Foto: Synne SB Bønes
Publisert: 14.11.2022 

Gode møteplasser trenger gode holdeplasser

I Bybanens byggetrinn 4 har Swecos landskapsarkitekter videreutviklet Bybanens prisvinnende og inkluderende utforming.

Våre omgivelser påvirker vår trivsel, våre levevilkår, og vår fysiske og mentale helse. Gode byrom må derfor både være behagelige å se på, komfortable å oppholde seg i, og enkle å navigere. 

Under videreutviklingen av Bybanen i byggetrinn 4, har Swecos landskapsarkitekter måttet jobbet med flere fag enn vanlig for å oppfylle formelen. 

Funksjonalitet og estetikk 

– Utviklingen av Bybanen handler ikke bare om å transportere folk fra A til B, det handler også om byromutvikling. Vi har jobbet mye med bevegelsesmønster, altså hvordan man beveger seg rundt holdeplassene. Det er rundt holdeplassene at uterom og byrom oppstår, og derfor er det viktig at man ser på hvilke bevegelser man legger opp til med plasseringene og utformingene av disse, forteller disiplinleder landskap, Karl-Magnus Forberg Eikeland.

Foto: Simen Ringen

Som Bergens viktigste kollektivsatsning, har Bybanen blitt en sterk og gjenkjennbar merkevare. Dette gjør den særlig formgivende for områdene den bygges gjennom – både funksjonelt og estetisk. Når nye holdeplasser introduseres til allerede kjente og kjære omgivelser, er det viktig å forene det nye og det gamle. 

– Å designe noe som både skal fungere gjennom hele strekningen og samtidig tilpasses de respektive holdepunktene, har krevd en svært bred tverrfaglighet. Den enorme mobilitetsendringen ved prosjektet har gjort at vi har måttet snakke med fag vi tidligere ikke har samarbeidet så mye med før. Det har vært både spennende, gøy og veldig lærerikt, sier Karl-Magnus.  

Sirkularitet og økologi 

Med økt fokus på bærekraft og sirkulære løsninger, har landskapsarkitektene måtte tenke kreativt, og Karl-Magnus trekker frem én del av prosjektet som har krevd litt ekstra nytenkning. 

– Utbyggingen av Mindemyren har inkludert konstruksjon av det som muligens er verdens eneste anadrome strekning for sjøørret i urbant miljø. En anadrom strekning gjør det mulig for ferskvannsfisk å vandre til havet og tilbake til ferskvann gjennom vassdraget. For å kunne oppfylle dette har den estetiske utformingen vært sterkt påvirket av økologi, til en grad som har vært relativt ny for oss, sier han. 

Fokuset på en mer sirkulær tilnærming generelt i prosjektet har også vært mye høyere i 2022, enn det opprinnelig var i 2017 da mye av designet ble gjort. 

– Denne tilnærmingen har påvirket måten vi har arbeidet på. For å øke gjenbruk har man blant annet tatt vare på trær under utbygging, og flyttet dem tilbake fra midlertidig beplantningsområde etter tre år. Det er i seg selv en stor og imponerende jobb, sier han.  

Konsekvent leveranse 

Den nye Bybanestrekningen åpner offisielt den 21. november. Etter flere år med hardt arbeid, trekker Karl-Magnus frem to aspekter ved landskapsarkitektenes bidrag som han og resten av teamet er særlig stolt av. 

– Vi er veldig stolte over leveransen vår. Vi har levert konsekvent, på et nivå vi aldri før har levert på, i tillegg til å ha levert en veldig presis 3D-modell. Det har krevd at vi har måttet lage nye rutiner for hvordan man prosjekterer i et prosjekt av denne størrelsen, og i 3D. Vi har utarbeidet nye måter å samarbeide og prosjektere på, med høy detaljeringsgrad, som igjen har ført til lite bråk fra byggeplass, forteller Karl-Magnus, og legger til: 

– Vi er også stolt over det vi har fått til med de mange plassene langs Bybanen, som Fløen, Kronstad, Kanalveien og Fyllingsdalen. De har gjennomgått en enorm forbedring, og blitt ordentlig fin. 

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur