IDDP har boret verdens varmeste geotermiske forskningsbrønn – helt ned i glohet vulkansk stein. Målet er å utvinne mer energirik damp for geotermisk kraftproduksjon. Statoil er med på prosjektet som ikke er uten risiko.

Ved et tidligere forsøk boret de ved feiltagelse direkte inn i magmaen, noe som førte til at boret ble stående fast. Et vulkanutbrudd er også en mulig fare ved et borehull. Hvis man lykkes å teknisk beherske den glødene heten, vil utbyggingen av jordvarmekraftverk i vulkanområder mangedobles – ikke bare i Island, men over hele verden.

Prosjektet må vise at man kan opprettholde et høyt produksjonsvolum over tid. Viser det seg at teknologien kan bli drivverdig, vil vi gjøre kommersielle vurderinger i etterkant. I første omgang vil vi se om det er mulig å verifisere konseptet, sier leder for forskning og teknologi innen fornybar energi i Statoil, Hanne Wigum.

IDDP IDDP – The Iceland Deep Drilling Project – skal undersøke om vann med høy temperatur kan utvinnes fra dype reservoarer og brukes til kraftproduksjon. Prosjektet ble etablert i år 2000 av et konsortium av tre islandske energiselskap sammen med landets energimyndigheter.

IDDP er et langsiktig forsknings- og utviklingsprosjekt som det kan ta et tiår eller to å fullføre. Løsningen er per i dag ikke et alternativ for å møte energibehovene i nær fremtid, sier sjefgeolog Gudmundur Ómar Fri∂leifsson i HS Orka.

Ned i det ukjente

Formålet med IDDP er å finne ut om det er økonomisk mulig å utvinne energi og kjemikalier fra hydrotermiske system ved superkritiske forhold. På Reykjanes har de boret brønner inn i reservoarer med vann som er varmet opp av jordens magma.

IPPD er et fremtidsprosjekt, vi er på en måte i fremtiden. Vi er de første i verden som prøver på noe slikt, sier Fri∂leifsson.

Teorien er at dersom man borer dypt i et område, der du har en høy entalpi eller mye energi – altså at du har vann i en fase med superkritisk damp – så kan man produsere overhetet damp på overflaten som gir svært mye mer energi, samtidig som en bruker et lite areal.

For hver boring i dypet det mange ukjente faktorer, og man kan ikke enkelt overføre erfaringen og kunnskapen om et borehull til et annet. Hver nye brønn gir ny geologi og ny kjemi.

Jo dypere borekronene kommer, jo varmere blir det ved enden av hullet. Drillen tar gode 16 m per dag, og temperaturen øker med 100 °C for hver kilometer. Magma blir ved en temperatur på rundt 1000 °C for glohet og for tettflytende for boreutstyret.

Dette er et forskingsprosjekt som er utfordrende og har høy teknisk risiko. Det er mange elementer som må løses, sier Wigum.