Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » – Må prioritere flomsikring som vi vet virker
– Må prioritere flomsikring som vi vet virker Foto: NVE

– Må prioritere flomsikring som vi vet virker

NVE og Fylkesmannen opplever stor interesse rundt årets vårflom og sikringstiltak, særlig i Gudbrandsdalen. Masseuttak, blant annet i Frya, har vært diskutert som mulig tiltak. Vi ønsker å presisere at det ikke er grunnlag for å si at dette masseuttaket vil ha vesentlig flomreduserende effekt for bebyggelse.

EMNE: Geoteknikk
PUBLISERT: 18.mai.2020

Årets vårflomanalyse viser større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom. Både Fylkesmannen i Innlandet og NVE har fått mange henvendelser knyttet til vårflom og flomsikring den siste tiden.

– Vi har stor forståelse for at dette er et tema som engasjerer mange, og kan skape bekymring. Derfor tar vi bekymringene på største alvor, sier fylkesmann Knut Storberget.

– I dette arbeidet er det viktig å være klar over at ikke alle tiltak har like god effekt mot flomskader, sier direktør Anne Britt Leifseth, direktør i NVE.

– I arbeidet med å redusere flomskader skal vi prioritere tiltak som sikrer liv og helse, kritisk infrastruktur og eksisterende bebyggelse, og som gir god effekt både på kort og lang sikt. Det kan være nærliggende å tenke at store masseuttak vil ha stor flomreduserende effekt, men store elver har en enorm evne til å transportere og fylle opp med nye masser i løpet av kort tid, sier Leifseth.

Masseuttak i Frya

Et mye diskutert tiltak har vært å ta ut masse i Frya og Gudbrandsdalslågen. «Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag», som ble vedtatt i 2018, gir det faglige grunnlaget for dagens kunnskapsbaserte forvaltning. Her fremgår det at masseuttak i Lågen, som er en stor elv, vil fylles opp igjen av løsmasser i løpet av svært kort tid. Per i dag er det derfor ikke grunnlag for å si at masseuttak nederst i Frya og Gudbrandsdalslågen i Ringebu vil ha en vesentlig flomskadereduserende effekt på eksisterende bebyggelse.

– Både Fylkesmannen og NVE har jobbet med temaet i lang tid. Eksisterende kunnskap hentet fra ledende fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, viser at effekten av masseuttak som flomskadereduserende tiltak varierer sterkt mellom elvestrekninger. Det er derfor viktig at også andre flomtiltak vurderes og eventuelt iverksettes, noe kommunene også plikter, sier Leifseth.

Arbeidet videre framover

­– Fylkesmannen, NVE, fylkeskommunen og kommunene samarbeider om flere flomskadereduserende tiltak gjennom Regional plan for Gudbrandsdalslågen. I planen vurderes vassdraget i sin helhet. Planen gir konkrete forslag til flomsikringstiltak som gir størst effekt basert på en helhetsvurdering. Vi jobber videre med tiltak i hele tiltaksområdet for Regional plan for Gudbrandsdalslågen, sier Haavard Elstrand, direktør hos Fylkesmannen i Innlandet.

I Norge er reglene slik at man må søke om å ta ut masse i vassdrag, og det gjelder også i Lågen. Det har vært få søknader om masseuttak i Lågen i nyere tid. I sideelver er det søkt om ulike tiltak, og de aller fleste har fått ja til både uttak og erosjonssikring. Det mest kostbare tiltaket i ei sideelv som er gjennomført de senere år er i Kvam i Gudbrandsdalen, med bunnlastsperrer i Veikleåa.