Med georadar kan vi identifisere arkeologiske strukturer selv under en meter dyp snø. Foto: Ann Kristin Engh
Publisert: 27.01.2023 

Med georadar kan vi undersøke større områder tidligere

Geofysiske undersøkelser er et viktig verktøy for å registrere arkeologiske kulturminner i veiprosjekter.

– Med georadar kan vi skanne større områder tidligere i reguleringsplanfasen og få bedre oversikt over helheten, sier Ann Kristin Engh i Statens vegvesen.

Veiutbygging er trolig det tiltaket som utløser flest arkeologiske undersøkelser. Det kan koste flere titalls millioner kroner i året bare på et prosjekt. Slike undersøkelser er hjemlet i kulturminnelovens § 9, undersøkelsesplikten, og er derfor pålagt alle tiltakshavere å gjennomføre.

Statens vegvesen og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) startet i 2012 et forsknings- og utviklingsprosjekt «Arkeologi i veien?» (AiV) om bruk av inngrepsfrie avanserte metoder for å registrere arkeologiske kulturminner i veiprosjekter.

– Nå er «ARKEOLOGI I VEIEN?» sluttrapport klar med en klar anbefaling om metodiske endringer. De nyere verktøyene er viktige for å oppfylle undersøkelsesplikten på en så god og effektiv måte som mulig, forteller Ann Kristin Engh, som har vært prosjektleder siden 2020.

Georadar, LIDAR, satellittbilder og flyfoto

Prosjektet har testet ut bruken av geofysiske undersøkelsesmetoder ved flere prosjekter i hele landet, med gode resultater.

Det har vist at høyteknologiske fjernmålingsmetod er som georadar, LIDAR, satellittbilder og flyfoto kan supplere og eventuelt erstatte noen av de tradisjonelle metodene som brukes til registrering av kulturminner i forkant av større veiprosjekter.

Dagens metoder består i hovedsak av overflateregistrering, prøvestikking og flateavdekking (sjakting) med gravemaskin. Sjakting betyr å ta av jordlag i striper på ca. fire meter hver i bredden over et større område. Disse metodene er ressurskrevende, og flere av metodene fører til inngrep i kulturminnene.

Vi kan bruke georadar også på snøføre

– I tillegg har georadar vist seg effektiv også på vinterføre. Resultatene fra de ulike undersøkelsene viser at arkeologiske strukturer kan identifiseres selv under en meter dyp snø. Grunneierne var også positivt innstilt til undersøkelser på vinterstid, og det var enkelt å få grunneiertillatelser. Det betyr at vi kan utvide sesongen for registrering, forteller Ann Kristin Engh.

Effektive planprosesser

Bruk av georadar kan avdekke arkeologiske kulturminner tidlig i prosessen og kan være et verktøy for å prioritere hvilke områder som må undersøkes ytterligere. Geofysiske undersøkelsesmetoder kan registrere større flater, og dermed større helheter av kulturminnene. Dermed kan vi utføre maskinell sjakting mer målrettet og effektivt.

Eksempelvis ble det i delprosjekt 2 for E136 i Møre og Romsdal påvist en rekke hittil ukjente kulturminner, og deres fulle utstrekning kunne bestemmes og avgrenses i større grad enn ved sjakting. Enkelte anlegg som var avdekket tidligere, kunne også registreres i sin helhet. Der det ved sjakting kun var funnet små spor av bosettinger, ble det nå påvist flere hele forhistoriske hus. Resultatet var at kulturminnene kunne registreres med bedre kvalitet.

Inngrepsfrie metoder krever god bestillingskompetanse

Bruk av inngrepsfrie metoder krever imidlertid god bestillingskompetanse, tilgang på utstyr, kjennskap til programvare og tolkningskompetanse og -erfaring.

I tillegg til teknologisk kompetanse innen geofysikk, GIS, laserskanning, databehandling, programvare og digital oppmåling, var og er NIKUs bakenforliggende kulturminnefaglige kompetanse særdeles viktig for å oppnå gode resultater på dette feltet.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur