Har mottatt rapport om organisatoriske og styringsmessige utfordringer i jernbanesektoren

– Regjeringen har som mål at flere reisende og mer gods skal gå på skinner. Jernbanen er samfunnskritisk infrastruktur, og det er derfor viktig med statlig kontroll og eierskap. I tråd med dette har vi stanset den forrige regjeringens konkurranser om persontogtilbud og jernbanevedlikehold, og vi har tilbakeført Spordrift til Bane NOR. Vi har nå mottatt en rapport om organisatoriske og styringsmessige utfordringer i jernbanesektoren. Rapporten gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere flere endringer, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Som en del av regjeringens gjennomgang av jernbanesektoren har KPMG på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført en kartlegging av organisatoriske og styringsmessige utfordringer i sektoren, blant annet knyttet til:

Arbeidsdelingen mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR.
Avtaleverket mellom direktoratet, Bane NOR og øvrige selskaper.
Ansvarsdelingen mellom Norske tog og togoperatører av vedlikehold av persontogmateriell.

I tillegg har KPMG sett på om regjeringens beslutning om å gå vekk fra konkurranseutsetting endrer samhandlingen mellom aktørene i sektoren – og hvordan dette eventuelt påvirker evnen til å nå målene for jernbanen.

– Et betydelig forbedringspotensial

– Det skjer mye positivt på jernbanen. Det er langt flere reisende som velger grønne reiser med tog enn for 15 år siden, og det er stor interesse i næringslivet for gods på bane. Samtidig viser rapporten fra KPMG at det er et betydelig forbedringspotensial på flere områder. Funnene ser for øvrig i stor grad ut til å samsvare med funn i departementets interne gjennomgang av jernbanesektoren, sier samferdselsministeren.

I rapporten har KPMG identifisert seks sentrale hovedutfordringer:

Styringslinjene knyttet til etatsstyring, eierstyring, avtalestyring mv. er ikke godt nok koordinerte.
Ulike måter å organisere virksomheter på bidrar til ulike incentiver.
Rolle- og ansvarsdelingen mellom ulike sentrale aktører er ikke tilstrekkelig avklart.
Det er ikke i tilstrekkelig grad etablert felles strategi og retning for virksomhetene.
Et stort antall aktører, som inngår avtaler med hverandre, har ført til uklarheter og manglende koordinering.
Utfordring 1-5 påvirker alle samarbeidsklimaet i sektoren, både internt i og mellom virkomheter.