Kunnskap om havners betydning

I 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at ­myndighetene mangler en tilstrekkelig oversikt over hvilke havneanlegg som er viktige for ­samfunns­­sikkerheten, og ga karakteren «­kritikkverdig». En helhetlig forståelse av havnenes funksjon er avgjørende for å sikre fremtidens sjøtransport, beredskap og nasjonale sikkerhets­interesser. Den helhetlige forståelsen trenger havnene og kommunene for å ta gode valg i møte med ønsker om byfornyelse og annen alternativ bruk av havnearealer.

Et felles kunnskapsgrunnlag om havner og havners betydning vil bidra til mer kunnskaps­basert forvaltning og beslutninger, og bidra til større grad av datadrevet innsikt.

Havnenettverket – et komplekst og kritisk system

Havnenettverket er både mangfoldig og komplekst. Ei havns plassering og dens funksjoner sier noe om hvor viktig havna er for samfunnet. Tilgang til et stort antall anløpspunkter er vesentlig for et velfungerende næringsliv, og viktig for beredskapen i kritiske situasjoner.

De offentlige trafikkhavnene i Norge eies i hovedsak av kommunene, men organiseringen varierer fra interkommunale havneselskap (IKS), kommunale foretak (KF), kommune­administrasjon, og i noen tilfeller aksjeselskap. Selv om trafikk­havnene er kommunalt eid, drives de som kommunal forretnings­virksomhet og finansierer drift, vedlikehold og investeringer hovedsakelig gjennom avgifter og leieinntekter fra næringslivet. Et offentlig havnetilbud som sikrer tilgang for transportkjøpere uten egne kaier, er avgjørende for næringslivet langs hele kysten. Disse havnene fyller ulike roller: Noen er trafikksentre for gods- og persontransport, andre fungerer som omlastingshavn og knutepunkt for logistikk.

Private havner utgjør et viktig supplement til det offentlige havnetilbudet. Disse eies og drives ofte av industribedrifter som olje og gassaktører, prosessindustri eller havbruk, og er som regel tilpasset virksomhetens egne logistikkbehov. Selv om de primært betjener egen aktivitet, inngår mange private havner som en integrert del av det samlede havnenettverket og bidrar til den totale kapasiteten og robustheten.

Havners rolle for næringslivet og havners rolle for samfunnssikkerheten henger sammen. Havners plassering og betydning for næringsliv og godsframføring, gjør også havna viktig for samfunnssikkerheten. Begge deler fordrer kunnskap om havners betydning lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kystverket som havneetat og kunnskapsetat

Som statlig etat for havner skal Kystverket legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havner (ref. hovedinstruksen fra 1. januar 2026). Gjennom havne- og farvannsloven utøver Kystverket myndighet på vegne av Regjeringen, med formål om å fremme sjøtransport og sikre trygge og bærekraftige rammer for ferdsel i norske farvann.

Havner er et nødvendig ledd i sjøtransportens verdikjede. For å sikre velfungerende havner og gode vilkår for sjøtransporten opp mot andre interesser, må Kystverket ha oppdatert kunnskap om havners betydning langs hele kysten. Kystverket ser hele norskekysten i ­sammenheng når kommunene lager arealplaner, og gir innspill om havnenes betydning i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Dette gjør vi i hovedsak gjennom planmedvirkning. I tillegg vil kunnskap om en havns betydning være viktig for å ivareta maritim sikring og styrke kunnskapsgrunnlaget i utbyggingsprosjekter.

Næringslivet er avhengig av gode havner

Norske havner håndterer om lag 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet, og nær halvparten av innenlands godstransport. For at sjøtransporten skal fungere, må havnene fungere. Næringslivet er avhengig av gode havner, gode havnefasiliteter og en infrastruktur som sikrer effektiv og trygg sjøtransport. Havner sikrer både godshåndtering og persontransport. God kunnskap om havners betydning betyr bedre og mer treffsikker ivaretakelse av havner i planprosesser, og mer kunnskapsbaserte beslutninger. Det betyr også større gjennomslagskraft i møte med andre som ønsker de samme arealene.

Havnenes rolle i nasjonal sikkerhet

Havnene er en port inn til landet vårt for utenriks­handelen og godstransporten, og har også stor betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Noen havner er viktige for Norges forsynings­sikkerhet, særlig når det gjelder matvareforsyning. I tillegg spiller havnene en sentral rolle for Forsvaret og for våre allierte i NATO, spesielt etter utvidelsen med Finland og Sverige, under øvelser eller faktiske hendelser med landsetting av styrker og utstyr. I slike situasjoner vil kunnskap om sårbarheter, havnefasiliteter og redundans være avgjørende både for å kunne legge gode planer, og for å kunne gi anbefalinger når planene må endres.

Fra fragmenterte data til samlet innsikt

Kystverket arbeider systematisk med å samle, strukturere og videreutvikle ­kunnskapsgrunnlaget om norske havner. Målet er å gi bedre beslutnings­grunnlag for myndigheter, ­havneaktører og andre som er avhengige av maritime ­transportløsninger og dermed styrke vår evne til å løse samfunnsoppdraget.

Innsikten bygges på en kombinasjon av egne data, som AIS og SafeSeaNet, åpne data fra etater som Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Kartverket, samt kommersielle kilder som skips­­registre. Sammen gir disse kildene et langt rikere bilde enn noen av dem kan gi alene.

Kystverket har også de siste årene styrket utvikling- og analysekapasiteten i etaten. Ved strategiske ansettelser og samarbeid på tvers, er det bygget opp intern kompetanse på modellutvikling og programmering.

Databricks (en «unified analytics platform» som samler databehandling, analyse og maskinlæring i én felles plattform, tilgjengelig på flere skytjenester) er tatt i bruk som en sentral analyseplattform for å samle, behandle og modellere store mengder havnedata. Plattformen gjør det mulig å kombinere sanntidsdata fra AIS og SafeSeaNet med historiske og eksterne datakilder i et felles analyse- og datamiljø. Dette forenkler samarbeidet på tvers av fagmiljøer, sikrer sporbarhet i databehandling og muliggjør mer avansert innsikt gjennom maskinlæring og skalerbar databehandling.

Datakilder, pålitelighet og tilgang

Gode beslutninger forutsetter gode data. Kvaliteten på beslutninger påvirkes direkte av kvaliteten på datagrunnlaget. Derfor er det viktig å sikre pålitelighet, gode rutiner for datainnhenting, og rammer for tilgang og bruk. Et sterkt og digitalt kunnskapsgrunnlag muliggjør datadrevet innsikt hos både Kystverket og andre beslutningstakere. Vi skal ikke bare forstå enkeltstående havner, men den samlede infrastrukturen som understøtter norsk sjøtransport. Et fundament for et oppdatert kunnskapsgrunnlag er klare rutiner for oppdatering og sentral dokumentasjon og ingen avhengighet til enkeltpersoner for innhenting.

Balansen mellom åpenhet og sikkerhet

Som statlig etat har Kystverket en grunnleggende forpliktelse til åpenhet. Vi skal dele kunnskap med offentligheten og gi næringslivet informasjonen de trenger for å etablere seg og utvikle seg i markedet. Utgangspunktet vårt er derfor at data skal lages for åpne løsninger og deles fritt slik vi i mange år har gjort gjennom Kystdatahuset, der næringsliv, studenter og privatpersoner har fri tilgang til våre datasett.

Samtidig kan data få ny verdi når de kobles sammen fra ulike kilder. Kystverket må derfor forvalte data på en måte som både ivaretar samfunnsnytten og beskytter sensitiv informasjon som, enten i seg selv eller kombinert med annen informasjon, kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Avslutning

Norges havner utgjør en kritisk del av vår transport­infrastruktur, våre verdikjeder og vår nasjonale beredskap. For å møte dagens og morgendagens utfordringer må vi gå fra fragmentert informasjon til felles datadrevet innsikt.

Gjennom systematisk kunnskapsbygging, bedre datatilgang og tydelig forvaltning av samfunnsoppdraget, styrker Kystverket sin rolle som både havneetat og kunnskapsetat til beste for næringsliv, sikkerhet og effektiv sjøtransport langs hele kysten.