Av Geir Sogge Johnsen, administrerende direktør i Basal AS. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig ble E6 mellom Lillehammer og Biri stengt etter oversvømmelser. Trafikken måtte ledes over på fylkesveiene.

Enda en påminnelse om hvor sårbart veinettet vårt er når vannet tar andre veier enn vi har planlagt.

Klimaet blir våtere, mens store deler av infrastrukturen er dimensjonert for en annen virkelighet. Vi kjenner problemet. Hvorfor gjør vi ikke mer med det?

Etterslep på over 100 milliarder

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er anslått til rundt 100 milliarder kroner. NAF har beregnet kostnaden til 108 milliarder i 2025-kroner. Da Statens vegvesen kartla forfallet i 2013, var 11 prosent knyttet til drens- og avløpsanlegg.

Innlandet har alene rundt 70 000 stikkrenner under fylkesveiene. I år har fylkeskommunen lyst ut sommerjobber for studenter som skal registrere stikkrenner i Nasjonal vegdatabank.

Det er et viktig arbeid. For hvordan skal vi prioritere forebygging dersom vi ikke vet hvor stikkrennene ligger, hvilken tilstand de er i, og om de har kapasitet til å håndtere vannmengdene som kommer?

Hva koster det å vente?

En stikkrenne som skiftes før den svikter, koster en brøkdel av det det kan koste å reparere en vei som er skylt bort. Likevel bruker vi store summer på beredskap og hastearbeid.

Geir Sogge Johnsen. Foto: Jørn Søderholm/Praktisk Talt AS

Ekstremværet Hans i 2023 ga oss mange eksempler på hvilke ødeleggelser vann på avveie kan forårsake. Vannet finner alltid en vei. Spørsmålet er om vi har lagt til rette for at det tar den riktige.

Å skifte ut en dårlig stikkrenne under planlagte forhold er som regel langt billigere enn å reparere en ødelagt vei. Men forebygging krever penger, kunnskap og langsiktige planer.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har i årevis etterlyst en plan for fylkesveiene og stått i front for økte vedlikeholdsbevilgninger. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkesveiene én milliard kroner ekstra. Det var et viktig løft.

Men i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 videreføres ikke milliarden. Samtidig vokser vedlikeholdsetterslepet.

MEF har derfor bedt Stortinget prioritere fylkesveiene. Det er vanskelig å drive langsiktig forebygging med kortsiktige bevilgninger. En ekstra milliard det ene året som forsvinner det neste er det lite hjelp i.

Gårsdagens dimensjoner møter morgendagens klima

Dagens veinormaler stiller krav om at stikkrenner skal dimensjoneres for 200-års flom, med tillegg for klimaendringer og usikkerhet i beregningene. Det er fornuftige krav. Men mye av det som ligger i bakken i dag ble lagt på 60-, 70- og 80-tallet, lenge før noen snakket om klimapåslag.

Etter Hans gikk fagfolk gjennom bekker og stikkrenner i Ål sentrum. Nesten ingen av punktene de undersøkte, hadde kapasitet til en dimensjonerende flom.

Jeg tror ikke Ål er spesielt uheldig. Jeg tror tvertimot Ål er helt vanlig.

Derfor holder det ikke nødvendigvis å bytte et gammelt rør med et nytt av samme størrelse. Vi må vurdere fremtidige nedbørmengder, avrenning og konsekvensene dersom kapasiteten overskrides.

Og det handler om mer enn størrelsen på røret. Hvordan vannet ledes inn, hvordan innløpet er utformet og hvordan konstruksjonen sikres mot erosjon, har stor betydning for kapasiteten og risikoen for skader. Her finnes det gode, gjennomprøvde løsninger som kan gjøre infrastrukturen mer robust. Utfordringen er å sørge for at de faktisk blir brukt.

Samtidig må vi tenke levetid. En stikkrenne vi legger i bakken i dag, kan fortsatt ligge der når vi nærmer oss år 2130. Da kan vi ikke dimensjonere den bare for vannmengdene vi kjenner i dag.

Den må også tåle trafikkbelastning, tele og krevende grunnforhold. Å grave opp veien på nytt er kostbart, ressurskrevende og til ulempe for trafikantene.

Det billigste valget på innkjøpsdagen er ikke nødvendigvis det beste over tid. Det blir ofte dyrt å bygge billig.

Tre ting vi ber om

For det første: Gjør fylkesveimilliarden varig, og legg til mer. Drenering må få en tydelig plass i fylkeskommunenes langsiktige vedlikeholdsplaner.

For det andre: Skaff en samlet oversikt over stikkrennene, tilstanden og kapasiteten deres. Vi må vite hvor risikoen er størst, slik at pengene brukes der de gjør mest nytte.

For det tredje: Still krav til dimensjonering, kvalitet og levetid når infrastrukturen fornyes. Vi bygger ikke for klimaet vi hadde, men for klimaet vi får.

Det står ikke på kapasiteten til å utføre arbeidet. MEF-bedriftene drifter og vedlikeholder allerede store deler av veinettet. Bransjen har både kompetansen og løsningene, også for å gjennomføre utskiftinger raskere og med mindre ulempe for trafikken.

På konferansen Infraløftet i februar setter vi søkelys på behovet for å ta bedre vare på infrastrukturen vi allerede har.

Vi kan ikke hindre at det regner. Men vi kan gjøre langt mer for å hindre at regnet stenger og ødelegger veiene våre.

Neste Hans kommer. Vi vet bare når, men vi vet ganske godt hvor vannet går hvis rørene ikke tar unna.