Illustrasjon: Plan Arkitekter AS
Emner
Tekst
Lars Holm
Publisert
08.01.2021

Nydalsbrua løser viktig floke

Prosjektet Sluppen – Stavne utgjør en viktig del av Trondheims fremtidige veginfrastruktur. Nydalsbrua blir ei spektakulær skråstagbru som løfter området. Korkene i trondheimsrushtrafikken vil bli kraftig redusert.

Trondheim Sentrum er innrammet av Nidelva som kommer rennende fra sørøst og tar en stor bue vestover før den renner ut i Trondheimsfjorden i østlig retning. Langs elva går riksveg 706 i en ringveg rundt midtbyen, som en hovedforbindelse rundt byen for lokaltrafikk. Sørenden av denne har i lang tid vært en flaskehals for lokal trafikk i øst - vestlig retning. I rushtiden står man og stanger i kø som snegler seg sakte av gårde, og som får konsekvenser bakover til motorvegene på E6.

Foto: Statens vegvesen

– Det er spesielt den gamle Sluppen bru som er flaskehalsen i denne sammenhengen, sier Almar Aronsen, Prosjektleder for utbyggingen Sluppen - Stavne i Statens Vegvesen.

– Dette utbedrer vi nå i et stort prosjekt der Nydalsbrua erstatter den gamle Sluppenbrua. Prosjektet utføres i regi av Miljøpakken i Trondheim med Statens Vegvesen som utførende, og med Skanska Norge AS som hovedentreprenør. Kontrakten er på 806 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift.

– Dette prosjektet passer godt inn i porteføljen vår ettersom kjernevirksomheten vår er veg og betongbygging, sier Kai Morten Høyem, Prosjektleder i Skanska Norge AS. — Vi har tidligere gjennomført store infrastrukturprosjekt i byen, og har en stamme av folk med lokal tilhørighet som vil bidra til å gjøre Trondheim til en bedre by å bo og ferdes i.

Fremtidens infrastruktur

Sluppen er en bydel i den sørlige delen av Trondheims sentrale områder som hittil har vært preget av industriell virksomhet, og som nå skal videreutvikles til å bli en ny bydel med flere boliger og næringsvirksomhet.

– Dette prosjektet er også en forutsetning for at kommunedelplan for fremtidens Sluppen kan realiseres. Dermed blir dette prosjektet en viktig del av byens fremtidige infrastruktur, påpeker Aronsen.

Omfattende prosjekt

Prosjektet omfatter Nydalsbrua, 1,4 kilometer hovedveg med både sør og nordgående tilknytninger til E6, samt adskilte gang og sykkelveger.

– Nydalsbrua blir en ett-tårns skråstagbru med spenn på 184 meter, sier Aronsen.

– Skråstag innebærer at fra tårnet går kablene på skrå ut og bærer hovedspennet i brua. På baksiden av tårnet er kablene forankret i utsprengt kammer i fjell. Her sprenger vi oss inn slik at det danner rammen for en toløpstunnel opp til Byåsen. Det vi bygger nå må nemlig kunne tilpasses en fremtidig byåstunnel. En gevinst her er at ettersom vi lager ferdig tunnel-innslagene nå, så vil ikke en fremtidig tunneldriving til Byåsen hindre fremtidig trafikk.

Tilpasninger for myke trafikanter

Fra bydelene sør for byen kommer om morgenen en jevn strøm syklister, og disse skal nå få bedrede forhold.

Illustrasjon: Plan Arkitekter AS

– Prosjektet omfatter også store tilpasninger for fotgjengere og syklister, sier Aronsen.

– Elvekorridoren i dette området er en viktig ramme rundt ei nasjonal lakseelv og et flittig brukt turområde. Det viktige er imidlertid at det er mange jobbsyklister på strekningen, som nå får en planskilt løsning. Den gamle sluppenbrua får med dette nytt bruksområde. Dette var opprinnelig en jernbanebru som ble bygd i 1863, og har dermed noe av landets eldste brukar. Disse er fortsatt fullt brukbare, så vi fjerner den gamle konstruksjonen og lager en ny, slik at dette blir en ren gang- og sykkelbru i fremtiden.

Trange forhold medfører stengt veg

Området for utbyggingen er relativt trangt, der ei bratt li oppover åsen i vestlige retning danner en barriere. Oppe i denne lia strekker også Dovrebanen seg sørover. Dette danner visse begrensninger i prosjektets muligheter for eksisterende trafikk.

– Korridoren mellom elva og fjellet er veldig trang, noe som innebærer store fjellskjæringer, sier Aronsen.

– Dette innebærer at vi må stenge for all trafikk nord for dagens sluppenbru i halvannet år. Å holde det åpent her vil rett og slett ikke være mulig i et HMS-perspektiv.

– For oss i Skanska er dette et komplekst prosjekt som gir logistikkutfordringer og som stiller store krav til planlegging og gjennomføring, legger Høyem til. — Vi er også opptatt av å bidra til en god informasjonsflyt til publikum under prosjektgjennomføringen.

Klima- og miljøgevinster

I prosjektplanene har det vært lagt vekt på at prosjektet skal få minst mulig negative konsekvenser for klima- og miljø.

– Entreprenøren Skanska AS har vært flinke til å lage planer for dette i prosjekteringen sin, påpeker Aronsen.

– Skanska vil CEEQUAL-sertifisere prosjektet, noe som ivaretar bærekraftperspektivet fra A til Å, i dette ligger også en tredjepartsverifisering av det vi utfører. Ettersom vi ønsker å sette minst mulig miljøavtrykk så planlegger vi for eksempel å plassere masser fornuftig, noe som medfører mindre transport og dermed medfører en gevinst både miljømessig og for oss i Skanska, avslutter Høyem.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur