Bildet viser svillene som nå er lagt på Follobanen ved innkjøringen til Oslo S. Foto: Jonny Sellin/Bane NOR
Emner
Publisert
27.07.2021

Kan en norsk oppfinnelse løse problemet med solslyng?

Bane NOR-ansatte Alf Helge Løhren har funnet opp en ny type betongsviller som kan hindre solslyng på jernbanen, selv på de varmeste sommerdagene. Nå tas oppfinnelsen i bruk.

Skinnegangen som toget kjører på, skal holdes på plass av sviller. Når sola steiker, utvider skinnene seg. Det kan føre til at togsporet utsettes for et voldsomt press, og stålet vrir seg. Det kalles solslyng og fører til at jernbanen må stenges for reparasjon. Dette er et problem i store deler av verden.

Doktorgrad på sviller

Oppfinner Alf Helge Løhren håper oppfinnelsen hans kan bidra til at fremtidige varme soldager ikke blir så ille for jernbane-Norge. Foto: Berit Johanne Fiskvik/Bane NOR

I Bane NOR har et klokt hode, Alf Helge Løhren, tatt doktorgrad på en ny type betongsville som han har kalt «friksjonssville». Løhren tok patent på friksjonssvillen sammen med sin veileder på NTNU, Rasmus S. Nordal.

– Vi gjorde det ikke for å tjene penger, men for at ingen andre skulle ta ideen vår uten at vi ble kreditert, forteller Løhren.

Mindre støy for passasjerene

Friksjonssvillen er tyngre enn vanlige betongsviller, og er utformet slik at den får bedre grep i pukken (den grove grusen som ligger i og rundt sporene). Det øker stabiliteten sideveis.
Oppfinnelsen gjør at skinner nå kan helsveises i svært skarpe svinger, noe som ikke var mulig før. Resultatet er bra på flere måter: det reduserer støy, vedlikeholdskostnader og faren for solslyng.

– Friksjonssvillene kan legges på vanlig måte og med helt ordinære sporarbeidsmaskiner, understreker Løhren, som synes det er hyggelig at oppfinnelsen hans tas i bruk.

Løste Follobanens utfordringer

I 2018 viste det seg at disse svillene kunne løse Follobanens utfordringer i en krapp sving.
Gjennom et samarbeid med leverandøren Sateba Norway, (tidligere Spenncon Rail) på Hønefoss, ble friksjonssvillen videreutviklet og satt i produksjon. I mars 2021 ble de første installert ved Oslo S.

Til høsten skal «Krok-kurven» på Rørosbanen få friksjonssviller. Foto: Bane NOR

– Vi har investert 5-6 millioner kroner i utstyr, og kan produsere 13 000 sviller i året, forteller Vegard Bjørntvedt som er fabrikksjef på Sateba Norway.

For å sette dette i perspektiv: Dette tilsvarer i underkant av åtte kilometer spor.

– Foreløpig er det bestilt sviller til Follobanen og Rørosbanen, men vi ser at antallet bestilte sviller øker de kommende årene, forteller Bjørntvedt.

Han ser ikke for seg at bedriften på Hønefoss skal eksportere sviller.

– Det er kostbart å frakte sviller, dessuten er det forskjellige standarder i forskjellige land. Men vi har søsterbedrifter i andre land som er interessert i denne spennende nyutviklingen, opplyser Bjørntvedt.

Legges på Rørosbanen

­Rørosbanen har bestilt 700 sviller som skal legges i en vrien sving, kalt «Krok-kurven». Arbeidet gjøres til høsten.

– Mellom Haltdalen og Støren, er det to krappe kurver med åpne skinneskjøter. Disse har vi tidligere ikke kunnet sveise på grunn av solslyngfaren. Det er en bratt skjæring på den ene siden av sporet, og elv på andre siden.  Ved å legge disse nye svillene, kan vi nå få helsveiset sporet, forteller Berit Bårdstu, assisterende faglig leder i Linjen Trøndelag, Bane NOR.

Det reduserer risikoen for solslyng, mindre vedlikehold og mindre støy for passasjerene.

Dette er solslyng:

Jernbaneskinner er av stål. De trekker seg sammen når det er kaldt og utvider seg i varmen. Fordi sporet ligger fast, oppstår det et stort trykk når skinnene varmes opp. Når stålet vrir seg, kalles det solslyng. Det kan føre til at jernbanen må stenges for reparasjon. Ulykker skjer sjelden, fordi skinnegangen overvåkes og vedlikeholdes.

I Norge er innlandet mest utsatt for solslyng. Grunnen er store temperaturforskjeller: Når sola steiker på de varmeste sommerdagene, kan skinnetemperaturen være over 50 grader. Vinteren kan gi temperaturer ned mot minus 45 grader. Øker temperaturen med én grad, øker samtidig presset med flere tonn på skinnegangen. Strekninger med mange krappe kurver er mer utsatt for solslyng.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur