Claus K. Larsen i Statens Vegvesen tar gjerne en prat med Samferdsel & Infrastruktur om tunnelsikkerhet. Men gjør det samtidig klart at dette er et tema som har mange fasetter i seg: En ting er brannsikkerheten, noe ganske annet er selve den fysiske sikringen av fjellene tunnelene går gjennom. Og betongsikkerhet i de tilfellene der dette er aktuelt. Sikkerheten i norske tunneler er dog en av de beste i Europa, kan han slå fast.

Hendelser

– La oss dele dette opp litt i forskjellige grupper, slik at det blir litt enklere å forholde seg til: Når det gjelder hendelser i tunneler, for eksempel at kjøretøy tar fyr, hadde vi jo noen stygge tilfeller for en del år tilbake, blant annet i Oslofjordtunnelen. Men vi har et svært godt samarbeide med nødetatene landet rundt, og blant annet det har ført til at vi aldri har opplevd at noen har omkommet som følge av en brann.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Har det faktisk aldri skjedd?

– Nei, ikke at det er brannen i seg selv som har vært årsaken til dødsfallet. Vi har riktig nok hatt dødsulykker inne i tunneler der det har tatt fyr i kjøretøyet etterpå. Men det er ingen eksempler på at det er brannen i seg selv som har vært dødelig.

Fysisk sikkerhet

– Hva kan man gjøre for å sikre tunneler rent fysisk?

– For å gjøre tunneler så sikre som mulig sett i et perspektiv av selve fjellet, handler det om å gjøre fjellet rundt tunnelene så stabilt som mulig.

– Sikkert som fjell, er altså ikke noen enhetlig størrelse?

– Nei, det skal være både sikkert og visst. Derfor må vi sikre berget med ulike tiltak: Bergbolting, sprøytebetong med stålfiber og eventuelt tyngre sikring med sprøytebetongbuer eller betong-utstøping.

– Det har ikke akkurat vært tilfellet i tidligere tider? For eksempel var det jo et tak i en tunnel som falt ned?

– Ja, det var uhyre problematisk at taket i Hanakleiva-tunnelen falt ned. Etter denne hendelsen ble bergsikringen i tunnelene gjennomgått med omfattende inspeksjoner og i flere tilfeller utbedring og forsterking av eksisterende bergsikring. I tillegg kom jo EU-direktivet som handler om brann i kjøretøy: Den oppgraderingen av tunneler vi holder på med nå, er knyttet til dette direktivet, og krav til tunnelsikkerhet i forbindelse med brann i kjøretøy.

– Dessuten foretar vi jevnlige inspeksjoner. Disse er delt i to kategorier: Det er inspeksjoner av tunnelkonstruksjonen inkludert geologi og bergsikring – disse har en hovedinspeksjon hvert 5. år. Så er det periodiske inspeksjoner av tunnelen for å følge opp tunnelsikkerhet minimum hvert 6. år for de tunneler som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften.

Sikre i 100 år

– Så du mener at norske tunneler er sikre på alle måter?

– Ja, det mener jeg at det er grunnlag for å si. Vi sikrer nå alle tunneler slik at de skal kunne være sikre i 100 år fra de står ferdig, og altså ekstra kontroller hvert 5. år. Samlet sett mener jeg derfor at vi må kunne si at tunneler i dag er svært sikre.

– Hva er det siste og «hotteste» på denne fronten akkurat nå?

– Vi arbeider med sikkerhet på flere fronter, og er opptatt av å ta i bruk moderne teknologi for å sikre tunneler og folks ferdsel der enda sikrere. Et av prosjektene vi jobber med nå, er å installere nytt utstyr i tunneler slik at folk enklere skal kunne finne fram til nødutganger dersom det skulle bli behov for det. Både når det gjelder brann og ulykker kan det være om å gjøre å komme seg til nødutgangene så raskt som mulig. Dette utstyret vil hjelpe folk til det – gjennom en langt større visuell synliggjøring enn det man har hatt tidligere når det gjelder nødutganger. I tillegg er det lydvarsling for å lede folk i riktig retning for rømning.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Det har også vært mye snakk om oppgradering av tunneler?

– Ja, det er vi i full gang med. Faktisk skal vi bruke hele 20 milliarder kroner til å oppgradere tunneler over en del år. Dette er en sterk satsing, og det vil komme til å gjøre mye for sikkerheten i norske tunneler. Når det er sagt, er det klart at en del av disse pengene vil gå med til å avvikle trafikken rundt anleggsområdene. For dette må gjøres døgnet rundt, og det er ikke alltid man kan automatisere det. Så det ville være en overdrivelse å si at absolutt alle disse pengene blir brukt til konkrete oppgraderingstiltak, men likevel er det riktig å si at det blir investert i formålet. Det er mange sider av det arbeidet som skal gjøres som er ganske ressurskrevende, sier han til slutt.