Foto: PEAB Anlegg
Emner
Tekst
Lars Holm
Publisert
23.10.2020

Horten får ny havnebunn og bedre bymiljø

En stor nasjonal miljøsatsing har endelig kommet til Hortens indre havnebasseng. På oppdrag for Horten Kommune og Forsvarsbygg jobber PEAB AS og Veseth AS med å mudre, tildekke og dokumentere. Med dette forsvinner de dårlige sporene etter 200 års skipsfarts- og industriaktivitet.

Forurenset sjøbunn er et omfattende problem i flere havner og fjordområder langs kysten. I oslofjordbyen Horten er store deler av sjøbunnen i indre havn forurenset etter over 200 år med forsvarsaktivitet, verftsindustri og byutvikling. I oktober 2019 startet arbeidet med å mudre og tildekke sjøbunnen i Horten indre havn. PEAB AS er hovedentreprenør, og har Veseth AS med på laget. Kontrakten er verdt 120 millioner kroner, og arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2020.

– I 2018 ferdigstilte vi rydding og fornyelse av fjordbunnen i Puddefjorden i Bergen, sier Anders Diesen, Prosjektleder i PEAB Anlegg.

Foto: PEAB Anlegg

– Dette var en interessant erfaring både i teknisk, faglig, miljømessig og samfunnsmessig perspektiv, og har gitt oss inspirasjon til å satse på flere slike oppdrag. Dette samsvarer også med strategien vår der vi satser på samfunnsansvar og bærekraft.

Grundige forberedelser nødvendig

Forhåndsundersøkelsene viser at sjøbunnen er svært forurenset av flere miljøgifter og med uakseptabel risiko for spredning av forurenset sjøbunn med negative effekter på human helse og økosystemet.

– I Puddefjorden i Bergen ryddet vi sjøbunnen for all mulig søppel, og prosesserte den på land, men dette slipper vi i Horten. Deretter kartlegger vi sjøbunnen, forklarer Diesen.

– Her bruker vi Veseth AS som med sine instrumenter plassert på ROV'er (Remotely Operated Vehicle) som filmer og USV'er (Unmanned Surface Vehicle) som måler opp og dokumenterer alle relevante forhold på sjøbunnen. Deretter starter vi tildekkingen. Ettersom dette vil heve sjøbunnen må vi mudre opp enkelte områder for å beholde seilingsdybde. Mudringsmassene blir plassert i et sjødeponi i en naturlig oksygenfri fordypning i havnebassenget, som deretter blir innkapslet av massene vi legger oppå.

Kartlegging

På en normal sjøbunn møter en på utfordringer når en skal legge ny masse oppå. Terrenget er ikke flatt, det finnes soner med bratt grunn og myk sand- eller leirebunn som gir etter når en plasserer masse oppå.

Foto: PEAB Anlegg

– Vi deler opp området og tar for oss felt for felt, sier Diesen.

– Ekkoloddene forteller oss hva slags bunnforhold vi har med å gjøre. Er det bratt, er det store steiner, er det svært bløt bunn er momenter vi forholder oss til.

Filterlag og erosjonslag

Det kan være naturlig å tenke seg at en burde grave opp masser med store mengder miljøgifter og fjerne dem. Dette medfører imidlertid til at en risikerer å spre miljøgiftene utover større områder i sjøen, og dermed er det tildekking og innkapsling som gjelder.

– Vi legger ny sjøbunn oppå den gamle. Den nye bunnen må være tykk nok til at det kapsler inn miljøgiftene under, og at for eksempel sjødyr ikke ødelegger den med å grave seg ned i den, sier Diesen.

– Avhengig av type bunn legger vi 15 - 40 centimeter sjiktlag med sandstein eller subbus, som blir et filter mot den gamle sjøbunnen. Oppå dette legger vi et erosjonslag av større stein på 10 - 30 centimeter, avhengig av hvor mye forstyrrelser bunnen kommer til å utsettes for, som skipstrafikk og lignende. På denne måten får sjøbunnen en ny og frisk overflate som gir et godt grunnlag for reetablering av undersjøisk økosystem.

Logging og dokumentasjon

Det er store masser som skal legges ut. Sjøbunnen utgjør 430 000 kvadratmeter, og dette skal dekkes med 150 000 kubikkmeter steinmasser. Dette krever en stor operasjon.

– Vi bruker en lekter for å legge ut massene. Vi logger med GPS der den beveger seg, slik at vi vet hvor den har vært, sier Diesen.

– Vi setter ut målepinner på bunnen slik at vi vet hvor mye masse som er lagt, og om massene beveger seg i ettertid. Vi legger felt for felt og dokumenterer hele tiden. Her ser vi jo ikke hva vi gjør, så vi er avhengig av at vi har tilgjengelige ROV og USV. Her har vi gode rutiner, det er viktig å finne hull i tildekkingslaget, for dette innebærer en miljøfare. Så supplerer vi og går videre.

Miljøprosjekt med mange aktører

Oppryddingen i Horten er en del av en nasjonal miljøsatsing, og et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet, Forsvarsbygg, Horten Industripark og Horten Kommune som står som prosjekteier.

– Samarbeidet med kommunen er godt, og vi er glad for å bidra til et bedre miljø under vann, og et renere havneområde for lokalbefolkningen i Horten, avslutter Diesen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur