Planmaterialet som tilgjengeliggjøres er foreløpig og skal bearbeides videre før Nye Veier oversender det endelige planmaterialet høsten 2023. Deretter skal det behandles administrativt og politisk i Ringsaker og Gjøvik kommuner.

Prosjektet er forbedret

– Det siste året har Nye Veier arbeidet med å optimalisere alternativene for ny E6 Moelv–Roterud. Arbeidet har vært nyttig og vi har oppnådd effektene vi håpet på da vi varslet ny oppstart av reguleringsplanarbeidet i 2022. Vi har funnet gode løsninger for å redusere belastningene på natur, miljø og klima, også når det gjelder den nye Mjøsbrua, sier Jarle Kristian Tangen, prosjektutviklingssjef i Nye Veier.

Nye Veier har fått innvilget søknad til Vegdirektoratet om å kunne planlegge for fartsgrense 100 km/t.

Alternativ 1 og 2: I Biri er det planlagt for videreutvikling av eksisterende kryss mot E6. Denne løsningen reduserer arealbeslaget av store næringsområder sentralt i Biri, og hensyntar på den måten de eksisterende lokale næringsinteressene. Retning nord. Illustrasjon: Nye Veier

– Det at vi kan planlegge for 100 km/t har vært en viktig forutsetning for de endelige anbefalingene for ny E6 Moelv–Roterud. Ved å planlegge for 100 km/t kan man gjenbruke vesentlig mer av dagens vei på strekningen, sier Tangen.

To alternativer

I Biri er det planlagt for videreutvikling av eksisterende kryss mot E6. Dette reduserer arealbeslaget av store næringsområder, og tar hensyn til lokale næringsinteresser som eksisterer i dag. På Ringsakersiden er det i alternativ 1 foreslått et kulvertlokk over E6. Her kan det utvikles et friområde med forbindelser både til Mjøsa og til Moelv sentrum.

Alternativ 1 og 2 reduserer prosjektets klimagassutslipp med henholdsvis 24 prosent og 26 prosent sammenlignet med kommunedelplanen. Ingen av de to alternativene fører til inngrep i vernede naturområder. Den planlagte veien er dessuten trukket på land i Paradisvika i Biri. Dette gjør det mulig å unngå inngrep i gruntvannsområdet som er viktig for fugl og fisk, og som regnes som et supplement til Svennesvollene naturreservat.

Mjøsbrua

Det er det mer enn halvering av klimagassutslipp for selve kryssingen av Mjøsa. Det inkluderer både redusert utslipp for bygging av en mindre omfangsrik bru, og at dagens Mjøsbru beholdes.

– Ved å trekke veien lengre inn på land, reduseres utfyllingen av Mjøsa med 85 prosent sammenlignet med kommunedelplanen. Denne løsningen reduserer behovet for å transportere masser inn og ut av anleggsområdet og mindre mengder muddermasser må håndteres og lagres. Den foreslåtte løsningen fører imidlertid til at veien beslaglegger noe mer dyrket jord sammenlignet med kommunedelplanen, sier Tangen.