– Om vi f.eks. finner ut at laken gyter i området der brukara skal stå, så kan det påvirke løsninger knyttet til disse. Og finner vi ut at laken ikke gyter der er det også viktig informasjon å få, sier Thrond Haugen, professor ved NMBU. Foto: Nye Veier
Publisert: 02.02.2021 

Kartlegger fiskens bevegelser i nordre del av Mjøsa og Lågen

Nye Veier har startet et omfattende prosjekt for å kartlegge hvor fiskearten lake beveger seg i Lågendeltaet gjennom gyteperioden. Med et 20-talls sensorer på elvebunnen og ca. 25 fisker med lydsender operert inn i buken, skal ny kunnskap på plass om lakens gyteområder før arbeidene med byggingen av den nye E6-brua over Lågen starter. Til våren skal også krøklas gyteplasser langs Vingromlandet kartfestes.

Kartleggingsarbeidet inngår i reguleringsplanarbeidet for E6 Roterud – Storhove, der potensielle konsekvenser av veiprosjektet skal vurderes. Nye Veier har gjennom totalentreprenøren AF Gruppen med seg fiskeeksperter fra Norconsult for å dokumentere og beskrive dagens forhold og relevante påvirkninger som følge av den planlagte utbyggingen. Norges miljø- og biovetenskapelige universitet (NMBU) bistår med tung forskningskompetanse ved gjennomføringen av prosjektet på lake.

– Utbygging av sikre og gode veier medfører dessverre naturinngrep. Derfor er det utrolig viktig å få på plass et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at vi kan bygge gode løsninger som minimerer ulempene. Med ny og riktig kunnskap kan vi gjennom reguleringsplanen for E6 Roterud - Storhove gjøre viktige tilpasninger før byggestart, sier Øyvind Moshagen, utbyggingsdirektør i Nye Veier.

Vinterens og vårens kartleggingsprosjekt er spisset inn mot fiskeartene lake og krøkle. Kunnskapsnivået om disse artene er begrenset og fagfolkene ser nå fram til å få mer informasjon om blant annet bevegelsesmønster og gyteplasser.

– Om vi f.eks. finner ut at laken gyter i området der brukara skal stå, så kan det påvirke løsninger knyttet til disse. Og finner vi ut at laken ikke gyter der er det også viktig informasjon å få, sier Thrond Haugen, professor ved NMBU.

Kartleggingsprosjektet kommer til å pågå utover våren, og de første fiskene med lydsender blir satt ut denne uken. Nå håper fiskeekspertene at fiskene får gjort den viktige jobben og ikke havner på middagsbordet.

– Det er mange som liker å fiske på isen, men får du en fisk med et lite operasjonssår og to sting under buken, ønsker vi at den settes skånsomt ut igjen. Dersom fisken må avlives, ber vi om at fiskeren tar kontakt med oss slik at vi får hentet ut igjen senderen samt informasjon om fisken som ikke var mulig å hente under merking. Vi opererer inn lydsendere i ca. 25 fisker. Bedøvelsesmiddelet som brukes medfører at fisken får en tilbakeholdelsestid på 25 døgngrader i forhold til konsum. Det vil si at fiskene ikke bør spises de første par ukene etter merking med dagens vanntemperatur, sier Atle Rustadbakken, rådgiver i Norconsult.

Fiskesamfunnet i Lågen omfatter nesten 20 ulike fiskearter. Lake og krøkle er valgt ut som to arter med viktige funksjonsområder i Lågendeltaet og nordre del av Mjøsa samtidig som de har en usikker status.

Nye Veier skal sertifisere E6-utbyggingen etter Ceequalmetoden. Metoden benyttes til å ta gode avgjørelser for klima og miljø på alle stadiene i prosjektet.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur