Foto: SINTEF / Remy Eik Nikolaisen
Tekst
Lars Holm
Publisert
20.08.2020

Ny teknologi endrer kjøreadferd

Tett biltrafikk i byene våre påvirker og utfordrer samfunnets effektivitet, sikkerhet og miljø. I GeoSUM tas geofencing og C-ITS i bruk for å utvikle nye virkemidler for å møte disse utfordringene. Samarbeid mellom offentlige og private aktører står sentralt i utviklingen av virkemidlene.

GeoSUM er en forkortelse for «Geofencing for Smart Urban Mobilitet», der sjåfører belønnes for å ta hensyn til folk og miljø i trafikken. Et digitalt system varsler test-sjåførene når de kjører nær en skole eller i folketette områder. GeoSUM er et forskningsprosjekt i regi av Statens Vegvesen og samarbeidspartnerne SINTEF, Q-Free, Volvo og NTNU.

– Vi ønsker å se på dette med regulering av trafikk i byer med soner der det er ønskelig med lave utslipp og hastighetsbegrensning, sier Mats Bjerke, Forsknings- og utviklingsingeniør i Q-Free.

– Målet er å demonstrere et konsept for å håndheve soner og informere bilister. Sonene er laget digitalt hos vegvesenet, vi abonnerte på informasjonen og puttet den inn i bilen til folk.

Informasjon gir adferdsendring

I forsøket som foregikk over åtte uker deltok 60 biler med 80 sjåfører. Kun ladbare hybridbiler deltok. Alle bilene fikk installert en mobil med egenutviklet app, og en enhet som ble koblet til bilens diagnoseport. Når sjåføren startet bilen ble appen startet samtidig.

– Et viktig moment var å måle adferdsendring, forklarer Bjerke.

– Forsøksperioden ble delt i to uker uten pris- og soneinformasjon, deretter 6 uker der sjåførene fikk informasjon mens de kjørte. Det man så var at mange ble flinkere til å gå over til batteridrivlinje. De som kjørte utenfor bysoner brukte mer bensin. Under forsøket registrerte vi økt kjøring med strøm, og denne økningen skjedde innover i sonene der dette var ønsket. I løpet av høsten 2019 logget vi 37 millioner datapunkter, disse ble anonymisert slik at vi under analysene ikke vet hvem som er hvem, bare trafikkdata er interessant.

Geofencing muliggjør differensering

Prosjektet inneholder en komponent for ladbare hybridbilder der en overvåker om det kjøres på batteri eller bensin, og dermed kan sjåføren spare penger på batterikjøring i aktuelle soner. Hver deltaker fikk en pott på 1000 kroner, og av dette ble det trukket penger ved uønsket kjøreadferd, mens ved ønsket adferd ble det ikke trukket penger, tilbakemeldinger fra systemet stimulerte til ønsket atferd. Sjåførene fikk deretter utbetalt saldoen på sin pott ved forsøkets slutt.

– Sonene er definert i en database i Nasjonal Vegdatabank hos Statens Vegvesen, sier Bjerke.

– I Oslo tok vi i bruk grensene i det nåværende bomsystemet, som utgjør henholdsvis Ring 1, 2 og 3. Vi opererte med forskjellige takster for de tre sonene. Jo nærmere rådhuset en kjørte, jo dyrere var det å kjøre med bensindrivlinje.

– Trondheim har ingen definerte ringer, så der definerte vi en egen sone for midtbyen og ellers bomsonene utenfor sentrum. Vi brukte ingen bomstasjoner, men definerte en kilometertakst som ble høyere jo mer sentralt en kjørte.

Hjelpemidler for fremtidens selvkjørende bil

Målet med prosjektet er også å definere hvordan fremtidige C-ITS-løsninger og Geofence-soner kan implementeres i trafikken. Stadig flere nybiler får informasjonssystemer installert. Biler og førere får ITS - informasjon rett inn i bilen, som vil gi varsel om lokale trafikkforhold, ulykker og lignende.

– Selvkjørende biler er basert på kameraer og bevegelsessensorer. Men kameratolkning kan ikke alene være fremtidens analyseverktøy fordi det vil være for enkelt å manipulere eksternt. Tåke, regn og slaps kan også være forstyrrende element.

– C-ITS og Geofencing kan imidlertid overstyre all lokal skilting og dermed bestemme bilens adferd. Med slike virkemidler settes sikkerhet i høysetet, avslutter Bjerke.

Fakta:

C-ITS

Mens intelligente trafikksystemer (ITS) fokuserer på å gi informasjon til digitale informasjonssystemer plassert i kjøretøy eller informasjonsskilt ved vegen, så fokuserer kooperative intelligente trafikksystemer (C-ITS) på kommunikasjonen mellom disse systemene. Kommunikasjonen kan skje mellom kjøretøy, mellom kjøretøy og infrastruktur eller mellom kjøretøy og andre vegbrukere som gående og syklister. C-ITS utgjør arkitektur og teknisk plattform for fremtidens ITS-tjenester og gir rammeverket for alle nye ITS-implementeringer.

Geofencing

Er en teknologi hvor en geografisk sone defineres på et digitalt kart. I denne sammenhengen er geofencing anvendt for å definere kontrollerte områder med tilknyttede betingelser og restriksjoner som overføres til C-ITS-utstyrte kjøretøy som nærmer seg sonen. Når kjøretøyet befinner seg i sonen gis føreren informasjon og retningslinjer for kjøring, eller kjøretøyet kan handle i overensstemmelse med betingelsene.

(Kilde: Q-Free)

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur