Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim / COWI
Emner
Publisert
25.10.2021

MOVAR og COWI går foran i bransjen med klimavennlig avløpsrensing

Ved hjelp av livssyklusanalyser (LCA-analyser) går COWI og MOVAR IKS igjennom 15 ulike alternativer til renseteknologi på nye Fuglevik renseanlegg. Hensikten er å finne den som har færrest klima- og miljøkonsekvenser.

Ombyggingen av MOVARs Renseanlegg i Fuglevik skal dimensjoneres for å behandle avløpsvann fra ca. 84 000 personer i et interkommunalt samarbeid mellom Moss, Våler, Råde og Vestby.

Ifølge Miljødirektoratet finnes det over 2860 renseanlegg med innrapporterte utslippstall i Norge.

– Svært mange av disse oppfyller ikke dagens rensekrav, samtidig som offentlige myndigheter stadig kommer med nye avløpskrav. Hvis vi klarer å være i forkant av nye avløpskrav når vi nå bygger om, vil vi være på god vei til å oppfylle MOVARs visjon om fremtidsrettede løsninger i miljøets og samfunnets tjeneste, sier sivilingeniør og prosjektleder Hans Jørgen Halvorsen i MOVAR.

Det nåværende renseanlegget på Fuglevik renser årlig ca. 5 millioner m³ med vann, og MOVAR vil at det nye anlegget skal gjøre dette på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Halvorsen understreker viktigheten av å se på den totale bærekraften gjennom anleggets levetid.

– Arbeidet med LCA-analyser har vist oss at de største klima- og miljøbelastningene våre over tid skyldes driften av renseprosessene, og ikke nødvendigvis byggingen av det nye anlegget. Strenge miljøkrav til byggeprosessen gir totalt sett en liten effekt, om vi velger en lite bærekraftig renseprosess. Ved hjelp av disse LCA-analysene, har vi nå et godt grunnlag for å gjøre bærekraftige valg basert på miljø, samfunn og økonomi.

Inn kommer miljørådgiver Heidi Snemyr fra COWI som skal undersøke alt av hva som kommer inn og hva som kommer ut av anlegget; enten det er materialer, kjemikalier, energi eller avfall.

Foto: COWI

– I en renseprosess bruker vi mange ulike kjemikalier og materialer. Hvor kommer alle disse fra? Er de produsert på kullkraft eller ren energi? Er utslipp av kjemikaliene skadelig for natur og vann ved å for eksempel å bidra til forsuring? Hvor i renseprosessen oppstår de største utslippene? Spør Snemyr.

Dette er noen av spørsmålene man får svar på ved hjelp av en LCA-analyse, som brukes til å vurdere et material eller prosess sin påvirkning på ulike miljøindikatorer over et livsløp. Vurdering av miljøpåvirkningen i et prosjekt anser hun som vel så viktig som økonomiske og sosiale faktorer.

– I prosjektet ser vi bærekraft i et helhetlig perspektiv hvor vi hensyntar økonomi, miljø og samfunn. Vi har valgt ut seks av FNs bærekraftsmål som er relevante for prosjektet. Så er det listet opp flere kriterier som skal vurderes ved valg av renseteknologi, som blant annet kostnader, innovasjonsgrad, energiforbruk, kjemikalieforbruk, klimafotavtrykk og ressursgjenvinning. Hvert av kriteriene har sin egen vektingsscore, og den foretrukne teknologien er da den med høyest total score, fortsetter hun.

Fokus på økt ressursgjenvinning

Fosfor er et grunnstoff og en global mangelvare som kan gjenvinnes fra slammet som oppstår ved rensing av avløpsvann. Stoffet er blant annet en viktig bestanddel i gjødsel i landbruket. I tillegg kan slammet benyttes til å produsere biogass som kan brukes internt i renseanlegget og dermed redusere strømforbruket.

Illustrasjon: COWI

Varme, elektrisitet, nitrogen og biokull er andre ressurser et renseanlegg kan produsere. MOVAR har besluttet å være en aktiv bidragsyter til sirkulær økonomi. De renseprosessene som muliggjør gjenvinning av ressurser tillegges derfor ekstra vekt.

– Vi i MOVAR skal levere bærekraftige løsninger og samfunnsansvarlig forretningsdrift. Dette anlegget er vår største investering noensinne. Da må vi sikre oss at dette blir ivaretatt på en profesjonell måte, sier Hans Jørgen Halvorsen.

Vrient datagrunnlag

Livssyklusanalyser kommer ikke uten utfordringer. Det å spore materialer og hente ut riktige data, kan vise seg å være en vanskelig oppgave.

– Generelt er det utfordrende å få tak i gode data. Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på datagrunnlaget og selv om det er mulig å beregne hva som går inn og ut av et renseanlegg, bruker et renseanlegg en del stoffer med en produksjonskjede som nødvendigvis ikke er så godt dokumentert. I byggeprosjekter er EPDer (Environment Product Declaration) blitt et godt brukt verktøy for å vurdere miljøkonsekvenser, mens med kjemikalier er dette fortsatt lite dokumentert, sier Heidi Snemyr.

Dermed kan leddene i produksjonskjeden være vriene å spore.

Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim / COWI

– Ved valg av datapunkter i analysen må mange vurderinger tas. Det kan være om uttaket av ulike mineraler er i Kina eller Brasil, og om produksjonen er i Tyskland eller Russland, osv. Det kan være vanskelig å dokumentere alle leddene tilstrekkelig.

Aha-opplevelse

Heidi forteller om en bransje i endring der mange av den eldre garden av VA-ingeniører har fått noen nye opplevelser i løpet av prosessen.

– Det er mange som har jobbet på denne typen renseanlegg i mange år, og får nå en aha-opplevelse når de ser miljøpåvirkningen renseprosessene har, og som da kanskje blir motivert til å bruke erfaringen sin til videre innovasjon. Landbruk og vannforbruk er for eksempel også elementer vi tar inn, som ikke bare sier noe om globale utslipp, men også om lokale forhold der hvor for eksempel råmaterialer blir hentet ut. Det finnes også etiske dimensjoner jeg gjerne skulle ha sett at vi hadde hatt med og kunne vekte generelt i våre prosjekter, som arbeidsforholdene til de ansatte som jobber i land vi vet ofte har dårlige arbeidsvilkår. Det vurderes foreløpig ikke, sier Snemyr.

Fakta om LCA-analyser:
  • En livssyklusanalyse er en metode for å skape et helhetsbilde av den totale miljøpåvirkning av et produkt fra råvareutvinning til produksjon, distribusjon og avfallshåndtering.
  • Inneholder kartlegging, klassifisering, karakterisering og forbedring av et produkt.
  • Brukes som grunnlag for å lage miljødeklarasjoner til produkter, eller EPDer (Environmental Product Declaration)
  • Det finnes ulike standarder for hvordan analysene gjennomføres, for eksempel ved ISO 14040.
  • De første LCA-analysene dateres til sent 1960-tall og var begrenset til energianalyser.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur