– Det er ikke veldig store arealer med kvikkleire i Norge, men kvikkleiren befinner seg i stor grad der det er høy befolkningstetthet. Det er mye kvikkeleire rundt Oslofjorden, oppover Romerike, rundt Trondheimsfjorden, langs kysten av Nord-Norge og sporadisk langs hele norskekysten, sier Gustav Grimstad, professor i geoteknikk ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

Kvikkleire er dannet gjennom en svært lang prosess. Under forrige istid ble fjell erodert ned av isen og vannet. De mest finkornete fjellmassene ble avsatt i havet på utsiden av isen. Da isen smeltet, steg landet. Massene som vi kaller marin leire, siden den ble avsatt i havet, har nå blitt land. Saltet i leiren binder massen, og over havnivå kan balansen av salt-ioner endres over tid. Når den marine leiren blir mindre salt, kan det dannes kvikkleire. Denne leiren kollapser når den overbelastes, og ved et kvikkleireskred kan skredgropen tømmes for masser. En bratt skredkant i bakkant av gropen vil føre til at områder fortsetter å kollapse. Kvikkleireskred kan derfor få store konsekvenser, slik man opplevde på Gjerdrum i 2020, og nær Göteborg tidligere i år, da masser rev med seg store deler av E6.

Borer for å påvise

Norges Vassdrags- og Energidirektorat har det nasjonale ansvaret for kartlegging og overvåking av kvikkleireterreng. Samtidig er ansvaret fordelt på kommunene og den enkelte grunneier og utbygger. Kvikkleire i flatt terreng utgjør i utgangspunktet ikke en naturlig risiko, derfor er det hellingskriterier for å sette i verk undersøkelser. Den marine grensen, altså grensen mellom land som har vært over og land som har vært under havet, vil avhenge av hvor i landet man er, og vil også indikere hvor man kan forvente å finne kvikkleire.

– For å overvåke kvikkleiren slik at man kan forebygge skred, er man nødt til å kartlegge hvor den befinner seg. Dette kan gjøres ved en kombinasjon av metoder. Men til syvende og sist borer man for å verifisere hva man finner. I tillegg kan man bruke satellittovervåkning for å se etter erosjonsaktivitet eller terrengendringer, sier Grimstad

Det finnes også andre undersøkelsesmetoder. Blant annet kan man måle elektrisk ledningsevne i grunnen. Klart svar får man imidlertid bare ved boring, da også andre jordmaterialer kan ha samme elektriske ledningsevne som kvikkleire.

– Ved hjelp av dataprogrammer som mates med informasjon om boreresultater og andre målinger, kan man lage en 3D-modell av det som finnes i bakken. Da kan man regne på hvordan et skred vil kunne gå og utvikle seg og om det tar med seg bebyggelse. For å regne på stabilitet trengs strykeparametere som man finner fra grunnundersøkelsene. Dataprogrammene kan ta inn variasjoner med tanke på vanntrykk i bakken, noe som kan påvirke stabiliteten. Vi regner altså både i rom og tid, sier han.

Identifisering

For å identifisere utsatte områder foregår det samarbeid mellom flere instanser, med NVE i spissen. Kartverket har ansvar for forvaltning av kartdata, inkludert en høydemodell som viser terrengforhold. Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Bane NOR og NVE har utviklet en nasjonal database for geotekniske grunnundersøkelser, NADAG. Og NTNU har et forskningsprosjekt med NVE, SVV og Bane NOR, der resultatet skal brukes til å gi bedre beregningsgrunnlag for prioritering av sikringstiltak.

– Utvikles det nye løsninger for å forebygge skred?

– Kvikkleireskred forbygges først og fremst ved at vi identifiserer hvor vi finner kvikkleire og informerer alle som er berørt. Ved å sikre mot erosjon og ha streng kontroll på tiltak hindrer man årsaken til at kvikkleireskred utløses. Hovedårsaken til de menneskeskapte kvikkleireskredene de senere årene er manglende prosjektering eller kontroll. Kartlegging, vurdering og overvåkning er nøkkelen, sier Grimstad. 

– Vil klimaendringer gi flere kvikkleireskred fordi økt nedbør vasker bort det stabiliserende saltet?

– Nei. Leiren er vannmettet, og økt nedbørsmengde påvirker ikke leiren på den måten. Men et bebygd område får mer overvann på grunn av klimaendringer og økt utbygging. Vannet skal føres en plass, og dersom det ledes i områder som fører til mer erosjon, kan det gi lokalt brudd og utløse større skred. Derfor er god overvannshåndtering i områder med kvikkleire svært viktig.