisk tolking av skadebilder ved inspeksjon antas å spare tid, og bidra til en tryggere arbeidshverdag for inspektørene.

Kan bli for mye

Maskin- og programvare håndterer stadig større datamengder, noe som gir mulighet for enda mer detaljerte modeller. Det kan bedre tverrfaglig samarbeid, men også være en hemsko hvis modellen «overfôres». For å lette navigeringen må man bli enige om hvor detaljert modellen skal være.

– Samordningsmodellen vi bygger etter kan bli unødvendig treg og tung hvis vi alltid mater modellen med unødvendige detaljerte data, påpeker Bargård.

Atle Gerhardsen, daglig leder i Cautus Geo, tror automatisert overvåkning kan gi store besparelser miljømessig og økonomisk, samtidig som det gir økt sikkerhet. Han eksemplifiserer med spunt i åpen byggegrop:

– Ved å bruke instrumentering som en del av designet, kan man gå ned på dimensjonene. På en spuntvegg kan det bety redusert mengde stål. Materialbruk er en stor del av CO₂-utslippene i veibygging. Ved å overvåke midlertidige konstruksjoner i stedet for å overdimensjonere, spares klimagasser og kostnader, sier Gerhardsen.

Sikrer mot ekstremvær

Gerhardsen viser også til gode erfaringer med automatisk overvåkning av snøskred og steinsprang. Han mener dette alternativet til tunnel og skredoverbygg bør brukes mer.

– Automatiserte målinger, i stedet for fysiske barrierer, kan sikre flere skredutsatte områder til samme kostnad, sier han.

Automatisert overvåkning kan også holde veiene lenger åpne under flom.

– Et system for automatisert overvåkning av bekkerister og overvannsrør vil gi oversikt over hvor det er tett slik at vannet flommer over veien. Slik kan teknologi sørge for at infrastrukturen vår er åpen så lenge som mulig under ekstremvær, sier han.