– Handlingsrommet er stramt. Nettopp derfor må pengene brukes der de gir størst effekt over tid. Å vedlikeholde og oppgradere infrastrukturen vi er avhengige av, er noe av det mest fornuftige vi kan gjøre, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Før regjeringens budsjettkonferanse 9.–11. mars peker ingeniørekspertene på at mange nødvendige oppgraderinger av veier, jernbane, vannsystemer og offentlige bygg over tid er blitt skjøvet på.

– Vi vet hvor svakhetene ligger. Når vi likevel utsetter vedlikeholdet, vokser både risikoen og regningen, sier Hansteen.

Dobbel sårbarhet

RIF viser til rapporten «Norges tilstand 2025», som er den mest helhetlige gjennomgangen av tilstanden i landets bygg og infrastruktur. Rapporten dokumenterer et omfattende oppgraderingsbehov og et stort etterslep på blant annet jernbane, fylkesveier, vann- og avløpssystemer og offentlige bygg som sykehus og skoler.

Av nesten 4000 kilometer jernbane i Norge er det bare rundt 300 kilometer som har dobbeltspor. Samtidig trenger store deler av anleggene fornyelse, og Bane NOR peker på at vedlikeholdsetterslepet gjør det krevende å øke påliteligheten over tid.

Fylkesveiene er i enda dårligere stand. Halvparten av veinettet er i kritisk forfatning. Når behovene år etter år er større enn det som bevilges, fortsetter forfallet.

– Mye av infrastrukturen er bygget for et annet klima enn det vi nå opplever. Når mer nedbør og hyppigere ekstremvær treffer anlegg som allerede er nedslitt, får vi en dobbel sårbarhet. Klimaet forsterker svakheter som har fått utvikle seg over tid fordi vedlikehold og oppgradering er blitt nedprioritert, sier Hansteen.

Konsekvensene kan bli dyrest

Ifølge RIF er det ofte konsekvensene av avbrudd som koster mest.

– Når en jernbanestrekning stenges, stopper mer enn bare trafikken. Folk kommer seg ikke på jobb, varer blir forsinket og bedrifter taper penger. Når en fylkesvei ikke tåler tunge kjøretøy, må transporten gå omveier. Det rammer både næringsliv og beredskap, sier Hansteen.

Også vann- og avløpssystemene står foran et stort løft. Kommunenes investeringsbehov de neste tiårene er anslått til flere hundre milliarder kroner.

– Gamle rør og for liten kapasitet fører til oversvømmelser, utslipp og skader på boliger og infrastruktur. Det er dyrt å rydde opp, og enda dyrere når det skjer igjen og igjen. Planlagt oppgradering er billigere enn gjentatt opprydding, sier Hansteen.

Vil se tydeligere prioritering i budsjettet

RIF mener dette ikke bare handler om mer penger, men om et tydelig politisk valg om å forebygge mer og reparere mindre.

– Forebygging taper ofte mot mer akutte behov. Når planleggingen er kortsiktig, blir tiltakene dyrere og effekten mindre. Når vi vet hvor risikoen ligger, må ressursene styres dit først, sier Hansteen.

RIF peker på flere områder der regjeringen allerede nå kan ta konkrete grep:

• Minst 8,4 milliarder kroner årlig til jernbanefornyelse, slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker.
• En økning til minst 1,6 milliarder kroner årlig til opprustning og fornying av fylkesveier.
• En dobling av midlene til fylkeskommunale bruer med betydning for militær mobilitet.
• Økte midler til flom- og skredforebygging.
• Et nasjonalt løft for vann og avløp, med statlige investeringstilskudd og krav om mer samarbeid mellom kommuner.
• Sterkere virkemidler for oppgradering og energieffektivisering av offentlige bygg.

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke bare handler om mer penger til kommunene. Skal vi forebygge bedre mot flom, overvann og svikt i vann- og avløpssystemene, må vi også organisere arbeidet smartere. Et eksempel er vann- og avløp, der ansvaret ofte er delt opp på en måte som gjør helhetlig planlegging og gjennomføring vanskeligere. Derfor trengs både investeringer og sterkere samarbeid på tvers av kommuner.

– Dette handler ikke bare om mer penger til kommunene, men om å organisere forebyggingen bedre. Vannet kjenner ikke kommunegrenser, og derfor må heller ikke løsningene gjøre det. Samfunnssikkerhet begynner med det grunnleggende. Rent vann, strøm, jernbane, veier og bygg må fungere, både i hverdagen og når samfunnet settes under press. Det er det budsjettprioriteringene nå må handle om, sier Hansteen.

Regjeringen starter arbeidet med statsbudsjettet for 2027 under budsjettkonferansen i mars. Endelig budsjettforslag legges frem neste høst.