Foto: Statens vegvesen
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
19.10.2020

Hålogalandsvegen: Tror på grønt lys før jul

Med pinsett og spade gikk flere enn 30 arkeologer i sommer over det som skal bli nye E10 i Vesterålen. Statens vegvesen tror anleggsmaskinene kommer neste år.

– Nå er det rundt 30 arkeologer i området, for å granske kulturminner. Dette er Riksantikvarens beslutning, etter vedtak i reguleringsplanen. Vi vet hva som ligger i bakken, for det ble gjort granskinger også i 2015-16. Vi har deretter forsøkt å unngå det som vi vil bevare i det som er planlagt veitrasé. Distriksmuseet for Nord-Norge foretar nå en granskning av kulturminner i området, forteller prosjektleder i Statens vegvesen Reidar Johansen.

Tidenes største i Nord-Norge

Hålogalandsvegen er inntil videre en statlig reguleringsplan for E10, Rv 85 og Rv 83 gjennom syv (nå seks) kommuner – Sortland, Kvæfjord, Lødingen, Tjeldsund, Harstad, Skånland og Evenes. Strekningen utgjør totalt 150 kilometer: 90 km blir utbedring av eksisterende vei. 30 km går i tunnel, og 30 km blir vei i ny trase.

– En transportåre for Narvik, Harstad, Sortland og Svolvær, Ofoten og Sør-Troms er svært viktig, ikke minst for fiskeri- og oppdrettsnæringene. Dette er jo i kilometer vei også det største enkeltstående prosjektet Nord-Norge gjennom tidene.

Hensikten er å bedre fremkommeligheten og redusere reisetiden.

– Vi reduserer blant annet kjøretiden med 40 minutter. Det er mye. Den praktiske innkortingen kan faktisk være enda større, i hvert fall for trailertrafikken på vinterføre. Dette vet vi ut fra en trafikkmodell som beregner trafikken ut fra hvilken hastighet veien skal kunne tåle. Vi ser at på en god sommerdag vil en personbil kunne korte ned reisetiden med 40 minutter. På en vinterdag vil en trailer kunne spare enda mer tid, målt mot dagens kjøreforhold.

Koster 10 milliarder kroner

Håpet er at prosjektet får byggestart i 2021. Vegvesenet har utarbeidet konkurransegrunnlaget for prosjektet, og har invitert entreprenører til å komme med innspill om krav og premisser for det som snart blir en betydelig anbudskonkurranse.

Foto: Statens vegvesen

– Anbudskonkurransen starter i desember. Det forutsetter at Stortinget vedtar proposisjonen i høst, i oktober eller november, sier Johansen.

– Vårt prosjekt blir behandlet som en egen sak i høst, som en såkalt «bompengeproposisjon» – altså vedtak om hvordan alt dette skal endelig finansieres – og ifølge NTP ligger vi an til å få hovedbevilgninger over Statsbudsjettet fra 2022; totalt 8,25 milliarder 2020-kroner.

– Med vedlikehold over en periode på 25 år, regner vi med at dette koster litt nord for 10 milliarder 2020-kroner totalt.

Fjerner flaskehalser

Dagens vei går gjennom en del tettbebyggelser. Det betyr nedsatt hastighet, og det gir trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Generelt på kysten av Nord-Norge er det også en utfordring at turister bremser ned og skal ta bilder. Det kan skape farlige situasjoner.

Ras utgjør også en risiko, forteller Johansen.

– Vi både skredsikrer og legger om veien. Det dreier seg om et titalls skredpunkter. Det er også andre flaskehalser. Det er 6 prosent stigninger, helt opp i 11 prosent, noen er også lange. Det er i dag også partier der veien er smal. Det gir utfordringer med møtende trafikk. Det er også mye kurvatur, og det gir igjen dårlig sikt. Det blir uoversiktlig.

Inspirert av samfunnsnytten

Prosjektlederen gleder seg til byggefasen.

– Det som driver meg personlig er samfunnsnytten. Dette er nyttig for hele regionen. Det er litt politisk krangel om finansieringen, men ser vi bort fra det, er alle enige om at dette er et svært viktig prosjekt for de som bor og jobber her. Dette er den regionen i Nord-Norge som er tettest befolket, selv om Tromsø er den største byen.

– Brukerne har vært involvert hele veien, via planlegging og diskusjoner om bompenger. Vi har tatt godt vare på lokalpolitikere, via et politisk forum. Vi har blant annet hatt flere møter i året. Det samme gjelder flere tusen interessenter. Det er jo flere enn 500 grunneiere involvert. Det er også tre reindriftsdistrikter direkte berørt, åtte reinbeiteutøvere. Vi har inngått avtaler med dem alle, både for bygge- og driftsfase.

Engasjementet er upåklagelig, forteller Johansen.

– Det er mange som kan mye om veibygging. Jeg pleier å si at alle forslag er gode forslag. Det er ikke slik at vi kan ta alt til følge, men det er inspirerende i hvilken grad folk er opptatt av dette. I dag er det jo blitt slik at alle de større veiprosjektene skal ha en andel bompengefinansiering. Det er ikke populært, men det er en forståelse for at det er slik.

– Det er også slik at mange betaler omtrent det samme for fergeforbindelsen Sortland – Harstad i dag, som hva de må ut med i bompenger når den nye veien åpner. I tillegg kommer altså besparelsen i tid. Uviljen mot bompenger stikker altså ikke dypere enn at mange også ser at den nye veiforbindelsen blir et gode totalt sett.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur