Gunnar Knudsen fra Statens vegvesen og Svein Erik Strøm fra entreprenør Thor Furuholmen AS. De var begge helt i starten av sine jobbkarrierer da de tok fatt på pionerarbeidet med «Drammensvogna» og Norges lengste bru høsten 1973.

I dag brukes den samme støpe- og forskalingsvognen, i modifisert utgave riktignok, på Isielva bruer på E16 mellom Sandvika og Sollihøgda vest for Oslo.

Egen motorvegavdeling

– Jeg var oppsynsmann i Vegvesenets byggherreorganisasjon på 12-15 personer på en beskjeden anleggsrigg på p-plassen ved Brakerøya stasjon. Vi jobbet i Motorvegavdelingen i Statens vegvesen, forteller Gunnar Knudsen som begynte sin vegvesenkarriere året før.

Slik så den ut, Drammensvogna, da den var ferdigmontert og tatt i bruk på Brakerøya våren 1974. Foto: Reidar Halden/Drammens Tidende

– Og jeg var formann for entreprenør Furuholmen. Vi hadde anleggsrigg på p-plassen ved CC kjøpesenter rett i nærheten av motorvegen. Drammensvogna husker jeg ble montert på et område bak landkaret på nordsiden av Drammenselven, mellom Brakerøya stasjon og Brakerøyabanen. Så vidt jeg husker måtte vi flytte litt på idrettsplassen mens vi holdt på å bygge den digre, mobile støpevognen, forteller Svein Erik Strøm. Han var nyansatt i Furuholmen bare et halvt år i forveien.

Vanskelig grunn – stor byggefart

– Fra starten av brubyggingen husker jeg spesielt de vanskelige grunnforholdene vi støtte på her på Brakerøya. Men vi klarte sammen med entreprenøren å løse de utfordringene den dårlige grunnen  skapte, forteller Gunnar Knudsen i Statens vegvesen. Knudsen har holdt koken helt frem til de seneste årene da han gikk over til Viken i 2020, før han trappet ned. Knudsen hadde i mange år ulike byggelederoppgaver på en rekke veiprosjekter rundt om i Buskerud.

Etter at den første motorveibruen i Drammen ble åpnet høsten 1975 gikk Svein Erik Strøm i Furuholmen videre til andre jobber og firmaer, før han selv var med å danne entreprenør- og konsulentselskapet Strøm Gundersen i 1985. Strøm minnes best den enorme hastigheten på byggearbeidene med den rekordlange motorveibruen.

Made in Norway

Skanska-veteran Olai Meland har tidligere fortalt om hvordan og hvorfor man måtte bygge en helt ny forskalingsvogn (Drammensvogna) til motorveibruen i Drammen. Det krevde helt andre dimensjoner enn alt man kjente fra før av fritt frem byggkonstruksjoner:

– Det fantes ikke slikt utstyr hverken i Norge eller utenlands. Her måtte det prosjekteres dobbelt så lange spenn, opptil 60 meter, enn det som tidligere var vanlig, fortalte Meland.

Brudekket over Bragernesløpet får asfalt, i bakgrunnen ses Holmen ved Drammen havn. Foto: Vidar Opsahl

Entreprenøren (Furuholmen) som planla den spesielle støpe- og forskalingsvognen sammen med konsulentfirmaet Taugbøl og Øverland måtte se til Norge og bygge en helt ny konstruksjon. Løsningen var ikke så langt unna Drammen. I Larvik, Hønefoss og Oslo. Alfred Andersen mekaniske verksted i Larvik konstruerte alle delene til forskalings- og støpevogna, mens Høsveis på Ringerike bygde fagverkskonstruksjonen som skulle bære den bevegelige forskalingsvognen. Bedriften Erik Ruuds mekaniske verksted i Oslo leverte også deler til Drammensvogna. Noe av råvarene til vognen som jern og stål ble levert fra Sverige og Tyskland

Bit for bit

Arne Arntzen fra Hønefoss var konstruksjonsleder for Høsveis som produserte fagverkskonstruksjonen til Drammensvogna.

– Vi kalte den bare fagverksnesa, forteller Arntsen som minnes de enorme dimensjonene på brukonstruksjonen. Drammensvogna i full utfoldelse målte 131 meter og veide 800 tonn.

Vidar Sending var produksjonsleder hos Alfred Andersen mekaniske verksted i Larvik, og han husker godt den store bruleveransen til Drammen.

– Forskalingsvognen var så stor at den måtte bygges og fraktes i seksjoner til Drammen og settes sammen der, forteller han.

Sending var selv med på frakten av den ene seksjonen til Drammen og husker det var et imponerende skue. Vognen ble satt sammen av i alt åtte seksjoner levert fra Larvik i februar og mars 1974. Deretter var det full fart frem over Brakerøya, Bragernesløpet, Holmen, Strømsøløpet og Strømsø til Bangeløkka ved Frydenhaug gård i åskanten.

Tore Ivar Gjølme i konsulentfirmaet Taugbøl og Øverland jobbet med prosjekteringen av Drammensvogna til Drammensbrua for 50 år siden.  Gjølme har også vært involvert i mange av Drammensvognas ombygginger og oppdrag på senere bruprosjekter helt frem til i dag. Fra 1991 for bedriften Strukturas i Porsgrunn som han var med å starte.

500 meter lenger enn planen

– Bruen skulle opprinnelig lande rett på sørsiden av Strømsøløpet av Drammenselva, mellom Gyldenløve brygge og Tollbukaia. Men underveis i byggingen ble det bestemt å forlenge bruen med 500 meter, forteller Svein Erik Strøm. Til tross for dette ble den 1,9 kilometer lange bruen ferdig og åpnet flere uker tidligere enn beregnet.

Seksjonene til vognen ble produsert i Larvik og levert fra Alfred Andersen mekaniske verksted. Høsveis i Hønefoss var også en viktig delleverandør. Foto: Vidar Oppsahl

Hverken Strøm eller Knudsen tenkte mye den gang over at de deltok på byggingen av Norges lengste bru, men de er overrasket over at byggemetoden med Drammensvogna står seg godt også den dag i dag.

En modifisert og forbedret utgave av den opprinnelige støpe- for forskalingsvognen fra 1973-75 er som nevnt nå i bruk på bruene over Isielva mellom Sandvika og Sollihøgda. Siden vognen fikk sin ilddåp i Drammen for 50 år siden, har Drammensvogna blitt brukt til å bygge over 20 bruer rundt om i Norge og Sverige.

Unike bilder fra en tannlege i Hokksund

– I jakten på denne 50 år gamle historien har mangel på unike bilder fra byggingen av Norges lengste bru vært en utfordring. Også i vår egen organisasjon. Helt til en tannlege fra Hokksund tilfeldig dukket opp i horisonten.

Under intervjuet med Knudsen og Strøm på Brakerøya nå i august, husket Svein Erik Strøm at en ivrig hobbyfotograf fra Eiker stadig dukket opp på anlegget og tok bilder under byggingen i årene 1973-75.

– Var han ikke fra Hokksund og var han ikke tannlege, undret Strøm uten å komme på navnet.

En kjent tannlege fra Hokksund på 70-tallet het Opsahl, Vidar Opsahl.

– Han var det, sa Strøm. Men tannlegen og hobbyfotografen døde i 2012, viste det seg. Kunne Eiker arkiv på Solberg spinneri hjelpe?  Ja, via Eiker historielag og Bjørn Kristoffersen i Vestfossen viste det seg at Opsahl hadde donert hele sin unike bildesamling. Og vips hadde vi tilgang til over 50 bilder fra byggingen av den første motorvegbrua i Drammen – signert tannlegen fra Hokksund.

Kilder: Nationalbiblioteket (Drammens Tidende og Fremtiden), Oslo Museum, Vestfoldarkivet, Eiker arkiv, Øvre Eiker historielag, Drammen byleksikon.