– Vi ser allerede klimaendringer i Norge som gir økt behov for geoteknisk kunnskap. En økt frekvens og intensitet av nedbør fører til større flom- og skredrisiko. Farer som løsmasseskred, snøskred, steinsprang og ustabile fjellpartier påvirkes alle av klimaet, sier Lars Andresen, administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt, NGI.

Han viser til at nylige hendelser, som skredet i Levanger, viser hvor sårbare samferdselsårene er, og hvor få reelle alternativer som finnes på mange strekninger.

– Forskningssenteret «Transport 2050» er et viktig initiativ for å bringe frem nødvendig ny kunnskap, sier han.

Norges utfordrende geologi og topografi gir en vedvarende risiko for en rekke skredtyper som truer bebyggelse og infrastruktur. Andresen mener tunnel er den beste løsningen for å sikre liv og helse i mange situasjoner, særlig i bratt og skredutsatt terreng som på Vestlandet.

– En tunnel er i seg selv et svært effektivt skredsikringstiltak som gir forutsigbar og trygg fremkommelighet, noe som er kritisk for både beboere og næringsliv. Valget må likevel alltid baseres på en grundig kost-nytte-vurdering, sier Andresen.

En spesiell utfordring er kvikkleireskred, som i senere tiår stadig oftere utløses av menneskelig aktivitet.

– Et problem er at store samferdselsprosjekter ofte er kommer for langt i planleggingen før skredfaren blir fanget opp og vurdert. For å sikre den nasjonale beredskapen må risikoen vurderes mye tidligere, spesielt der vei og bane er samlokalisert og den samlede risikoen er stor, sier han.

Kunstig intelligens

I forebygging og overvåkningen av skredfare er kunstig intelligens et lovende verktøy. AI-modeller kan analysere store mengder geodata, som topografi og sanntidsdata fra sensorer, for å identifisere risikoområder. Men: Teknologien er likevel ikke moden nok for autonome beslutninger, mener Andresen.

– AI sliter med å forutsi de sjeldne, men mest kritiske hendelsene, fordi de forekommer for sjelden i treningsdataene. I dag er AI derfor mest effektivt som et supplement til fageksperter: verktøyet kan identifisere mønstre mennesker kan overse, mens eksperten bruker sin erfaring til å ta den endelige, kritiske beslutningen, sier han.

Gustav Grimstad, professor ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU, peker på at kunstig intelligens og ny teknologi i geoteknisk sammenheng krever et tverrfaglig samarbeid. Han er enig med Andersen i at kunstig intelligens ikke er godt nok utviklet til å forutsi og overvåke for eksempel skredfare.

– Det jobbes med å ta i bruk AI til å identifisere aktiv erosjon og behandle satellittbilder, for eksempel. Andre fagfelt må på banen og jobbe sammen med geoteknikere for å utvikle gode modeller, sier han.

Fortetting

Samferdselsprosjekter blir påvirket av mer ustabilt vær, større temperatursvingninger og kraftigere regn. Det gir behov for økt kunnskap på det geotekniske feltet.

– Klimaendringene gir mer fare for ulike typer skred, det gir mer vann i bekker og mer erosjon. Vi opplever mer varierende vintervær, og det veksler mer mellom frysing og smelting. Mer intenst regn gir økt risiko for skred i fjellet. Samlet sett påvirker klimaendringene både grunnforholdene og skredfaren, sier Grimstad.

– Er klimaendringer en av de største utfordringene når det kommer til samferdselsprosjekter og geoteknikk?

– Klimaendringer er absolutt blant de store utfordringene. Men den kanskje største utfordringen er fortetting. Det byr på økt risiko når man gjør inngrep i tettbebygde områder. Alt er pushet til grensen, og det er et krevende geoteknisk arbeid å sikre at man ikke ødelegger eksisterende infrastruktur. Fortetting medfører ofte også hurtigere avrenning, som gir utfordringer som erosjon, flom og flomskred, sier Grimstad.

Ikke risikofritt

Han mener det er viktig å innhente geoteknisk kompetanse tidlig i samferdselsprosjekter, enten det gjelder områder som skal fortettes eller der det skal bygges nye traseer, veier og tunneler. På den måten kan man få realistiske alternativer som er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme. Og tunneler er ikke alltid det beste alternativet.

– Tunneler er ikke risikofritt. Det kan være vanskelige grunnforhold, innlekkasje og det er større farer ved brann. Tunneler gir store naturinngrep. På den annen side er det lettere å holde veien åpen om vinteren, og man kan lettere sikre forsyningslinjer. Man unngår snøskred og steinsprang, selv om sistnevnte er noe man kan få inni tunneler også.