– Ofte klarer man ikke å se at det viktigste er å bygge tunnelen for å løse trafikkproblemet. Slik situasjonen er i dag, kan strenge krav gjøre at tunnelen aldri blir bygget fordi kostnadene blir for høye, sier Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Community.

Bygg billigere

Grøv mener kravene til nye tunneler er for strenge. Han ønsker heller å bygge flere tunneler med litt enklere standard, og færre installasjoner, uten å gå på akkord med sikkerheten.

– Omfanget av installasjoner er kostnadsdrivende for dagens tunnelbygging. Det er bedre å senke enkelte krav slik at man faktisk får bygget tunnelen. Å flytte trafikk bort fra overflaten, og redusere kjørelengdene, er bærekraftig i seg selv, påpeker han.

Han eksemplifiserer med at man ikke nødvendigvis må bygge to-løpstunnel for å få ned byggekostnadene. Kanskje finnes det andre løsninger, som tunnel med tre felt der midterste felt skifter kjøreretning etter trafikkbehovet.

– Vi må anvende realkompetansen vår til å tenke ut gode alternative løsninger, og ikke bare se til Vegnormal N500, sier han.

Bygg etter en plan

Grøv ønsker også bedre utnyttelse av undergrunnen. Da trengs et helhetlig planverk, på samme måte som når vi planlegger arealbruken på overflaten, slik at man ikke ender opp med et uoversiktlig ormebol under byen.

Foto: SINTEF

– Vi har akkurat sendt søknad til Forskningsrådet der vi vil forske på hvordan vi kan utnytte og bruke undergrunnen i fremtiden. Ikke bare til tunneler, men også til andre formål, sier han.

Den urolige geopolitikken danner det dystre bakteppet. I et totalforsvarsperspektiv må vi styre forsyningssikkerheten vår. Men som kvikkleireraset over E6 og jernbanen i Levanger viste, er det enkelt å dele Norge i to.

Sjefforskeren mener flere virksomheter kan flytte deler av sin aktivitet under bakken, der den er sikret mot bomber. Datasentre, mulige fremtidige kjernekraftverk, og kritiske råstoffer til matproduksjon som korn og vann er eksempler på det.

– En lang rekke funksjoner kan legges til undergrunnen der den ligger trygt og til liten sjenanse. Derfor må norske byer utvikle undergrunnen sin på en planlagt måte. Det er ikke plass til alt overalt, understreker han.

En masterplan for undergrunnen kan tildele ulike funksjoner til ulike nivå. Mens det operative kan ligge grunt, kan det som trenger best beskyttelse legges dypere.

Bygg grønnere

Skal undergrunnen utnyttes mer, bør den bygges på en miljøvennlig måte. Mens mange nye maskiner jobber elektrisk, flyttes de fremdeles med fossilt brennstoff. Det samme gjelder tungtransporten inn og ut av tunnelen.

– Det er spesielt transport av sprengstein ut, og betong inn, som fortsatt går på diesel, sier Grøv.

Overgang til elektriske kjøretøy vil gi et positivt bidrag til klimaregnskapet. Også redusert bruk av betong, i tillegg til bruk av lavkarbonbetong, kan gi kutt.

– Det er for eksempel mulig å velge alternativer til betong for vann- og frostsikring, sier han.

Bygg smartere

Ny teknologi, der sensorer på maskinene i tunnelen kontinuerlig samler inn data, kan brukes til mer effektiv utnyttelse av utstyret, bedre flåtestyring med mindre transport, bedre modellering av tunnelen og evaluering av arbeidet.

Selv om moderne maskiner kan settes på autopilot, vil ikke Grøv at kunstig intelligens (KI) skal ta over for den menneskelige intelligensen. En «pilot» må alltid være til stede for å overvåke og kunne ta over styringen.

– Vi får flere verktøy å hjelpe oss med, men KI skal ikke ta beslutningene. Det skal et menneske gjøre. KI skal bare gi støtte til de gode beslutningene, sier han.

Bygg sikrere

Ny teknologi kan også gjøre tunnelen til en tryggere arbeidsplass. Da tenker ikke Grøv på avfyring av salver, siden arbeiderene da er i sikkerhet. Det er trafikken i tunnelen, og faren for påkjørsler og klemskader, som er den største utfordringen.

– Alle maskiner burde utstyres med detektorer som varsler om det er mennesker i nærheten. Det er ofte mørkt i tunnelene, og de store maskinene gjør mennesket små. Hvis hver og en av oss har på seg en «dings» som gir føreren et signal om at vi var i nærheten, ville sikkerheten økt betraktelig, sier han.