Nye vannledninger Disen-Grefsen. Foto: Tone Spieler / Vann- og avløpsetaten
Gunn Iren Kleppe
Publisert: 24.08.2020 

Historiens største VA-prosjekt

90 % av Oslos drikkevann kommer fra én kilde, noe som gjør dagens vannforsyning sårbar. Nå skal historiens største VA-investeringsprosjekt gi Oslo tryggere vannforsyning fra 2028.

I november vedtok Oslo kommune et VA-prosjekt til en verdi av 12,5 milliarder. Utbyggingen skjer under pålegg av Mattilsynet: En fullgod reservevannkilde må være på plass innen januar 2028. Mattilsynet hadde varslet Oslo kommune om dagbøter på en million kroner dersom ikke reguleringsplanvedtaket og investeringsbeslutningen ble fattet innen 20. november i fjor.

I dag leverer Maridalsvannet med Oset vannbehandlingsanlegg 90 % av byens drikkevann, derfor er utbyggingen viktig for forsyningssikkerheten. Holsfjorden i Lier er valgt til ny reservevannkilde.

Steinar Johannessen, Direktør for Ny vannforsyning i Oslo kommune. Foto: Tone Spieler

– Dagens vannforsyning er sårbar, og det kan få alvorlige konsekvenser hvis bortfall av vann varer over lengre tid. Prosjektet sikrer byen tilgang til to uavhengige vannkilder og vannbehandlingsanlegg, og bidrar til at befolkningen i Oslo kommune får en tilfredsstillende drikkevannsforsyning, også ved svikt i vitale deler i vannforsyningssystemet, forklarer Steinar Johannessen, direktør for prosjekt Ny vannforsyning i Oslo kommunes Vann- og avløpsetat (VAV).

– Vi starter sommeren 2020 med forberedende arbeider og bygging av adkomsttunneler ved Huseby og Makrellbekken, fjellrommet hvor vannbehandlingsanlegget skal ligge, og tunnelen ned til Sollerudstranda. Dette arbeidet vil pågå frem til 2024. Videre blir det betongarbeider i perioden 2024-2025, før tekniske installasjoner skal på plass. Vi planlegger uttesting og igangkjøring av anlegget i 2027, før vi til slutt skal rigge ned, tilbakeføre områder hvor vi har hatt anleggsvirksomhet og sette anlegget i drift, forteller han.

Utfordrende og komplekst

Prosjektet, som skal være ferdigstilt til 2028, er både utfordrende og komplekst. En nesten to mil lang tunnel skal frakte vannet fra Holsfjorden til det nye vannbehandlingsanlegget på Huseby. Det store anlegget som skal bygges under Husebyskogen skal dimensjoneres for fremtidens befolkning. Herfra skal det bygges en rentvannstunnel som påkobles byens nett. En overløpstunnel fra Huseby til Sollerudstranda skal brukes til overskuddsvann.

Driftsbygningen på Huseby vannbehandlingsanlegg. Illustrasjon: Multiconsult

– Vi har delt inn prosjektet i fire delprosjekter med åtte ulike entrepriser, og venter nå på tilbud fra entreprenører på den første konkurransen vi har lyst ut i markedet, forteller Johannessen.

Etaten har bygget opp en dyktig prosjektorganisasjon og hentet inn verdifull kompetanse til prosjektet. De samarbeider tett med myndigheter og andre etater og har opprettet dialog med berørte grupper. Flere byggeprosjekter vil pågå i nærområdet samtidig, så samhandling og koordinering er viktig.

– Vi må sikre oss god fremdrift i prosjektet, samtidig som vi lytter til lokalbefolkningen og gjør tiltak for å redusere prosjektets belastning. En stor utfordring er at prosjektet går over mange år, og at store deler av anleggsarbeidet skal skje i et tett befolket område, fortsetter han, derfor har det vært jobbet mye med å få til avbøtende tiltak.

Siden prosjektet skal gå over lang tid, er det også underlagt flere og strengere krav enn vanlig. I tillegg har kommunen satt ambisiøse klimamål for prosjektet. Blant annet er det satt krav til fossilfri massetransport og fossilfri anleggsplass.

Krevende jobb

– Det er krevende geologi i Oslofeltet og prosjektet har en meget stram tidslinje. Dette vil sette store krav til entreprenørenes kompetanse og gjennomføringsevne, påpeker Johannessen.

Den første entreprisen, «E8 forberedende arbeider», omfatter sprengning av fjellhaller og tre tunneler på til sammen fem kilometer og et uttak av rundt 1,2 millioner faste kubikk fjellmasser.

– Dette er en stor og teknisk krevende fjelljobb. Anlegget har en spesiell geometri med store tverrsnitt opp til i overkant av 900 kvadratmeter og store volumer. Dette skal sprenges ut i et område med en geologi som er krevende stabilitetsmessig. Det betyr tung sikring, og systematisk forinjisering, sier han.

Størsteparten av tunnel og bergrom skal tettes ved forinjeksjon for å unngå skader på infrastruktur og miljø, og innvendige betongelementer skal hindre tilsig av vann og lekkasjer i tunnel.

Tunnelen fra Holsfjorden til Huseby skal bores med tunnelboremaskin (TBM). TBM viste seg å være den mest robuste og økonomiske løsningen, som også reduserer belastningen på miljø og mennesker. For eksempel kan man bygge sirkulær tunnel med 60 % mindre tverrsnitt enn med konvensjonelle metoder.

– Prosjektet er hundre prosent gebyrfinansiert, og vil bety en økning i vann- og avløpsgebyr de neste årene for alle som bor i Oslo, forteller Johannessen.

Dagens gebyrer er imidlertid blant landets laveste. Ekstragebyret vil gradvis opptrappes til 1.400 kroner i året for en gjennomsnittlig husstand i løpet av anleggsperioden. Deretter vil gebyret gå ned.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur