Veidekkes prosjektleder Ole Jørgen Aakre og Bane NORs prosjektleder Hanne Wiig kunne torsdag 15. juni signere leveranseprotokollen. Tunnelen er ferdig. Foto: Tormod Ugelstad
Publisert: 16.06.2023 

Har gjort hverandre gode

Bergtunnelen gjennom Strømsåsen er nå ferdig bygget, og det nesten et halvt år før tiden. At godt samarbeid og tillit mellom byggherre og entreprenør er viktige ingredienser i suksessoppskriften, er det bred enighet om hos både Veidekke og Bane NOR.

Like før jul 2019 var det daværende samferdselsminister Jon Georg Dale som fyrte av den første sprengsalven i Kobbervikdalen i Drammen. Det markerte starten på drivingen av seks kilometer med jernbanetunnel, og omtrent like mange kilometer med rømningstunneler.

Tre og et halvt år senere er det hentet ut rundt 1 million faste kubikkmeter med stein som har blitt til kortreiste masser til Drammen havn. Membran er montert, tekniske hus er bygget, og det er støpt rundt hundre tusen kubikkmeter med betong. Alt godt innenfor tidsfristen, og uten uavklarte saker mellom byggherre Bane NOR og entreprenør Veidekke.

Viktig overlevering

Mandag 17. april 2023 får prosjektsjef for det store utbyggingsprosjektet, Hanne Stormo, formelt overlevert ett stykk ferdig tunnel fra prosjektleder Hanne Wiig. En rundtur i tunnelen viser med all tydelighet at her er alt i skjønneste orden.

– Her er det virkelig gjort et godt tunnelarbeid, sier Stormo når Wiig viser henne rundt.

Det er ikke noe som kommer av seg selv, mener Stormo.

– Dette vitner om at vi har hatt en entreprenør med svært god kompetanse. Det er ikke lenge siden det var full byggeaktivitet her, men entreprenør Veidekke har gitt fra seg en tunnel som bare venter på neste trinn. Dette resultatet kommer ikke av seg selv, det krever god planlegging og god gjennomføringsevne, fortsetter prosjektsjefen som kan konstatere at etterfølgende arbeider nå kan komme i gang tidligere enn tenkt.

For overleveringen skjer lenge før planen. Det betyr at de som nå skal inn i tunnelen for å montere kabler, legge skinner og annet utstyr som må på plass før togene kan rulle gjennom tunnelen – også kan komme i gang tidligere. Det bidrar til å sikre at tidsfristen for hele det nye dobbeltsporet som bygges gjennom Drammen blir nådd.

– At vi har fått til et så godt resultat, og med så god margin når det gjelder fremdriften, er vi stolte av. Ikke minst med tanke på at vi også har vært gjennom en pandemi, slår prosjektsjef Hanne Stormo fast.

Stengte grenser og kohorter

Covid-19 er noe som raskt kommer på bordet også når fire sentrale deltakere i byggeprosjektet møtes noen dager senere for å snakke om utfordringer de møtte underveis, men også de viktigste årsakene til at prosjektet har vært så vellykket som det ha blitt.

Pandemien kompliserte utvilsomt byggeprosjektet, og Bane NOR prosjektleder Hanne Wiig berømmer entreprenøren for håndteringen.

– De har hatt full kontroll, sier Wiig, som forteller at det ble satt opp egne brakkerigger for å redusere smitterisikoen fra utlandet.

For byggeprosjektet var avhengig av utenlandske underentreprenører.

– Innreisesøknader har det blitt en del av, sier Wiig.

– Det var et eget lite sirkus, ja, legger Ivar Trondhjem i Veidekke til. Han var delprosjektleder for blant annet betongarbeidene.

– Bare det at vi kontraherte de store utenlandske underentreprenørene våre over Teams, er jo ganske spesielt, fortsetter han.

Takket være gode rutiner og forholdsregler klarte prosjektet å unngå store smitteutbrudd. Blant annet ved å ha ulike faste arbeidslag som ikke jobbet samtidig.

– Men det var med hjertet i halsen. En dag hadde vi to som var smittet, og da var det 40 personer som ble sendt rett på test. Og da var jo spørsmålet, da. Hvis flere av dem hadde symptomer, da hadde vi slitt fælt. Men det ble ikke noe stort utbrudd, forteller Ole Jørgen Aakre. Han har vært Veidekkes prosjektleder for totalentreprisen.

Produksjonen i fokus

Men det var ikke bare godt smittevern som førte til at byggearbeidet gikk så godt til tross for pandemien. Aakre gir æren til dyktige medarbeidere.

– Det var mye arbeid med covid-19, men vi greide fremdeles å holde fokus på produksjon. Det sier jo alt om kvaliteten på folkene vi har. Det blir jo en del merarbeid. Men når du er sånn skrudd sammen, at produksjonen går likevel, så viser det at du har riktig type folk.

At det var riktige folk på rett sted kom også til syne ved at det var få problemer som havnet på prosjektledernes bord.

– Jeg har hatt et veldig bevisst forhold til at ting skal løses på det nivået de hører hjemme, sier Hanne Wiig.

– For alternativet er jo at alt småtteri ender på bordet hos oss, samtykker Aakre.

Bjarte Janssen Opofte, som har vært en av Bane NORs kontrollingeniører er enig i at det har vært god kommunikasjon og at man har funnet løsninger uten å måtte ta saker til et høyere nivå.

– Ja, det har vi. Vi er stort sett enige om alt, eller vi har det samme synet. Vi skjønner jo at vi er på hver vår side av bordet, men vi har det samme synet om hvordan ting skal gjøres i de aller fleste tilfeller.

– Vi går jo inn i det med et felles mål. Vi skal bygge en tunnel med den kvaliteten som er beskrevet, sier Hanne Wiig.

Lik tilnærming

Noe annet som har bidratt til det gode samarbeidet, er at det er mange fellestrekk mellom Bane NOR og Veidekke, mener Ole Jørgen Aakre.

– Blant annet det der med å gi tillit til folk. Det ligger jo i kulturen i Veidekke. Det er den samme kulturen som er i Bane NOR.

– En flat struktur. Det er jo en av de store fordeler vi har her i landet. At vi har den flate strukturen. At det går an å prate begge veier, skyter Bjarte Opofte Janssen inn.

– Og hvis du da har mye av den samme kompetansen, så er sannsynligheten stor for at du ser ganske likt på sakene. Hvis du står der og har to vidt forskjellige syn, er det verre, fortsetter Aakre.

God planlegging og åpenhet gir godt resultat

Tillit og åpenhet går gjerne hånd i hånd, og nettopp åpenheten er noe Bane NORs prosjektleder Hanne Wiig, vektlegger.

– Veidekke har planlagt godt, og de har kunnet vist oss hvordan de planlegger. Ikke bare den første måneden, men hvordan de har planlagt helt frem til slutt. Og når planene har blitt justert, så har de tatt med seg hele biten, sier hun.

Wiig mener byggherren må gjøre entreprenøren god. Og at Bane NOR har fått til det, er Ole Jørgen Aakre enig i.

– Det er faktisk sånn at hvis byggherren skal kunne yte oss best mulig service, så må de vite mest mulig hva vi har tenkt. Vi vet hvor vi er, vi vet hvor vi skal, vi vet at vi eventuelt er litt forsinket, men vi har full tro på at vi vil ta det inn igjen. Da blir det rolig i begge organisasjoner. Da gjør du hverandre gode, sier han.

Et prosjekt der folk har ønsket å være

At alle fire har vært med i prosjektet siden byggestart vitner også om en arbeidsplass med en høy grad av trivsel.

– Det er ikke selvsagt det i store prosjekter. Det er jo sånn, at hvis du greier å få et godt miljø på et anlegg, så vil det gjerne gjelde alle ledd. Og så kan det være motsatt. Dette har jo vært et prosjekt for oss, der folk ønsker være, sier Aakre.

– Det handler, som Hanne sier, om å gjøre hverandre gode. Også når det gjelder våre underleverandører. Når vi gir dem den informasjonen, og den bistanden de trenger for å prise jobben riktig og få en god start. Tilbakemeldingen vi får fra våre utenlandske underentreprenører er at de har stortrivdes, og at de vil tilbake, sier Ivar Trondhjem.

Klar lenge før tiden

Ferdigattest for tunnelen hadde frist først i november i år. At dette nå skjer nesten et halvt år før tiden, skyldes blant annet at bergarbeidene var ferdig tidligere enn planlagt. Men også at man startet flere ting parallelt, slik at flere av oppgavene kunne bli ferdig til samme tid, har bidratt til det.

– Det funker bedre for begge organisasjonen, i stedet for å sitte å vente på hverandre. Vi startet for eksempel liningarbeidene før vi hadde gjennomslag, forteller Ole Jørgen Aakre.

I bergtunnelen har liningarbeidet bestått av full utstøpning av profilet med membran.

– Vi må se fremover, så vi ikke får et stort apparat som blir stående på vent, sier Ivar Trondhjem.

– Men det må gjøres med vett og forstand. Vi kunne ha kjørt mer skiftarbeid helt i sluttfase, og gjort ferdige de fysiske arbeidene litt tidligere, hvis vi hadde ville det. Men da hadde du nok fått litt etterslep på sammenstillingen av dokumentasjonen, fortsetter Aakre.

–Det er jo det som virkelig har vært veldig positivt her, vi har jobbet frem alle dokumentene samtidig, sier Trondhjem. Slik det er nå, så blir de fysiske arbeidene ferdig samtidig med at dokumentasjonen blir ferdigstilt.

Oppmerksom på ytre miljø

Påvirkningen byggeprosjektet har hatt på det ytre miljøet, er noe både byggherre og entreprenør har vært oppmerksomme på. Og arbeidet som er gjort på det området, er de også godt fornøyde med. Og det er klart at selv om man bygger for bærekraftig og klimavennlig transport, så kan man ikke stikke under stol at det går med en del betong når man bygger med full utstøpning.

– Vi har brukt mye betong, men vi har brukt lavkarbonbetong, forteller Hanne Wiig.

– Ja, vi fikk jo til det, og kom langt under måltallet, sier Ivar Trondhjem.

Rundt en tredel lavere enn det som var kravet i kontrakten, ble resultatet.

Denne betongtypen som gir et lavere CO2-utslipp er litt vanskeligere å jobbe med, men den har like god kvalitet som annen betong.

– Den blir kanskje faktisk nesten litt bedre med tanke på riss, fordi den herder senere, forteller Ole Jørgen Aakre.

Holder planen

Selv om mesteparten av den nye Drammenstunnelen er i fjell, er den siste biten mot stasjonsområdet bygget gjennom løsmasser og i åpen byggegrop. Denne delen av tunnelen skal være klar høsten 2023.

Hele det nye dobbeltsporet mellom Drammen og Kobbervikdalen skal stå klart høsten 2025. Samtidig åpnes den nye dobbeltsporet mellom Nykirke og Barkåker lenger sør på Vestfoldbanen.

Da vil det etter planen være mulig å kjøre fire tog i timen hver vei mellom Oslo og Tønsberg.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur