– Ekstremvær og andre beredskapssituasjoner krever robuste systemer, fleksible planer og god bruk av sanntidsdata. Jeg tror likevel den største muskelen i det operative beredskapsarbeidet knyttet til værhendelser som rammer infrastrukturen er at driftsentreprenørene er til stede der veiene er, sier Elin Vigrestad, konserndirektør drift og vedlikehold i Mesta.

Det å kjenne grunnforhold, vannveier og veienes tilstander er viktig for å kunne håndtere det uventede. Mesta sine folk er trent på dette, påpeker Vigrestad.

– Lokalkunnskapen og tilstedeværelsen blir stadig viktigere i takt med at risikobildet blir mer sammensatt fremover, sier hun.

Sanntidsdata

Drift og vedlikehold av veinettet går nye tider i møte. På den ene siden gir klimaendringer utfordringer. På den andre siden kan ny teknologi bidra til at man er i forkant av hendelsene, slik at ressursbruken blir mer effektiv, beslutningsgrunnlaget blir bedre og kvaliteten i utførelsen høynes.

– I Mesta har vi kommet lengst på bruken av teknologi i vinterdrift, hvor sanntidsdata og detaljerte prognoser i digitale verktøy gjør planleggingen av salting og brøyting langt mer presis. Når vi kobler prognoser direkte til kjøretøyene og videre til dokumentasjon og fakturering, får vi en helhetlig digital arbeidsflyt. Resultatet er økt trafikksikkerhet, lavere kostnader og mindre sløsing med ressurser. Kort sagt en mer bærekraftig vinterdrift, sier Vigrestad.

På lengre sikt kan teknologien endre selve kontraktgrunnlaget. Kontraktene er gjerne basert på faste intervaller og rutiner, men fremover kan man se en utvikling mot intensiver for faktisk ytelse og vedlikehold basert på tilstandsnivå. På den måten kan entreprenørene belønnes for å levere riktig tiltak til riktig tid, ikke bare for å følge en plan. 

– Hva må på plass for at innovasjon og bærekraft skal belønnes?

– Norske veieiere har fått et kraftfullt virkemiddel: Forskriften som krever 30 prosent vektlegging av klima og miljø i alle offentlige anskaffelser. Dette er et viktig steg, men vi ser at enkelte fylkeskommuner fortsatt har en vei å gå for å etterleve forskriften, sier Vigrestad.

Bærekraft og sikkerhet

Hun ser at flere velger enkle krav-løsninger for å oppfylle forskriften, som å stille krav om elektriske kjøretøy i persontransporten. Det stimulerer i liten grad til innovasjon i markedet, mener hun.

– Skal vi virkelig drive frem innovasjon og bærekraft, må løsningene som bidrar mest til reduserte utslipp og samtidig er ressurseffektive, belønnes mest, sier hun.

Det er lett å sette bærekraft og sikkerhet opp mot hverandre, mens de egentlig bør gå hånd i hånd, uttaler Vigrestad. For entreprenører handler det om å utvikle og ta i bruk teknologi som gir presise og rett-tidige tiltak. Kan man salte mindre, brøyte smartere og planlegge mer presist, får man bedre trafikksikkerhet og lavere miljøbelastning.

– For veieierne er det mest effektive å la entreprenørene konkurrere også om bærekraft. Når kravene stimulerer til teknologisk utvikling, skaper vi et marked som belønner innovasjon. Slik kan vi sammen gjøre driften grønnere uten å gå på kompromiss med sikkerheten, sier hun.

Muligheten til å samle og strukturere data har åpnet opp økt bruk av kunstig intelligens (KI). Et kjent eksempel er detaljerte føre- og tiltaksprognoser som støtte til dem som styrer vinterdriften.

– Den kanskje mest spennende teknologien vi jobber med nå tar det et steg videre. Vi tester saltbiler som bruker laser-kamera og KI til å lese av føret foran bilen og i sanntid justere mengden salt basert på denne avlesningen, sier Vigrestad.

Berømmer myndighetene

Videre vil sensorer samle store mengder data til en lav kostnad, og digitale tvillinger og økt bruk av KI vil gi bedre trafikkstyring og mer presis vedlikeholdsplanlegging. I tillegg gjør digitalisering ressursbruken mer effektiv og styrker samhandlingen mellom aktører.

– Autonome kjøretøy og maskiner kan på litt sikt også bidra til å redusere behovet for manuell drift og øke sikkerheten.  Det pågår mye spennende innenfor dette området som ikke handler om kun selvkjørende biler, sier Vigrestad.

Vigrestad berømmer norske myndigheter for å ha slått fast i Nasjonal Transportplan at det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på det vi har. Samtidig tror hun myndighetene har gjort veidriften unødig ressurskrevende med stadig mindre og mer fragmenterte drifts- og vedlikeholdskontrakter.

–  For trafikanter og næringsliv spiller det ingen rolle om de kjører på riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Veien skal bare fungere. Med færre kontrakter og større nedslagsfelt per entreprenør kunne vi koordinert innsatsen bedre og prioritert vedlikehold og oppgradering enda sterkere der behovene er størst. Jeg tror det blir en av nøklene for å redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre et robust veinett også for fremtiden, sier Vigrestad.