– Det er klart klimaendringene påvirker hyppigheten av ras. Vi ser mer nedbør, men også mer variasjon mellom mildt og kaldt vær. Det gjør fjellet mer ustabilt, sier Vegar Gjerden, daglig leder i Nordisk Fjellsikring.

Stadig større etterslep på rassikring

Gjerden er ikke i tvil om at det er bedre for samfunnet å satse på forebygging og sikringstiltak, framfor å reparere etter at raset har gått.

– Vi må forebygge mer. Menneskeliv går tapt, og etterslepet på tiltak blir bare større. Ifølge tall fra fylkeskommunene vil vi nå måtte bruke hele 95 år på ferdigstille nødvendige sikringstiltak langs fylkesveiene, sier Gjerden.

Når jobben først skal gjøres, må den gjøres grundig. Økonomien må ikke begrense sikringstiltakene, for det kan bli dyrere å reparere dersom fjellet raser ut. Ikke bare for veieieren som må rydde opp, men også for innbyggere og næringsliv som rammes av stengte veier og jernbanestrekninger.

Det mangler ikke på oppdrag.

– Ifølge tall fra Vestland fylkeskommune, som de la frem på Fjellsikringsdagen på Gardermoen i fjor, har de 495 skredpunkt de må sikre. 71 av dem har høy skredfare, mens 152 har middels skredfare, sier han.

Skredsikring i de andre fylkene kommer i tillegg.

Flere sikringsmetoder

I dag er bolting den mest brukte metoden for å stabilisere fjellet. Først bores det inn forbi «sleppene» (sprekkdannelsene), et hull som kan variere fra 2–15 meter innover i fjellet. Deretter fylles hullet med ekspanderende mørtel og en bolt som forankres i hele sin lengde. Det er også mulig å bruke en kombinasjonsbolt med mekanisk forankring, der hullet siden etterfylles med mørtel.

– Dette funker bra. Boltingen vi leverer har en levetid på 100 år. Når etterslepet en dag er tatt igjen, kan vi starte forfra igjen, sier Gjerden spøkefullt.

Nett, fanggjerder og sprøytebetong er nyttige supplement. Hva som brukes hvor, avhenger av fjellets beskaffenhet. Mens nett kan fange opp store steinblokker, forsegler sprøytebetongen mer oppsprukket og porøst fjell. Fanggjerder brukes i høye fjellskrenter for å hindre at steinblokkene faller ned på veien.

– Selv om man rassikrer et område, er ikke arbeidet ferdig. Fjellet forvitrer stadig, så nett og fanggjerder må vedlikeholdes og tømmes hvis de fylles opp. Klimaendringer kan gjøre at vi må ha hyppigere inspeksjoner i årene som kommer, sier han.

Mer brukervennlig utstyr

Det er tungt arbeid å bore i fjell. Derfor går man i stadig større grad over til å bruke maskinelt boreutstyr, kranbiler og lifter, til å gjøre jobben.

– Over 40–50 meters høyde må vi fortsatt ha håndholdt utstyr siden maskinene ikke kommer til. Nå utvikles det boreutstyr som gjør arbeidet mer skånsomt. En vibrasjonsdemper, montert på håndholdte borhammere, reduser belastningen. En betaversjon ble tatt i bruk i fjor. De som har testet det, syntes det virker bra, sier Gjerden.

Ønsker forutsigbarhet

Nytt utstyr koster penger. Det gjelder både HMS-vennlig utstyr, men også miljøvennlig utstyr. Ifølge Gjerden går utskiftingen for tregt.

– Det går for sakte å elektrifisere utstyret vårt. Det skyldes for korte tidshorisonter på oppdragene våre, sier han.

Oppdragene er for oppstykkede og for små. De kan være så korte som kun en uke, eller opptil to år, men da ofte uten drift om vinteren.

For å kunne investere i utstyret som er bedre for HMS og miljø, etterlyser Gjerden langsiktige kontrakter med forutsigbar drift. Helst på minst fem år, slik at man i god tid på forhånd vet hvilke oppdrag som skal gjøres hvor.

Gjerden mener bransjen bør involveres mer i planleggingen av oppdragene. I en vinn-vinn-situasjon får oppdragsgiveren mer igjen for pengene, mens bedriften får økonomi til å investere i bedre utstyr.

– Hvis vi får være med og planlegge, kan vi utnytte våre ressurser og våre dyktige fjellsikrere bedre. I dag lar veieierne ofte være å sende oss ut på oppdrag om vinteren. Hvis vi for eksempel kunne renset nett og fanggjerder om sommeren, kunne vi hengt opp nye nett og bolter om vinteren, inkludert som sikring mot isras, sier han.