Inge Fosselie
Publisert: 11.02.2026 

Nyskapning i asfaltbransjen

Behovet for CO2-kutt har satt fart i utviklingen av nye asfaltløsninger. Dette kan gjøre det mulig å begrense den enorme vedlikeholdsgjelden på hele det skandinaviske veinettet. Verst er det i Norge, der fylkesveiene nå er så dårlige at de ikke lenger kan ta unna dagens trafikk.

Noen steder må massen skiftes ut og hele veien heves. Dette gir samfunnskostnader av svære dimensjoner og øker vedlikeholdsgjelden, fordi det blir enda dyrere å gjøre veien kjørbar igjen. I tillegg koster det samfunnet ekstra med omkjøringer, ulykker, redusert hastighet og vektbegrensning.

Noe av løsningen på problemet kan ligge i asfalten, bokstavelig talt. God asfalt er nødvendig for at veiene skal være kjørbare. Det må asfalteres mye mer enn i dag, og det må produseres mer asfalt. Men produksjon av asfalt har tradisjonelt ført med seg høye utslipp. Dette har skapt et dilemma som nå er i ferd med å forsvinne.

Innovasjon i asfaltbransjen

Asfaltbransjen står for en omfattende innovasjon som skal gjøre asfalten sterkere og samtidig mindre belastende for klimaet. NCC har gjennomført flere CO2-reduserende tiltak i asfaltproduksjonen.

– Vi har flere midler, men nummer én er jo pellets som har lavest utslipp og som vi fyrer med på seks av fabrikkene våre, sier André Waage, administrerende direktør i NCC Industry Norge.

– Med trepellets som energikilde har vi redusert CO2-utslippene med opptil 90 prosent ved asfaltfabrikkene. Hydrogen har vi sett på, men det er en vanskelig og kostbar løsning som ennå ikke er konkurransedyktig nå, legger han til.

Nylig testet NCC ut en helt ny asfalttype der alt fossilt bindemiddel erstattes med treolje, et restprodukt fra skogindustrien. Her ligger det klimagevinster: Oljen kuttes ut, samtidig som det bidrar til at alt trevirke blir benyttet. Skog tar opp CO2 fra atmosfæren, som fanges i trevirket som brukes i den nye asfalttypen. Denne produksjonsmetoden fjerner nesten alt CO2-utslipp og regnes som et gjennombrudd i asfaltbransjen.

Egenskapskontrakter

André Waage ønsker seg flere egenskapskontrakter fordi de gir entreprenøren mulighet til å bestemme hvordan arbeidet skal utføres og hvilke materialer; steintyper og bitumentyper, som gir best resultat. I motsetning til kontrakter der alt er spesifisert.

– Vi kan få maksimal utnyttelse av vår egen kompetanse og kunnskap. Samtidig får vi mulighet til å teste produkter og utvikle nye løsninger. Dette bidrar til å opprettholde og videreutvikle kompetansen hos de ansatte, understreker Waage.

– Vi benytter egenskapskontrakter for å gi entreprenørene større frihet til å velge løsninger som sikrer ønskede egenskaper, bekrefter sjefingeniør Even Sund i Statens vegvesen.

– På entreprenørsiden er det mange som har kompetanse og kapasitet til å delta med så frie tøyler som egenskapskontrakter kan gi. Det er jo viktig å finne den rette balansen mellom ansvar og frihet, legger han til.

Egenskapskontraktene er basert på årskostnad som vekter kvalitet, pris og CO2-utslipp. Lenge var det laveste pris som slo ut, men slik er det ikke lenger.

Even Sund opplyser at Statens vegvesen bruker CO2-vekting som modell for 90 prosent av kontraktene.

– Men i Nord-Norge er konkurransen så dårlig at denne modellen ikke funker, der må vi bruke litt andre virkemidler. Det kan være maksimalt CO2-utslipp og krav om lavtemperaturasfalt. Det beste miljøtiltaket er jo uansett at asfalten varer lengst mulig. Det er selvsagt godt for økonomien også, understreker Sund.

Utfordringer

Økonomien er ikke minst viktig når det gjelder fylkesveier. Her er situasjonen stort sett at en stor andel av disse veiene ikke er dimensjonert for dagens trafikk. Etterslepet, eller vedlikeholdsgjelden som NCC kaller det, blir stadig større. I dag har det norske fylkesveinettet en vedlikeholdsgjeld på rundt svimlende 100 milliarder kroner.

Også her kan egenskapskontrakter være en del av løsningen, fordi de gir bedre og mer bærekraftige veier.

– Poenget med egenskapskontrakter er å finne de beste løsningene. Og ved å velge beste løsning kan vi levere dekker med 8–10 års levetid. Dermed slipper man unna en ekstra reasfaltering, poengterer André Waage.

– Målet må være å stoppe forfallet og redusere gjelden, det er helt utopisk at vi noen gang skal klare å hente inn etterslepet eller betale vedlikeholdsgjelden. Men det bør være mulig å stoppe forfallet og dermed redusere gjelden. Det vil jo være helt fantastisk om vi klarer å stanse den negative utviklingen. Det blir jo på en måte som å låse renten på gjelden, slik at det ikke blir enda verre.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur