Teknologiutviklingen har bidratt til å gjøre transporthverdagen til folk bedre, enklere og tryggere. Gjennom forskning og innovasjon vil regjeringen legge til rette for at fremtidens teknologi blir virkelighet.

– Selvkjørende og utslippsfrie biler, intelligente transportsystemer og hydrogenferjer er eksempler på teknologi som kan gi nye muligheter for en mer effektiv, sikker og miljøvennlig transport, sier Hareide.

For første seksårsperiode prioriteres 720 millioner kroner til ordninger som legger til rette for forskning og innovasjon, 450 millioner kroner til utviklingen av fossilfrie anleggsplasser og 10,5 milliarder kroner til innføringen av et moderne signalsystem for jernbanen. I tillegg legges det opp til ambisiøse teknologisatsinger hos transportetatene og selskapene. De skal ta i bruk nye teknologiske løsninger for å løse utfordringer til det beste for både reisende og godset som skal fram.

Forskning og innovasjon

Regjeringen vil følge opp strategiprosessen Transport21 og trappe opp satsingen på sektorovergripende forskning og innovasjon. Det settes av en ramme på 120 millioner kroner årlig til dette formålet. Det er en dobling i forhold til den NTP-relaterte forskningsbevilgningen i 2021.

– Norge kan bli en teknologivinner hvis vi jobber målrettet for løse transportpolitiske utfordringer ved å se mulighetene som ligger i ny teknologi og innovasjon. Det ligger også muligheter for at det kan bidra til at det skapes nye arbeidsplasser og verdiskaping ved å være offensive i det teknologiske skiftet, sier Hareide.

Ordningen Pilot-T ble lansert ved forrige transportplan og er en av flere ordninger som følges opp i ny Nasjonal transportplan. Ordningen har levert pilotprosjekter innenfor et bredt felt.

Regelverk skal ikke hemme teknologiutvikling

Regjeringen vil sikre at regelverk er oppdatert slik at ikke det blir en barriere for innovasjon.

– Vi ønsker et regelverk som lar Norge være tidlig ute med trygg utprøving og bruk av teknologi som bidrar til mobilitet og som kan gjøre hverdagen til folk bedre. Selvkjørende busser og droner som leverer varer er eksempler på at vi går spennende tider i møte, sier Hareide.

Mindre forsinkelser for toget

Regjeringen følger opp innføringen av ERTMS, et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal installeres på hele jernbanenettet i Norge fram til midten av 2030-tallet.

– Mange av oss har opplevd å stå på perrongen og vente på et tog som har blitt forsinket som følge av signalfeil. Vi har ambisjoner om å redusere antall forsinkelser og gi bedre og raskere informasjon til reisende, sier Hareide.

Det er prioritert 10,5 milliarder til innføringen av det digitale signalsystemet ERTMS i første seksårsperiode. For planperioden skal om lag 20 milliarder kroner prioriteres til ERTMS.

I tillegg legges det opp til at:

• Godstransporten effektiviseres gjennom automatisering, særlig gjelder dette for godsterminalene.
• Ny batteriteknologien åpner for å bytte ut gamle dieseltog, der hvor jernbanen ikke er elektrifisert.
• Mulighetene for å samle inn og dele store mengder reisedata utforskes i perioden, med en ambisjon om bedre og tettere tverrsektorielt samarbeid og deling av data

Utviklingen av pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser

Regjeringen ønsker å legge til rette for at utbyggingen av infrastruktur blir mest mulig fossilfri innen 2025. I dag kan klimavennlige anleggsmaskiner koste om lag tre ganger så mye som en dieseldreven maskin. Regjeringen følger derfor opp tiltak i handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser.

– Det skjer mye spennende innenfor for anleggsbransjen. Nå vil regjeringen, med transportvirksomhetene i spissen, få fart på omstillingen ved å gjøre anleggsarbeidet i transportsektoren mest mulig fossilfritt. Derfor prioriterer vi 75 millioner kroner per år til å sette i gang pilotprosjekter, sier Hareide.

Til sammen blir det 450 millioner for første seksårsperiode. Pilotprosjektene skal blant annet bidra til å stimulere teknologiutvikling og teste ut hvordan man kan legge til rette for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.