Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Norges tunneler er blant de sikreste Foto: Erik Burås / Studio B13

Emner
Tunnelsikkerhet


Tekst
Jørn Wad

Publisert
02.September.2019

Norges tunneler er blant de sikreste

– Tunnelene vi har i Norge er blant de sikreste i Europa. Men EU-direktiver har også bidratt til at vi har sikret enkelte sider ved dem mer enn vi ellers kanskje ville ha gjort. Likevel er vi glade for å kunne si at ingen har omkommet i en tunnelbrann i Norge.

Claus K. Larsen i Statens Vegvesen tar gjerne en prat med Samferdsel & Infrastruktur om tunnelsikkerhet. Men gjør det samtidig klart at dette er et tema som har mange fasetter i seg: En ting er brannsikkerheten, noe ganske annet er selve den fysiske sikringen av fjellene tunnelene går gjennom. Og betongsikkerhet i de tilfellene der dette er aktuelt. Sikkerheten i norske tunneler er dog en av de beste i Europa, kan han slå fast.

Hendelser

– La oss dele dette opp litt i forskjellige grupper, slik at det blir litt enklere å forholde seg til: Når det gjelder hendelser i tunneler, for eksempel at kjøretøy tar fyr, hadde vi jo noen stygge tilfeller for en del år tilbake, blant annet i Oslofjordtunnelen. Men vi har et svært godt samarbeide med nødetatene landet rundt, og blant annet det har ført til at vi aldri har opplevd at noen har omkommet som følge av en brann.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Har det faktisk aldri skjedd?

– Nei, ikke at det er brannen i seg selv som har vært årsaken til dødsfallet. Vi har riktig nok hatt dødsulykker inne i tunneler der det har tatt fyr i kjøretøyet etterpå. Men det er ingen eksempler på at det er brannen i seg selv som har vært dødelig.

Fysisk sikkerhet

– Hva kan man gjøre for å sikre tunneler rent fysisk?

– For å gjøre tunneler så sikre som mulig sett i et perspektiv av selve fjellet, handler det om å gjøre fjellet rundt tunnelene så stabilt som mulig.

– Sikkert som fjell, er altså ikke noen enhetlig størrelse?

– Nei, det skal være både sikkert og visst. Derfor må vi sikre berget med ulike tiltak: Bergbolting, sprøytebetong med stålfiber og eventuelt tyngre sikring med sprøytebetongbuer eller betong-utstøping.

– Det har ikke akkurat vært tilfellet i tidligere tider? For eksempel var det jo et tak i en tunnel som falt ned?

– Ja, det var uhyre problematisk at taket i Hanakleiva-tunnelen falt ned. Etter denne hendelsen ble bergsikringen i tunnelene gjennomgått med omfattende inspeksjoner og i flere tilfeller utbedring og forsterking av eksisterende bergsikring. I tillegg kom jo EU-direktivet som handler om brann i kjøretøy: Den oppgraderingen av tunneler vi holder på med nå, er knyttet til dette direktivet, og krav til tunnelsikkerhet i forbindelse med brann i kjøretøy.

– Dessuten foretar vi jevnlige inspeksjoner. Disse er delt i to kategorier: Det er inspeksjoner av tunnelkonstruksjonen inkludert geologi og bergsikring – disse har en hovedinspeksjon hvert 5. år. Så er det periodiske inspeksjoner av tunnelen for å følge opp tunnelsikkerhet minimum hvert 6. år for de tunneler som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften.

Sikre i 100 år

– Så du mener at norske tunneler er sikre på alle måter?

– Ja, det mener jeg at det er grunnlag for å si. Vi sikrer nå alle tunneler slik at de skal kunne være sikre i 100 år fra de står ferdig, og altså ekstra kontroller hvert 5. år. Samlet sett mener jeg derfor at vi må kunne si at tunneler i dag er svært sikre.

– Hva er det siste og «hotteste» på denne fronten akkurat nå?

– Vi arbeider med sikkerhet på flere fronter, og er opptatt av å ta i bruk moderne teknologi for å sikre tunneler og folks ferdsel der enda sikrere. Et av prosjektene vi jobber med nå, er å installere nytt utstyr i tunneler slik at folk enklere skal kunne finne fram til nødutganger dersom det skulle bli behov for det. Både når det gjelder brann og ulykker kan det være om å gjøre å komme seg til nødutgangene så raskt som mulig. Dette utstyret vil hjelpe folk til det – gjennom en langt større visuell synliggjøring enn det man har hatt tidligere når det gjelder nødutganger. I tillegg er det lydvarsling for å lede folk i riktig retning for rømning.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Det har også vært mye snakk om oppgradering av tunneler?

– Ja, det er vi i full gang med. Faktisk skal vi bruke hele 20 milliarder kroner til å oppgradere tunneler over en del år. Dette er en sterk satsing, og det vil komme til å gjøre mye for sikkerheten i norske tunneler. Når det er sagt, er det klart at en del av disse pengene vil gå med til å avvikle trafikken rundt anleggsområdene. For dette må gjøres døgnet rundt, og det er ikke alltid man kan automatisere det. Så det ville være en overdrivelse å si at absolutt alle disse pengene blir brukt til konkrete oppgraderingstiltak, men likevel er det riktig å si at det blir investert i formålet. Det er mange sider av det arbeidet som skal gjøres som er ganske ressurskrevende, sier han til slutt.

Les Også

Skal utføre tunnelsikringsarbeid på Lovön i Stockholm

Veidekke har fått i oppdrag av det svenske Trafikverket å utføre sikringsarbeid over og under bakken på to tunnelentrepriser på Lovön i Stockholm. Entreprisene inngår i veiprosjektet Förbifart Stockholm, og oppdraget gjelder for en avgrenset tidsperiode. Sikringsentreprisen er basert på løpende regning med beregnet volum ca. SEK 100 millioner.

Les Også

Undersøkelse av sikkerheten i tre tunneler

Vegtilsynet inspiserte Frogntunnelen, Øyertunnelen og Røstetunnelen som ledd i tre tilsynssaker mot Statens vegvesen, Region øst. Det ble funnet avvik i alle tunnelene. Tilsynssaken viste at det i alle tunnelene var mangler både ved sikkerhetsutrustnin…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.